Misbrukt som barn. Seksuelle senskader?

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hvordan senskader man kan oppleve ved seksuelt misbruk som barn. Vet dette er et langt innlegg, men setter så utrolig pris på svar.

Hadde et familiemedlem som var fem år eldre enn meg, som pleide å "tvinge" meg med på seksuelle handlinger da jeg var rundt 6/7 år gammel. Jeg husker det var ubehagelig, og at jeg ikke ville møte han lenger etterhvert, og moren min spurte om han pleide å ta på meg. Jeg svarte ja, men bagatelliserte det. Det stoppet etter det. Siden jeg ikke helt forsto hva som foregikk da, så husker jeg ikke konkret hvor lenge, men tror kanskje det pågikk i rundt 2-3 år. Han pleide å si at det var veldig viktig at jeg aldri fortalte dette til noen, og siden han var stor og moden i mine øyne, så trodde jeg på han.

Få år senere (allerede i 10års alderen) begynte jeg å se på porno på internett og ble avhengig av det. Da jeg var 11/12, pleide jeg å ha seksuelle videosamtaler med tilfeldige menn over internett (fordi jeg selv likte det). Jeg likte ikke at de skrudde på kamera, fordi jeg syntes det var ukomfortabelt å se dem runke til meg, og hvertfall ukomfortabelt å se at de var voksne menn. Hadde også seksuelle tanker og fantasier om både venninner, og gutter i klassen da jeg var fylt 11/12. Rundt 13 årsalderen kom selvmordstanker og selvskading, men det orker jeg ikke å gå inn på. 

I senere tid har jeg utsatt meg selv for farlige situasjoner og opplever en god del mer seksuell trakassering enn det venninner har gjort og gjør. Opplevde dermed voldtekt i rundt 17års alderen. Har lest litt om senskader på internett, hvor det står at en effekt kan være å utsette seg i situasjoner med mulighet for gjentagelse. Kjenner meg igjen i dette. 

Nå er jeg 22 år og har aldri klart å forelske meg. Jeg slipper meg heller aldri løs i senga, og har aldri hatt en ordentlig orgasme. De første gangene jeg hadde frivillig sex, pleide jeg å gå på do å gråte etterpå uten å forstå hvorfor, men nå er ikke en negativ følelse etter sex lenger et problem. Det er heller et problem med nærhet, og det å faktisk bry seg om meg selv og personen. Det jeg derimot merker mye av er at jeg føler meg veldig eksponert i senga. Har god selvtillit og liker kroppen min, men føler meg likevel sårbar om jeg skal ri eller suge noen. Dette kan også stamme fra at jeg er litt pornoskada og føler meg utrolig seksualisert dersom jeg skal gå ned på noen eller "ha kontroll" i senga. Føler meg flau og skamfull dersom jeg klarer å "ta litt av" og begynner å nærme meg orgasme.

En annen ting jeg merker er at jeg har sett mye på porno hvor gjerne mange menn voldtar en kvinne (selvfølgelig arrangert pornografi, altså skuespill). Dette er noe som virkelig tenner meg, men aldri noe jeg forteller til noen. Flere vet om mine negative seksuelle erfaringer fra tidligere, men jeg har aldri snakket ordentlig med noen om det. Det er rett og slett fordi jeg føler en utrolig stor skam over å snakke om det, og det virker nærmest umulig å få ordene ut av munnen min.

Har trodd lenge at det ikke har preget meg, fordi jeg aldri tenker på det, men lurer på om alt dette kan være sammenhengende med nåværende seksuelle adferd. Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan en negativ seksuell opplevelse kan få et menneske til å tenne på det i ettertid, er derfor jeg spør om dette er normalt?

Er det flere som har opplevd seksuelt misbruk som barn? Er det vanlig å oppleve problemer med å stenge følelser ute, og aldri klare å slippe noen helt inn? Er det normalt å ikke være tilstedet under seksuell omgang (tankene er overalt ellers, selv om det på en måte er digg)?

Anonymkode: d6812...37c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har lest litt om senskader på internett, hvor det står at en effekt kan være å utsette seg i situasjoner med mulighet for gjentagelse. Kjenner meg igjen i dette

Hvor har du lest dette ? 

