Tidligere bestevenner som "krangler", hva kan man gjøre og hva kan en forvente at skolen kan bidra med?

[AnonymBruker]

Sårt tema.
Sønnen min har hatt en bestevenn siden de ble kjent i barnehagen som toåringer, et nært og godt vennskap og der vi foreldre har støttet opp om vennskapet. Barna har gått inn og ut av hverandres hjem i alle år og guttene har vært så nære at de tidvis nok også har kranglet som om de var brødre. De er nok ganske ulike som typer, tøffe og såre på hver sine ting men dermed en god trygghet i den andre også. Og så har de hatt mange like interessert, likt å leke med mye av det samme (og spille like spill etc.)

Guttene er nå 9 år og det siste året har vært utrolig vanskelig. Som nevnt over har de tidvis kranglet, litt som om de var brødre, men deres relasjon endret seg vesentlig for et drøyt år siden uten at jeg kan sette fingeren nøyaktig på hva som skjedde eller om det var en utløsende hendelse el.l.
Der min gutt kan blåse seg litt fort opp så roer han seg omtrent like fort som han blåste seg opp, ting er veldig fort glemt og så er han opptatt av å leke og ha det gøy. Den andre derimot, langsur, sår og vonbroten. Min sønn har vel også blitt mer der det siste året at han føler at den andre gjør ting «med vilje» (og det kan han også si om andre, men særlig denne «vennen»).

Ja, og så er nok vi foreldre veldig ulike – jeg er opptatt av å høre hva min sønn har gjort og sagt, mens jeg har inntrykk av at foreldrene til han andre støtter sønnen sin i tykt og tynt. De kan si det er positivt med min gutt at han er så fort ferdig med ting og de kan da indirekte si at det ikke er så bra med deres at han er så langsur og vonbroten, men de sliter nok med å skjønne hvordan denne «langsurheten» påvirker mitt barn.

Sønnen min har altså opplevd å bli avvist fra kompisen så mange ganger  -uten at han har forstått hvorfor. Så har dette fått lov å utvikle seg, min sønn er nok blitt utrygg på kompisen og relasjonen dem i mellom. Så har det rent litt over for han innimellom, og når det er blitt for mye har kalt vennen for «dust», «dumming» etc. Og, jeg kan jo forstå det – for det er vondt når kompisen din stadig gir deg en kald skulder, holder deg utenfor og får med andre i klassen på å utestenge min gutt. Jeg har forsøkt å be han gå vekk fra situasjonen, snakke med en voksen om noe skjer etc., men han er en type som ikke er så «flink» til å snakke med voksne om slikt.

Og, de siste månedene har det vært krangling dem i mellom, knuffing og dytting og på et tidspunkt bet sønnen min den andre.

Læreren forsøker å ikke ta parti, har meglet mellom guttene og vært klar på at ingen har mer eller mindre ansvar for situasjonen dem i mellom enn den andre.

Foreldrene til den andre gutten forteller at de ikke selv «kommer gjennom» til gutten sin i forhold til at han ikke ser sin rolle i dette i det hele tatt, og etter hvert opplever jeg det vel som at de ikke ser rollen hans de heller. Og, jeg føler kanskje at min sønn via meg har tatt for mye ansvar for situasjonen dem i mellom.

Men, i dag har det vært en ny hendelsene mellom guttene. I følge min gutt har den andre sparket ball på han «med vilje» 7-8 ganger og den andre har ikke gitt seg selv om min gutt har sagt «stopp». Så har min gutt «dyttet borti» den andre for å få han til å stoppe (når stopp ikke fungerte»), men den andre er jo mye større og sterkere så det endte med at min sønn ble lagt i bakken og hodet hans ble dunket hardt i en kant. (dette har skjedd flere ganger, hodet til sønnen min er dunket hard både i is og asfalt av den andre oppgjennom).

De andre foreldrene lener seg bare på at guttene har ulike historier, deres sønn sier noe om at de kranglet veldig og at begge gråt.

Hva søren skal man gjøre? Ingenting fungerer jo, det er stadig knuffing, dytting og det jeg vet min sønn gjør – kaller den andre for dust (og jeg kan jo forstå at han kan si noe sånt til den andre også, slik han opplever at den andre oppfører seg mot han). Hva kan jeg forvente at skole og SFO kan bidra med? Jeg er redd dette bare blir verre fremover, jo eldre de blir. Jeg har forsøkt å invitere den andre gutten med oss på aktiviteter m.v. da jeg jo opplever at guttene i bunn og grunn sliter med å finne tilbake til vennskapet de hadde, men de andre foreldrene ser visst ikke dette og gidder ikke slikt. (og jeg er ferdig med å prøve noe mer selv, har vel omtrent sagt til min sønn at han må holde seg borte fra den andre og at han ikke «får lov» å være noe mer med den andre gutten). Men, dette splitter jo potensielt et klassemiljø.

Veldig langt innlegg dette, men en fortvilet situasjon og jeg vil gjerne høre tips og råd fra andre som kanskje har opplevd lignende. (og, om det ikke fremkommer godt nok over så mener jeg absolutt at min sønn bidrar med sitt og har ting å jobbe med).

Jeg setter pris på tips, råd og innspill.

Anonymkode: da567...b5d

[AnonymBruker]

Godta at vennskapet er over. Barn vokser fra hverandre. Sønnen din bør finne seg andre venner. Det virker som om den ene ikke er mer «voldelig» enn den andre, men hør om skolen kan følge ekstra med i friminuttene, så det ikke utarter seg til slåssing mellom dem. Sønnen din vil nok fortsette å tape kampene, i og med at den andre er større og sterkere. 