Anonymkode: b7dbd...bdc

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har du lest dette ? 

Anonymkode: b7dbd...bdc

https://smiso-st.no/senvirkninger

"tendens til å bli offer på nytt" er det de konkret skriver

Anonymkode: d6812...37c

[AnonymBruker]

Hei. Sender deg en stor klem ❤️

Jeg ble også misbrukt som barn og kjenner meg igjen i noe av det du skriver. Hos meg var det min gamle gris av en bestefar.

Det jeg husker er beføling og formaninger og trusler om å holde kjeft. Husker kun tafsingen, men har opplevelser i senga som voksen som får meg til å tro at jeg har vært utsatt for mer enn beføling. Feks at selv om jeg egentlig elsker å suge, så har jeg i perioder hatt skikkelig avsky og brekninger pga dette og måttet la være. Det har liksom bare plutselig blitt sånn midt i akten. Og også det for meg hans ansikt på partneren. 

Jeg var også tidlig seksuell søkende, syns det var spennende å lese om (den gang var det ikke data), og å begjære meg selv. Vi var også noen småjenter som utforsket og onanerte i fellesskap (!), uten at vi brydde oss særlig om den andre. Det var mest for spenningen. 10-13 år. I tenårene ble jeg veldig kroppsbevisst, masse kroppsskam og ville skjule kroppen mest mulig. Hatet kroppen min. La på meg og ble lubben. Dette har fortsatt. I voksen alder har jeg blitt temmelig overvektig. Noen terapeuter har kalt vennen min for mitt "skjold" mot omverdenen. Jeg vet ikke...

Kan også si at jeg kjenner meg igjen på det å tenne på voldtektsporno og fantasier om å bli tatt motvillig, presset og overtalt. Selv om jeg i virkeligheten selvsagt ikke ville tent på det. 

Jeg tror ikke det er noe unormalt å ha slike fantasier, selv om jeg til tider føler meg litt "syk" som tenner på sånt når jeg tross alt har blitt presset til ting som barn, og fått ødelagt store deler av barndommen og voksen livet pga dette. Det er mye skam og vanskelig å snakke om, selv om jeg er en veldig åpen person ellers. 

Jeg tror absolutt det du opplever stammer fra det du ble utsatt for som barn. I min utdanning som barnehagelærer så lærte vi en del om dette. Og jeg kjente meg igjen mye. De sa også at seksuell atferd hos barn og utagerende /utprøvende seksuell atferd var også tegn på overgrep. Har også hørt om det du skriver om å sette seg i situasjoner som ikke er bra for en. Det kan være grenseoverskridende og provoserende oppførsel/bekledning.

NB! Jeg sier IKKE her at man legger opp til at ting skjer, eller at man har skyld i hva som skjer på grunn av det!!! Men som du sier, man kan sette seg i situasjoner, oppsøke folk og miljøer det man ikke er trygg. 

Alle reagerer ulikt på det man har opplevd. Jeg har skammet meg over fantasiene mine før. Nå bryr jeg meg ikke så mye om å skamme meg over det lenger, jeg er 45 år og har fått bearbeidet ting enn del.

Om du ikke klarer å snakke med noen om akkurat dette, så tror jeg det er lurt å snakke med noen om selvbildet og selvfølelsen din. Det er stor forskjell på selvtillit og selvfølelse! Man kan ha god selvtillit men elendig selvfølelse.

Det at du føler deg sårbar og eksponert under sex er ikke rart. Det er jo den mest intime tingen vi deler med andre! Det er viktig å bruke god tid på å bli ordentlig trygg på partneren før en går til sengs. Slik at du vet at dere kan stoppe med en gang det blir ubehagelig eller vanskelig for deg. Det å utforsket hvor grensene dine går og si nei er viktig!

Får du ikke orgasme med en partner, så kan du kanskje utforske på egenhånd? Får du det til da, så vet du iallefall at du kan. Jeg tror alle kan, med den rette partneren. En som tar seg tid til å tolke signalene du gir på at det han gjør er godt. 