Anonymkode: 3ccc9...1b2

[AnonymBruker]

Det er jo veldig spesielt at lærer(e) ikke har grepet inn her? Dette er jo ikke greit fra den ene eller den andre! Du får en versjon, foreldrene til den andre gutten får en annen. Dessuten er det ganske tydelig at de har vokst fra hverandre, og er dermed ikke så gode venner lenger, som du selv sier.

Går det an å ha et møte med alle sammen? Begge guttene og alle foreldrene til guttene? Gjøre noe hyggelig ut av det. Foreldrene kan fortelle felles hvordan deres barn har opplevd ting, også kan guttene komme med kommentarer eventuelt. Dette må jo ordnes opp i med tanke på at de har en stund til sammen før de kan gå sine separate veier.

Så tenker jeg også å kontakte lærer(e), eventuelt rektor, for å avklare det. Det kan ikke være sånn at guttene blir voldelige mot hverandre heller! 

Anonymkode: b8059...f55

[AnonymBruker]

Vil også tilføye at et slikt møte ikke vil være for at de skal bli bestevenner igjen, men at de i det minste kan ha en forståelse for å la hverandre være i fred.

Anonymkode: b8059...f55

[Amberleaf]

Er dette en liten skole med få elever i klassen? Hvis det ikke er det, ville jeg prøvd å oppfordre til at de `unngår` hverandre mest mulig. Finne andre kompiser å være med. Kanskje de finner hverandre igjen etter en stund, eller kanskje de rett og slett har vokst fra hverandre. 

[minister-mio]

Biting og dunke hode i bakken er alvorlig. Her hadde jeg bedt om et møte med skolen.

[AnonymBruker]

Takk for svarene.

Vi har hatt felles møte med guttene, et par ganger faktisk. Begge gir uttrykk for at de egentlig ønsker å være venner... sist var jeg likevel så klar til dem, og moren til den andre gutten, at dersom de skal være venner så må de tåle at de er ulike. Min sønn må tåle at han andre trenger mer tid og han andre at min gutt nok ikke alltid bare er grei han heller. Dette var etter en kjip episode i november, der den andre var temmelig ufyselig mot min gutt og jeg opplevde moren avfeide det rett og slett.. 

Jeg glemte en ting i innlegget over, men jeg har vel ofte lurt på om alt dette ble utløst pga misunnelse eller noe, uten at jeg helt forstår det heller. Men, jeg synes det er rart når den andre gutten må ha identiske ting som min gutt, alt fra samme Nerf, til skolesekk til selv at sykkelen min sønn fikk til bursdagen sin i fjor ville den andre ha. Jeg stusset litt da moren lurte på hvor vi hadde kjøpt sykkelen og om det var greit de kjøpte helt lik, men jeg sa jo at det selvfølgelig var greit om de kjøpte lik ( men visste vi hadde kjøpt den siste de hadde - men så hadde funnet den i en nettbutikk da og så var alt greit. ) Vi har mange slike eksempler..

Ellers er det en relativt stor klasse og jeg har oppfordret min sønn lenge bare til å leke med andre, overse, gå unna etc. Si i fra til en voksen.. men, klassen er ikke større enn at det ikke er det enkleste heller.  Den andre gutten leker en del nå med en gutt min sønn i utgangspunktet var mer sammen med, så har jo han da "valgt" han andre over min sønn. Det blir jo for dumt.. og i dag var de flere som hadde hatt det gøy sammen, inkl denne gutten som på mange måter har "valgt" den andre. Ja, og så skjer slikt enda en gang.  En annen kompis av min gutt kom til for å hjelpe min gutt, så helt klart og tydelig det påvirker de andre veldig. 

Jeg har sendt læreren og SFO-ansvarlig mail i kveld, læreren er flink og kommer nok til å ta en prat med guttene i morgen. Jeg har flere ganger lurt på å bytte klasse på sønnen min, følt det såpass ille at han ikke får være i fred.. men så går ting seg til og fungerer en periode før det er en ny hendelse. Sånn er det jo også med andre venner, det kan være litt "elsk hat" tidvis, men ingen som er langsure slik som dette. Og, jeg opplever at gutten min er flinkere å sette grenser overfor andre enn med den tidligere bestevennen..

Jeg synes også det er vanskelig å vite hva jeg kan kreve fra skolen. Jeg er lovet at de er mer "på", inkl. SFO som vet om situasjonen - likevel undrer jeg meg over at jeg ikke får beskjed fra SFO når situasjonen mellom guttene igjen har vært så tilspisset.

Så, mye er forsøkt. Hva mer kan jeg gjøre, annet enn at jeg på nytt har gjentatt for sønnen min at han må holde seg unna han andre, gå til en voksen om det skjer noe, ikke så/si stygge ting (da blir han den som "taper", mye bedre å si i fra til en voksen) etc etc. Kan jeg be om en plan fra skolen, er det overkill nå som det har vært rolig i et par måneder etc. 

Guttene går for øvrig på samme fritidsaktivitet, der min sønn nok er mer gira enn han andre - men dermed får de jo ikke fred fra hverandre der heller...🤔

Anonymkode: da567...b5d

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo veldig spesielt at lærer(e) ikke har grepet inn her? Dette er jo ikke greit fra den ene eller den andre! Du får en versjon, foreldrene til den andre gutten får en annen. Dessuten er det ganske tydelig at de har vokst fra hverandre, og er dermed ikke så gode venner lenger, som du selv sier.

Går det an å ha et møte med alle sammen? Begge guttene og alle foreldrene til guttene? Gjøre noe hyggelig ut av det. Foreldrene kan fortelle felles hvordan deres barn har opplevd ting, også kan guttene komme med kommentarer eventuelt. Dette må jo ordnes opp i med tanke på at de har en stund til sammen før de kan gå sine separate veier.

Så tenker jeg også å kontakte lærer(e), eventuelt rektor, for å avklare det. Det kan ikke være sånn at guttene blir voldelige mot hverandre heller! 

Anonymkode: b8059...f55

Læreren er involvert og jeg opplever at hun hjelper guttene med å se at begge bidrar til at de har det slik som de har det, ingen av dem er bedre eller verre enn den andre, så kan man si at det er rett eller galt vinkling på dette. Jeg har fått bekreftet at hun vil snakke med guttene i dag og at hun ringer meg senere.
Men, episodene oppstår gjerne på SFO, og også SFO er informert og "følger med", men de har så dårlig bemanning og er vel dessverre mer opptatt av å drikke kaffe enn å være oppmerksomme med barna.
Han andre gutten "legger ut hjemme" om hvor slem min gutt er, han er typen som utbroderer veldig, mens jeg først hører noe sånn som i går når det har eskalert og er blitt fysisk. Jeg må kanskje "smøre på" litt av det min sønn forteller, mens den andres foreldre må fjerne et par lag, om du skjønner. Av og til spør jeg og får høre at de har lite kontakt og at min sønn sjelden ønsker kontakt,

Det jeg er engstelig for er at dette bare eskalerer videre og at det kan ende med langt mer enn såre følelser og et vondt bakhodet om det ikke tas mer tak, men jeg er av den oppfatning av at det er for enkelt å be skolen ordne opp og be om at barna skilles eller selv får beskjed om å holde avstand. Slik holdning påvirker de andre i miljøet i stor grad også, men jeg når ikke inn til de andre foreldrene og skolen kan vel ikke "kreve" noe fra foreldre heller. Jeg opplever at de andre foreldrene bare "har gitt opp", noe jeg synes er uheldig, men greit for deres barn som er mer fysisk (sterk) enn mitt kanskje. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg vel trodd at det var med dette barnet og disse foreldrene vi skulle oppleve slikt. Det gjør vondt langt inni hjerteroten.

Helt greit at barna ikke klarer å være venner, men jeg opplever kanskje den andre som "opphengt" i min sønn - uansett hva min sønn sier og gjør så tolkes det i verste mening og det utbroderes veldig hjemme og der får han nok lite motstand. Jeg tror jo dette kanskje hadde blitt redusert i omfang om den andre gutten ikke bare ble "jattet med" hjemme, at de ga han klare tilbakemeldinger om at de vet at det ikke bare er min sønn som gjør kjipe ting eller sier slemme ting (slik læreren har sagt til både den andres foreldre og til meg). Jeg har ikke behov for å fortelle de andre at min sønn opplever deres sønn som "slem", men når jeg tar opp ting og episoden i går så kommer det så mye grums fra de andre, deres sønn opplever at min er slem m.m. Når jeg ser guttene sammen ser jeg jo hvor opptatt de er av hverandre, og den andre guttene "henger jo rundt mitt barn" og følger med på hva han gjør m.v. Så jeg tenker at litt hjelp av oss foreldre er det som kanskje skulle til. Så tenker jeg at det ikke er greit å skyte en ball gjentatte ganger så den treffer samme barnet 7-8 ganger og mene det var et "uhell" (min sønn lekte med 3 andre, den tidligere bestevennen sto alene og skjøt ball som ene og alene traff min gutt - gjentatte ganger). Jeg hadde jo også blitt sinna når den andre ikke stoppet, og det er jo ingen voksne som er tilstede for å gi beskjed til... Men, det er altså det de andre foreldrene sier - at det er snakk om en ball og at mitt barn lager "baluba" (tilnærmet).

Så hva kan skolen bidra med, hva kan jeg forvente som ikke allerede er prøvd? Etc. etc.

Beklager lange innspill/svar her.

Anonymkode: da567...b5d

[AnonymBruker]

Har du tenkt over, ts, om dette egentlig er en situasjon i all hovudsak eskalert av dere voksne?

Dere er noe helt voldsomt "på" desse ungene, der dere burde ha startet med trinn 1: lære barnet om konflikthåndtering mens dere voksne samtidig toner ned konflikten. At barn knuffer og sloss er en normal del av utviklingen deres - vi mennesker kan late som vi er siviliserte alt vi vil, men som barn er det veldig tydelige at vi er halv-siviliserte dyr. Det er der barna deres er: halv-siviliserte dyr med ganske sterke instinkter. Og det forteller man jo barna sine, selvsagt.

Så lær barnet deres hvordan man håndterer en sånn konflikt når den er instinkt-styrt og voksen-eskalert. Lær han hvordan ord øker eller toner ned uro, hvordan kropsspråk fører til ro eller vold, hvordan en selv, som menneske, påvirker det som skjer rundt en. Som du påpeker er de to gutter om denne konflikten. Og 4 foreldre, minst 1 lærer og flere sfo-ansatte. Siden dere voksne eskalerer må en av barna (som normalen er i det moderne samfunn) ta ansvaret med å tone ned.