Nå er jo ikke orgasmen det viktigste, iallefall ikke for meg. Men jeg tror det er utrolig viktig at du er følelsesmessig knyttet til den du går til sengs med. Dette med å stenge av følelser er veldig vanlig. Og det kan du få hjelp med i terapi. Ikke vent så lenge som jeg har gjort, er i terapi nå, og har levd med avstengte følelser så lenge at jeg har blitt syk. Du trenger ikke gå i detaljer om overgrepet om du ikke ønsker det. Men jeg tror det er viktig at du letter på sløret til en profesjonell slik at dette ikke setter seg fast og ødelegger mye av det følelsesmessige videre. 

Jeg har absolutt tro på at man kan lære seg å leve med hva som har skjedd og gå sterkere videre. Jeg har akseptert det som skjedde med meg. Men jeg tilga han aldri. 

Jeg håper du får hjelp og klarer å komme deg ut av denne grøfta. Ønsker deg et godt og "fritt" liv, fri fra opplevelsene og erfaringene du har med deg i ryggsekken. ❤️ 

Anonymkode: 61516...aa3

[AnonymBruker]

Beklager skrivefeilene!🤔 😇

Anonymkode: 61516...aa3

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Sender deg en stor klem ❤️

Jeg ble også misbrukt som barn og kjenner meg igjen i noe av det du skriver. Hos meg var det min gamle gris av en bestefar.

Det jeg husker er beføling og formaninger og trusler om å holde kjeft. Husker kun tafsingen, men har opplevelser i senga som voksen som får meg til å tro at jeg har vært utsatt for mer enn beføling. Feks at selv om jeg egentlig elsker å suge, så har jeg i perioder hatt skikkelig avsky og brekninger pga dette og måttet la være. Det har liksom bare plutselig blitt sånn midt i akten. Og også det for meg hans ansikt på partneren. 

Jeg var også tidlig seksuell søkende, syns det var spennende å lese om (den gang var det ikke data), og å begjære meg selv. Vi var også noen småjenter som utforsket og onanerte i fellesskap (!), uten at vi brydde oss særlig om den andre. Det var mest for spenningen. 10-13 år. I tenårene ble jeg veldig kroppsbevisst, masse kroppsskam og ville skjule kroppen mest mulig. Hatet kroppen min. La på meg og ble lubben. Dette har fortsatt. I voksen alder har jeg blitt temmelig overvektig. Noen terapeuter har kalt vennen min for mitt "skjold" mot omverdenen. Jeg vet ikke...

Kan også si at jeg kjenner meg igjen på det å tenne på voldtektsporno og fantasier om å bli tatt motvillig, presset og overtalt. Selv om jeg i virkeligheten selvsagt ikke ville tent på det. 

Jeg tror ikke det er noe unormalt å ha slike fantasier, selv om jeg til tider føler meg litt "syk" som tenner på sånt når jeg tross alt har blitt presset til ting som barn, og fått ødelagt store deler av barndommen og voksen livet pga dette. Det er mye skam og vanskelig å snakke om, selv om jeg er en veldig åpen person ellers. 

Jeg tror absolutt det du opplever stammer fra det du ble utsatt for som barn. I min utdanning som barnehagelærer så lærte vi en del om dette. Og jeg kjente meg igjen mye. De sa også at seksuell atferd hos barn og utagerende /utprøvende seksuell atferd var også tegn på overgrep. Har også hørt om det du skriver om å sette seg i situasjoner som ikke er bra for en. Det kan være grenseoverskridende og provoserende oppførsel/bekledning.

NB! Jeg sier IKKE her at man legger opp til at ting skjer, eller at man har skyld i hva som skjer på grunn av det!!! Men som du sier, man kan sette seg i situasjoner, oppsøke folk og miljøer det man ikke er trygg. 

Alle reagerer ulikt på det man har opplevd. Jeg har skammet meg over fantasiene mine før. Nå bryr jeg meg ikke så mye om å skamme meg over det lenger, jeg er 45 år og har fått bearbeidet ting enn del.

Om du ikke klarer å snakke med noen om akkurat dette, så tror jeg det er lurt å snakke med noen om selvbildet og selvfølelsen din. Det er stor forskjell på selvtillit og selvfølelse! Man kan ha god selvtillit men elendig selvfølelse.