Det betyr, tenker jeg, at man gjør som sønnen din og deler minst mulig med dere og håndterer det meste selv. Og så går det nok over om dere bare lar dem i fred og ikke sier "stakkars deg" og "så fælt" og "jeg skal ringe rundt og skape drama" men "hva gjorde du for å roe ned situasjonen" og "føler du at det var nok?" og "hva tenker du vil hjelpe bedre neste gang?"

Anonymkode: 50479...6ed

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du tenkt over, ts, om dette egentlig er en situasjon i all hovudsak eskalert av dere voksne?

Dere er noe helt voldsomt "på" desse ungene, der dere burde ha startet med trinn 1: lære barnet om konflikthåndtering mens dere voksne samtidig toner ned konflikten. At barn knuffer og sloss er en normal del av utviklingen deres - vi mennesker kan late som vi er siviliserte alt vi vil, men som barn er det veldig tydelige at vi er halv-siviliserte dyr. Det er der barna deres er: halv-siviliserte dyr med ganske sterke instinkter. Og det forteller man jo barna sine, selvsagt.

Så lær barnet deres hvordan man håndterer en sånn konflikt når den er instinkt-styrt og voksen-eskalert. Lær han hvordan ord øker eller toner ned uro, hvordan kropsspråk fører til ro eller vold, hvordan en selv, som menneske, påvirker det som skjer rundt en. Som du påpeker er de to gutter om denne konflikten. Og 4 foreldre, minst 1 lærer og flere sfo-ansatte. Siden dere voksne eskalerer må en av barna (som normalen er i det moderne samfunn) ta ansvaret med å tone ned.

Det betyr, tenker jeg, at man gjør som sønnen din og deler minst mulig med dere og håndterer det meste selv. Og så går det nok over om dere bare lar dem i fred og ikke sier "stakkars deg" og "så fælt" og "jeg skal ringe rundt og skape drama" men "hva gjorde du for å roe ned situasjonen" og "føler du at det var nok?" og "hva tenker du vil hjelpe bedre neste gang?"

Anonymkode: 50479...6ed

Takk for gjennomtenkt svar og tilbakemelding. Ja, dette har jeg tenkt mye på, og jeg er helt enig i at knuffing og småslossing er en del av oppveksten til barn, derfor mener jeg også at de må tåle en del og dermed lot jeg det gå lengre enn langt før jeg gjorde noe. 

Men, vi er havnet i et dårlig mønster det i utgangspunktet var de andre foreldrene som ringte meg og fortalte at min sønn var så slem mot deres sønn... med sønnen på høyttalertelefon i bilen og uten at jeg hadde anledning til å snakke med mitt barn i forveien... sånn blir helt feil for meg. Jeg har jo selv sett og observert en del, andre foreldre som har reagert på oppførselen til den andre overfor mitt barn, men jeg unnlot å ta det opp med de andre foreldrene, jeg håpet de ville finne ut av ting selv.
Men, når klagene går ene og alene på mitt barn måtte jeg sjekke med læreren, stemmer dette - er det slik at det kun er mitt barn som er slem og dum mot den andre. Og nei, selvfølgelig er det ikke det, men når foreldre velger å ringe på høyttaler telefon med barnet i bakgrunnen så sier det meg ganske mye om hvor feil dette er. Foreldrene klarer ikke å få sønnen til å skjønne at han også har et ansvar, at han også gjør og sier dumme ting til mitt barn - han ser kun at det er mitt barn som gjør noe galt.
Så læreren har snakket med dem og hun kommer kanskje litt gjennom til dem. Men, jeg opplever dessverre at de andre foreldrene ikke evner å korrigere barnet deres hjemme. Da hjelper det i svært begrenset omfang hva jeg gjør (og, ja - jeg er alenemor - faren til sønnen min lever ikke lenger).
Så bruker vi læreren for å forsøke å roe det ned, for hjemme hos den andre roes det jo ikke. Og, jeg må jo støtte barnet mitt litt jeg også. Jeg er opptatt av å høre med han hva han gjør for å unngå eskalering og ber han gå til en voksen om ting er vanskelig. Men, det er barn - det fungerer ikke alltid og mitt barn har dessverre erfaringer med voksne som gjør at han har vanskeligheter med å "si i fra til dem". Dessverre har vi også noe dårlig erfaring med et par ansatte på SFO..

Jeg opplever på mange måter at mitt barn tar ansvaret for å "roe ned", foreslår at guttene skal finne på noe og blir avvist, eller han bare forsøker å holde seg unna. Så får jeg ny klage på mitt barn over at han er slem m.v. uten at jeg har mulighet til å bidra til å korrigere eller hjelpe til, det er jo til å bli slått bena under.

Så er det ikke slik at de slåss, mitt barn har ikke noe å stille opp med overfor den andre og det har vi snakket om hjemme. Om du slår den andre så vit at du kommer til å tape, han er større og sterkere enn deg og han vil enkelt gjøre deg mye vondere enn du klarer å "skade" han andre.

Så tenker jeg det er skjevt når den ene ustanselig klager på den andre, alt mitt barn gjør er "galt" i den andres øyne. I fjor kom mitt barn hjem og fortalte at han får beskjed om å "holde opp", som han sa - jeg skjønner ikke hva han mener, jeg vet ikke hva han vil jeg skal holde opp med. Dette er mobbing, for uansett hva min sønn gjør så er det i den andres øyne feil eller galt (bare fordi det er mitt barn som gjør det, helt greit om det er noen andre som sier eller gjør akkurat det samme).