Det at du føler deg sårbar og eksponert under sex er ikke rart. Det er jo den mest intime tingen vi deler med andre! Det er viktig å bruke god tid på å bli ordentlig trygg på partneren før en går til sengs. Slik at du vet at dere kan stoppe med en gang det blir ubehagelig eller vanskelig for deg. Det å utforsket hvor grensene dine går og si nei er viktig!

Får du ikke orgasme med en partner, så kan du kanskje utforske på egenhånd? Får du det til da, så vet du iallefall at du kan. Jeg tror alle kan, med den rette partneren. En som tar seg tid til å tolke signalene du gir på at det han gjør er godt. 

Nå er jo ikke orgasmen det viktigste, iallefall ikke for meg. Men jeg tror det er utrolig viktig at du er følelsesmessig knyttet til den du går til sengs med. Dette med å stenge av følelser er veldig vanlig. Og det kan du få hjelp med i terapi. Ikke vent så lenge som jeg har gjort, er i terapi nå, og har levd med avstengte følelser så lenge at jeg har blitt syk. Du trenger ikke gå i detaljer om overgrepet om du ikke ønsker det. Men jeg tror det er viktig at du letter på sløret til en profesjonell slik at dette ikke setter seg fast og ødelegger mye av det følelsesmessige videre. 

Jeg har absolutt tro på at man kan lære seg å leve med hva som har skjedd og gå sterkere videre. Jeg har akseptert det som skjedde med meg. Men jeg tilga han aldri. 

Jeg håper du får hjelp og klarer å komme deg ut av denne grøfta. Ønsker deg et godt og "fritt" liv, fri fra opplevelsene og erfaringene du har med deg i ryggsekken. ❤️ 

Anonymkode: 61516...aa3

Takk for fint og utfyllende svar. Kjenner meg igjen i flere av tingene du skriver og uttrykker. Har på en måte gitt opp terapi, siden ingen av psykologene helt har forstått meg. Har hatt et relativt nummet følelsesliv helt siden fylte 14, sannsynligvis en forsvarsmekanisme. Dette førte til utagerende oppførsel i eldre alder, for å prøve å føle noe i det hele tatt. Psykologer har gitt antidepressive piller som nettopp demper følelser, når jeg egentlig har ønsket å lære meg å tillate følelsene å komme tilbake. Fjerne muren. Tenker å gi terapi en sjanse til. Syns hvertfall at du virker sterk, og syns det er fint å vite at flere har reagert på den måten som jeg gjør

Anonymkode: d6812...37c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fint og utfyllende svar. Kjenner meg igjen i flere av tingene du skriver og uttrykker. Har på en måte gitt opp terapi, siden ingen av psykologene helt har forstått meg. Har hatt et relativt nummet følelsesliv helt siden fylte 14, sannsynligvis en forsvarsmekanisme. Dette førte til utagerende oppførsel i eldre alder, for å prøve å føle noe i det hele tatt. Psykologer har gitt antidepressive piller som nettopp demper følelser, når jeg egentlig har ønsket å lære meg å tillate følelsene å komme tilbake. Fjerne muren. Tenker å gi terapi en sjanse til. Syns hvertfall at du virker sterk, og syns det er fint å vite at flere har reagert på den måten som jeg gjør

Anonymkode: d6812...37c

Jeg håper du har en god fastlege som du kan snakke med. Er mye god hjelp i det, slik at h*n kan forstå hva problemstillingen består av.

Jeg har også en mur. Alt av følelser som gjelder meg selv er stengt av. Kjenner det fysisk i halsen som en vegg som sperrer. Har blitt spurt så mange ganger hva som skal til for å åpne opp og hva jeg er redd for hva vil skje... Det føles som jeg skal eksplodere innvendig, men utad ser jeg rolig og upåvirket ut. Kan til og med fortelle om livet på en morsom og selvironisk måte. De sier det er som jeg skulle "stått på en scene og holdt foredrag" for jeg er så upåvirket av det jeg forteller. De kan ikke se på meg at jeg har gjennomgått det jeg har i livet (andre traumatiske ting som ikke handler om overgrep).