Jeg vet da søren hva jeg skal gjøre lenger men jeg føler også jeg må se mitt barn og støtte det, jeg ser jo at han gjør ting litt uheldig og lærer han å bruke andre verktøy, mens den andre irriterer seg jo over han tydeligvis uansett hva han gjør. Men, når ting ikke fungerer og situasjonen er eskalert,  uavhengig av hvem som eskalerte den, så må vi voksne på banen å hjelpe dem.
Dette har pågått i godt over et år nå, tenk deg selv å stå i en så langvarig konflikt og ikke se noe utvei. Uansett hva min gutt (og jeg) har prøvd så er det feil?!

Så er det også slik at det er langt mer alvorlig når hodet til sønnen min med jevne mellomrom hardt slås i bakken av den andre. Jeg kan ikke være alene om å "roe ned situasjonen" når de andre foreldrene avfeier og mener det er vel så ille at mitt barn svarer med å si "dumming" og "dust" til den andre. Neste gang sønnen min får dunket hodet sitt hard i bakken ender han kanskje med hjernerystelse, evt. klarer min sønn å dytte den andre så han faller fra en skrent el.l. Dette ønsker jeg å unngå.

Min sønn har også "greier" med andre kompiser, jeg backer og støtter som best jeg kan. De finner ut av konfliktene seg i mellom, setter grenser for seg selv og de andre - og så støtter vi foreldre samlet opp om det de gjør. Det er med denne ene gutten at det er vanskelig, han som altså tidligere var bestevennen og vi voksne var gode venner. Det gjør det jo ekstra sårt og vondt.

Anonymkode: da567...b5d

[AnonymBruker]

Kanskje vennskapet fra småbarnsårene er over? Ifølge podcast om vennskap jeg hørte (foreldrekoden) får barna ordentlige venner fra 9-10-årsalderen. Før det leker barna sammen fordi de er i nærheten av hverandre.

Anonymkode: 728c1...e51

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje vennskapet fra småbarnsårene er over? Ifølge podcast om vennskap jeg hørte (foreldrekoden) får barna ordentlige venner fra 9-10-årsalderen. Før det leker barna sammen fordi de er i nærheten av hverandre.

Anonymkode: 728c1...e51

Ja, og det er helt greit - men å gå fra vennskap til at de nærmest ikke tåler trynet på hverandre påvirker langt flere enn bare dem. Og hva gjør vi da når ingenting ser ut til å virke?

Anonymkode: da567...b5d

[AnonymBruker]

Vi hadde omtrent lignende periode med min datter og hennes venninne, mitt barns venninne var enebarn som bodde sammen med sin mor, vårt barn har søsken så mer vandt til å vise hensyn etc. Disse jentene var som erteris fra første skoledag, min datter er veldig sosial ogønsket seg vel flere venninner, hun andre syntes det holdt med hun ene. Vi var naboer så de var sammen stort sett hele tiden, men ut i 2-3 klasse begynte problemene, det var krangling, sjalusi og bråk stort sett hver dag. Moren til denne venninnen tok parti med sin datter uansett hva hun hadde sagt eller gjort, og samme hva andre barn eller lærere/sfo ansatte fortalte. De var av og på , og bråk var det hele tiden . Min datter hadde andre , men syntes jo synd i hun som da ble alene, så var det pån igjen. Dette tok veldig på min datter, ut barneskolen, jeg satte foten ned flere ganger og sa hun ikke fikk være sammen med X, dette gik for langt og hverdagene ble et mareritt for min datter. Når de skulle på ungdomsskolen tok jeg kontakt med skolen og fikk dem inn i hver sin klasse, og da ble det noe bedre . Dette barnet sliter veldig og droppet tidlig ut av skolen, jeg måtte gå så langt i å nekte min datter kontakt med x siden hun ødela dagene totalt med krangling, sjalusi og surhet. Var helt forferdelig, det er klart det er synd i dette andre barnet som nå er tenråing og ikke har noen, men her har moren hennes mye skyld siden hun alltid tok parti og aldri så hvordan sin egen datter var og oppførte seg. Det var for store forskjeller p ådem etterhvert som de vokste opp at de ikke fungerte med vennskap, det kan virke som det er slik i deres tilfelle også. Pass på sønnen din og la han få bedre hverdager, barn må ikke være venner for enhver pris, men lær dem til at de kan ha et nøytralt klasseforhold slik at det går an å forholde seg til hverandre, så får de ha andre på fritiden de er sammen med

Anonymkode: 722cd...155

[AnonymBruker]

Huff, som jeg føler med deg!! Dette kunne vært min historie,mange likheter.. For å gjøre vår historie kort: skolen har prøvd skjønne hva som skjer mellom de to gutta, men de klarer ikke helt forstå hvorfor ting har blitt som de har blitt. Jeg som mor har "gitt opp" å megle, og sagt til sønnen min at han bare må holde seg unna sin tidligere kompis, fordi min sønn alltid får skylda når ting skjer. (som resulterer i sinte meldinger fra foreldre). De har nok vokst fra hverandre, så selv om de gjerne ønsker være venner, er ikke samme kjemien der lenger. Så de prøver og prøver, og så går det galt gang på gang. Merker "heldigvis" at sønnen min har begynt skjønne dette nå, at de ikke kan være sammen mer. 