Men dette handler om at jeg allerede fra barndommen av ble god på å skjule og fortrenge følelser. Dette mønsteret var en måte å mestre vanskelige følelser på, som barn viste jeg ikke bedre. Og som jeg bare har fortsatt med i alle år. Til det nå ikke går lenger. Men likevel er det ennå ikke "gått hull på ballongen ", etter 2 års sykemelding og terapi. Så veien kan være lang.

Derfor jeg sier, prøv terapi igjen, men prøv å bli henvist til noen med erfaring i spesialist tjenesten. Overgrep og voldtekt er ikke å kimse av, det vil garantert sette spor! Men det er ikke dermed sagt at det vil ødelegge livet for alltid heldigvis. ❤️💪🏻

Anonymkode: 61516...aa3

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper du har en god fastlege som du kan snakke med. Er mye god hjelp i det, slik at h*n kan forstå hva problemstillingen består av.

Jeg har også en mur. Alt av følelser som gjelder meg selv er stengt av. Kjenner det fysisk i halsen som en vegg som sperrer. Har blitt spurt så mange ganger hva som skal til for å åpne opp og hva jeg er redd for hva vil skje... Det føles som jeg skal eksplodere innvendig, men utad ser jeg rolig og upåvirket ut. Kan til og med fortelle om livet på en morsom og selvironisk måte. De sier det er som jeg skulle "stått på en scene og holdt foredrag" for jeg er så upåvirket av det jeg forteller. De kan ikke se på meg at jeg har gjennomgått det jeg har i livet (andre traumatiske ting som ikke handler om overgrep).

Men dette handler om at jeg allerede fra barndommen av ble god på å skjule og fortrenge følelser. Dette mønsteret var en måte å mestre vanskelige følelser på, som barn viste jeg ikke bedre. Og som jeg bare har fortsatt med i alle år. Til det nå ikke går lenger. Men likevel er det ennå ikke "gått hull på ballongen ", etter 2 års sykemelding og terapi. Så veien kan være lang.

Derfor jeg sier, prøv terapi igjen, men prøv å bli henvist til noen med erfaring i spesialist tjenesten. Overgrep og voldtekt er ikke å kimse av, det vil garantert sette spor! Men det er ikke dermed sagt at det vil ødelegge livet for alltid heldigvis. ❤️💪🏻

Anonymkode: 61516...aa3

Ja, blir ofte ikke tatt seriøst fordi hver gang jeg skal snakke om noe jeg synes er vanskelig, og virkelig ikke er komfortabel med å snakke om, så snakker jeg gjerne med et smil om munnen i en lys tone. Forteller det som om jeg forteller hva jeg har gjort idag. Tidligere psykologer har dermed ikke helt forstått at det ligger mer bak, men nå som jeg har blitt eldre kommer jeg nok til å informere dem om det. 

Har lest litt om offentlige støttesenter, og tenkte det kanskje er noe jeg kunne prøvd ut (siden det er gratis, og psykolog privat koster 1000 kr per time). Kjenner det er noe jeg absolutt ikke har lyst til, siden alt det her kommer til å bli utrolig ukomfortabelt å snakke om, men forstår at det er nødvendig

Anonymkode: d6812...37c

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

https://smiso-st.no/senvirkninger

"tendens til å bli offer på nytt" er det de konkret skriver

Anonymkode: d6812...37c

Stemmer nok. Jeg sleit med masse uten å skjønne hvorfor helt til jeg kom over smiso. 
 

trist men det handler om og bli bevist på eget handlingsmønster og hvorfor. Høres ut som du er på god vei i riktig retning. Lykke til

Anonymkode: 60095...867

[Nyfikent_par]

Hm.
"Debuterte" vel i en alder av 6.
Første trekant med to nabojenter i ca samme alder. De var vel 10-12? Husker ikke.

Senskade? Ikke som jeg kjenner til.
Dog blir jeg kåt av lukten av nyslått plen/ gress da det skjedde i et telt som sto på en nyslått plen.

Dette er ikke tøys og jeg tror det er sunt at man også snakker om alle som faktisk ikke blir skadet av dette.

Endret 22. januar 2020 av Nyfikent_par