Anonymkode: feaf0...427

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, som jeg føler med deg!! Dette kunne vært min historie,mange likheter.. For å gjøre vår historie kort: skolen har prøvd skjønne hva som skjer mellom de to gutta, men de klarer ikke helt forstå hvorfor ting har blitt som de har blitt. Jeg som mor har "gitt opp" å megle, og sagt til sønnen min at han bare må holde seg unna sin tidligere kompis, fordi min sønn alltid får skylda når ting skjer. (som resulterer i sinte meldinger fra foreldre). De har nok vokst fra hverandre, så selv om de gjerne ønsker være venner, er ikke samme kjemien der lenger. Så de prøver og prøver, og så går det galt gang på gang. Merker "heldigvis" at sønnen min har begynt skjønne dette nå, at de ikke kan være sammen mer. 

Anonymkode: feaf0...427

Huff ja, det er sånn det er her. Jeg føler kanskje det som ekstra ille at moren på mange måter har vært min nærmeste venninne her også, så faller alt i grus. Jeg føler at både sønnen min og jeg er kastet ut med vaskevannet, om du skjønner.. Så derfor har jeg vel forsøkt i det lengste og svelget kameler ang mass og tatt mer av skyld og ansvar enn det jeg egentlig føler er riktig.

Så føler jeg også sønnen min har begynt å forstå, men å bli plaget og lagt i bakken etc. det kan jeg ikke stilltiende sitte å se på. Men, tilbakemeldingen er jo bare at deres sønn opplever min som så slem - så da blir det så å si et samtykke fra deres side at sønnen deres kan gå fysisk til verks på mitt barn.

Jeg opplever også at skolen (og jeg/vi) har forsøkt å forstå, men jeg tror bare at dette er blitt en nedadgående spiral der det dessverre er slik at vi foreldre håndterer ting så vidt ulikt. Jeg har tenkt at det er lurt om guttene er litt sammen for å bygge bro, mens de velger avstand - jeg opplever egentlig at det er gjort ting vondt verre. Og nå er det blitt sånn at de begge går og venter noe kjipt fra den andre, min sønn er i hvertfall svært utrygg på den andre. Jeg for min del er "ferdig" men jeg er usigelig skuffet over måten de andre foreldrene har håndtert dette på og jeg må ta tak i dette som går på det fysiske.

Nå har jeg nylig også snakket med guttenes lærer, begge guttene har snakket med henne og med sosiallærer i dag. Det er bra. Og, det er historien til min sønn som i det store og hele viser seg riktig, det er ikke slik at de har vært "like gode" eller at min gutt ut av det blå har "eskalert noe". Den andre har rett og slett vært skikkelig kjip med min sønn, sparket ball på han gjentatte ganger og ikke stoppet når han sa i fra. Den andre mener "det var for gøy", men som jeg sa - disse to guttene skjønner at slikt ikke er "gøy". Og, det er greit kanskje en gang eller to, her har sønnen min sagt i fra mange ganger og likevel fortsetter det totalt 7-8 ganger. For meg er det regelrett plaging. Og, som jeg sa til læreren at jeg kan forstå om min sønn kaller den andre både "dust" og "dumming" når slikt skjer selv om jeg gjerne skulle hatt det foruten, for da er det ingenting å "ta" min gutt på.

Jeg sa også at jeg er regelrett bekymret, jeg opplever guttene som "tikkende bomber". Den andre gutten irriterer seg over alt min gutt gjør og sier, og min sønn føler seg presset til det ytterste. Hodet til sønnen min er dunket flere ganger hardt i bakken av den andre, hva skjer neste gang?

Jeg tror læreren fikk litt å tenke på, denne gangen gir jeg meg ikke og jeg sa vel litt mer rett ut at jeg forventer at de andre foreldrene får beskjed om hvem som var hovedansvarlig for episoden i går for de tror jo ikke på det at sønnen deres har noe som helst hovedansvar. Jeg fikk også sagt det med at jeg føler min sønn og jeg har tatt særdeles mye ansvar for situasjonen mellom dem og at dette ikke kan fortsette.

Læreren hadde heller ikke hørt noe fra foreldrene om at min sønn var slem og at det var så mange konflikter, slik alt dette har vært er det temmelig underlig - om det hadde stemt. Og læreren sier jo at hun ikke opplever slikt mellom dem om dagen hun, så hvor tar de det fra.

Læreren skulle på ny snakke med sosiallærer og gi meg en tilbakemelding på hva mer de kan gjøre, men jeg har sagt klart i fra at det oppleves utrygt å sende sønnen min på skolen - uten å vite hva som kan komme til å skje. Ei heller ønsker jeg at det skal renne fullstendig over for sønnen min og at han kan gjøre noe dumt, men det gjør man jo når man blir så presset som jeg opplever han tidvis blir.. Dette må skolen hjelpe til å ta tak i, ellers må jeg involver noen andre.

Så i dag har jeg endelig virkelig satt en grense, nok er nok. Plagingen skal stoppe og særlig det fysiske må ta slutt.

Utrolig vondt å høre at flere barn har opplevd, og opplever lignende, med såkalte "bestevenner".

Anonymkode: da567...b5d

[AnonymBruker]

Du høres ut som en typisk overbeskyttende forelder som ikke har noen tiltro til at barn ordner opp selv, og ikke vet at vennskap endrer seg. Så blander du deg oppi alt til det andre foreldreparet er lut lei både deg og gullungen din. Og nå er det altså skolen og/eller SFO som ikke lever opp til forventningene dine om å "ordne opp".

Man opplever mange sårende og fæle ting mens man vokser opp. Man har ikke erfart noe særlig ennå, så alt som skjer er "katastrofer". Hvis man ikke lar ungene erfare selv, men skal løpe der å koste vekk alle rusk de potensielt kan snuble i, så får de heller ingen erfaringer å lære av. Neste "katastrofe" blir like stor fordi man ikke har lært en shit.

Anonymkode: e00a8...39d

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde omtrent lignende periode med min datter og hennes venninne, mitt barns venninne var enebarn som bodde sammen med sin mor, vårt barn har søsken så mer vandt til å vise hensyn etc. Disse jentene var som erteris fra første skoledag, min datter er veldig sosial ogønsket seg vel flere venninner, hun andre syntes det holdt med hun ene. Vi var naboer så de var sammen stort sett hele tiden, men ut i 2-3 klasse begynte problemene, det var krangling, sjalusi og bråk stort sett hver dag. Moren til denne venninnen tok parti med sin datter uansett hva hun hadde sagt eller gjort, og samme hva andre barn eller lærere/sfo ansatte fortalte. De var av og på , og bråk var det hele tiden . Min datter hadde andre , men syntes jo synd i hun som da ble alene, så var det pån igjen. Dette tok veldig på min datter, ut barneskolen, jeg satte foten ned flere ganger og sa hun ikke fikk være sammen med X, dette gik for langt og hverdagene ble et mareritt for min datter. Når de skulle på ungdomsskolen tok jeg kontakt med skolen og fikk dem inn i hver sin klasse, og da ble det noe bedre . Dette barnet sliter veldig og droppet tidlig ut av skolen, jeg måtte gå så langt i å nekte min datter kontakt med x siden hun ødela dagene totalt med krangling, sjalusi og surhet. Var helt forferdelig, det er klart det er synd i dette andre barnet som nå er tenråing og ikke har noen, men her har moren hennes mye skyld siden hun alltid tok parti og aldri så hvordan sin egen datter var og oppførte seg. Det var for store forskjeller p ådem etterhvert som de vokste opp at de ikke fungerte med vennskap, det kan virke som det er slik i deres tilfelle også. Pass på sønnen din og la han få bedre hverdager, barn må ikke være venner for enhver pris, men lær dem til at de kan ha et nøytralt klasseforhold slik at det går an å forholde seg til hverandre, så får de ha andre på fritiden de er sammen med

Anonymkode: 722cd...155

Huff, stakkars jente! 

Anonymkode: bc180...ae0

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres ut som en typisk overbeskyttende forelder som ikke har noen tiltro til at barn ordner opp selv, og ikke vet at vennskap endrer seg. Så blander du deg oppi alt til det andre foreldreparet er lut lei både deg og gullungen din. Og nå er det altså skolen og/eller SFO som ikke lever opp til forventningene dine om å "ordne opp".

Man opplever mange sårende og fæle ting mens man vokser opp. Man har ikke erfart noe særlig ennå, så alt som skjer er "katastrofer". Hvis man ikke lar ungene erfare selv, men skal løpe der å koste vekk alle rusk de potensielt kan snuble i, så får de heller ingen erfaringer å lære av. Neste "katastrofe" blir like stor fordi man ikke har lært en shit.

Anonymkode: e00a8...39d

Dette er jeg SÅ enig i. 

Vil dere ikke ha robuste barn, som tåler at dager er dritt og vennskap går til helvete? Det skjer nemlig alle på et tidspunkt, vi må alle gjennom slike ting i oppveksten.

Ts, som mamma så skjønner jeg følelsene dine og behovet for å gjøre noe. Men mellom alle linjene dine så plasserer du all skyld hos det andre barnet og hans foreldre, samtidig som du forstår i hjel din egen sønns (destruktive) reaksjonsmønster. Jeg kan garantere deg at denne saken ser annerledes ut fra både lærerens og den andre familiens perspektiv. Og dere sitter ikke på en sannhet noen av dere. 

Så hva skal dere gjøre for å gjøre situasjonen levelig for alle? Støtt sønnen din i at dette er vanskelig, snakk om alle følelsene man kan ha når sånt skjer, fortell han om en kjip periode du hadde med venner som gikk over, støtt ham i å utvide horisonten sin og la han drive med fritidsaktiviteter som han liker og trives med. Det andre barnet og foreldrene får du faktisk ikke endret på. 

Selv om jeg er enig i at man skal ha lav toleranse for vold. Fra alle parter. Men dere gjør jo dette til noe ekstraordinært som må håndteres av spesialister og profesjonelle. Det må det ikke, det er faktisk veldig, veldig vanlig! 

Anonymkode: 0cc5d...4ec

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jeg SÅ enig i. 

Vil dere ikke ha robuste barn, som tåler at dager er dritt og vennskap går til helvete? Det skjer nemlig alle på et tidspunkt, vi må alle gjennom slike ting i oppveksten.

Ts, som mamma så skjønner jeg følelsene dine og behovet for å gjøre noe. Men mellom alle linjene dine så plasserer du all skyld hos det andre barnet og hans foreldre, samtidig som du forstår i hjel din egen sønns (destruktive) reaksjonsmønster. Jeg kan garantere deg at denne saken ser annerledes ut fra både lærerens og den andre familiens perspektiv. Og dere sitter ikke på en sannhet noen av dere. 

Så hva skal dere gjøre for å gjøre situasjonen levelig for alle? Støtt sønnen din i at dette er vanskelig, snakk om alle følelsene man kan ha når sånt skjer, fortell han om en kjip periode du hadde med venner som gikk over, støtt ham i å utvide horisonten sin og la han drive med fritidsaktiviteter som han liker og trives med. Det andre barnet og foreldrene får du faktisk ikke endret på. 

Selv om jeg er enig i at man skal ha lav toleranse for vold. Fra alle parter. Men dere gjør jo dette til noe ekstraordinært som må håndteres av spesialister og profesjonelle. Det må det ikke, det er faktisk veldig, veldig vanlig! 

Anonymkode: 0cc5d...4ec

Javel, så var det dette du fikk ut av det jeg skrev. 

Som jeg også har skrevet er det "normal" klabb og babb med andre barn der barna selv klarer å "rydde opp". Men denne andre gutten går ikke dette med. Min sønn går på nåler rundt den andre og lurer på når det smeller neste gang og foreldrene har skylapper. Tror heller ikke du fikk med deg at det er de andre foreldrene som stort sett klager på mitt barn, at det er min sønn som er slem.. episoden i går bekreftet - på ny - det motsatte men foreldrene til den andre står fortsatt med hodet i sanden. Det kan jeg ikke få endret på.

Heldigvis tror jeg læreren faktisk skjønte litt mer i dag og jeg har tiltro til at skolen kan og vil bidra. Evt er det mulig å løfte dette, for det er faktisk slik at barn ikke skal plages av såkalte klassekamerater. Og, skolen har vel også fått tilbakemeldingen min om at holdningen om at begge bidrar med sitt i og for seg er grei - men de må også tørre å gi beskjeder til foreldre om at gullungen deres faktisk plager andre. 

Og, skolen plikter iht opplæringsloven å ta tak i mobbing. Mobbing er forbudt, så en skal ikke bare stå å se på å håpe det går over. 

Og sønnen min er temmelig robust, han har opplevd mer dritt og lort i livet sitt enn de fleste på hans alder. Dermed aksepterer han tidvis også altfor mye fra den andre, han vender det andre kinnet til og håper hver gang den andre gidder å være litt hyggelig at det nok er bra mellom dem igjen nå. Litt naiv, men en utrolig tilgivende holdning. Og, den trenger jeg å hjelpe han å beskytte. Han skal ikke tåle å bli utsatt for mobbing og tenke det er han som må endre seg. Han fortjener backing fra moren sin, ikke tilsnakk som om han har like stort ansvar for situasjonen mellom dem. Min sønn ønsker primært å få være i fred, det er en rettighet han har. 

Anonymkode: da567...b5d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Javel, så var det dette du fikk ut av det jeg skrev. 

Som jeg også har skrevet er det "normal" klabb og babb med andre barn der barna selv klarer å "rydde opp". Men denne andre gutten går ikke dette med. Min sønn går på nåler rundt den andre og lurer på når det smeller neste gang og foreldrene har skylapper. Tror heller ikke du fikk med deg at det er de andre foreldrene som stort sett klager på mitt barn, at det er min sønn som er slem.. episoden i går bekreftet - på ny - det motsatte men foreldrene til den andre står fortsatt med hodet i sanden. Det kan jeg ikke få endret på.

Heldigvis tror jeg læreren faktisk skjønte litt mer i dag og jeg har tiltro til at skolen kan og vil bidra. Evt er det mulig å løfte dette, for det er faktisk slik at barn ikke skal plages av såkalte klassekamerater. Og, skolen har vel også fått tilbakemeldingen min om at holdningen om at begge bidrar med sitt i og for seg er grei - men de må også tørre å gi beskjeder til foreldre om at gullungen deres faktisk plager andre. 

Og, skolen plikter iht opplæringsloven å ta tak i mobbing. Mobbing er forbudt, så en skal ikke bare stå å se på å håpe det går over. 

Og sønnen min er temmelig robust, han har opplevd mer dritt og lort i livet sitt enn de fleste på hans alder. Dermed aksepterer han tidvis også altfor mye fra den andre, han vender det andre kinnet til og håper hver gang den andre gidder å være litt hyggelig at det nok er bra mellom dem igjen nå. Litt naiv, men en utrolig tilgivende holdning. Og, den trenger jeg å hjelpe han å beskytte. Han skal ikke tåle å bli utsatt for mobbing og tenke det er han som må endre seg. Han fortjener backing fra moren sin, ikke tilsnakk som om han har like stort ansvar for situasjonen mellom dem. Min sønn ønsker primært å få være i fred, det er en rettighet han har. 

Anonymkode: da567...b5d

Men du har jo ikke nevnt noe om mobbing i det hele tatt før nå. Du har nevnt to bestevenner som har vokst fra hverandre, og at ulikhetene mellom dere foreldre plager deg. 

Hva er det verste som kan skje om du trekker pusten dypt og tar fjorten skritt tilbake? Min erfaring er at man kommer styrket ut av dette, og at barna lærer masse på veien selv om det er tøft underveis. 

Men du får handle som du mener er best, jeg kjenner ikke deres situasjon. Men ut ifra det du skriver så går du foran og feier unna alle vondter og hindringer og kjipe ting som din sønn opplever med denne kompisen for øyeblikket. Og det mener jeg at barn ikke har godt av. Men, jeg tar absolutt høyde for at jeg ville sett annerledes på saken om det var jeg som var mamma oppi dette. Da er følelsene sterke. 

Anonymkode: 0cc5d...4ec