Treåringen svarer meg ikke

[AnonymBruker]

Hei

Barnet mitt på 3 har blitt veldig glad i det å overse at jeg snakker med henne. Hun unngår å svare på spørsmål. "vil du ha brødskive?", "vil du ha ost eller kaviar på brødskiva?".. 

Jeg forsikrer meg om at hun ikke er "i egen verden" setter meg ned foran henne og spør rolig. Hun svarer ikke. Bare ser en annen vei. 

Jeg sier "jeg vet du hører meg, og hvis du ikke svarer, velger jeg for deg.. Prøver en gang til, får ikke svar og jeg sier.. Da tar vi kaviar". Og hun svarer fortsatt ikke.. Og blir gjerne sur om hun får kaviar (hun liker det altså..). 

Utrolig irriterende! 

Jeg leste en artikkel for lenge siden at barna adopterer vår væremåte, og jeg kan aldri huske å ha oversett henne når hun har snakket med meg. Eller noen andre for den saks skyld. 

Hvordan burde jeg handle her på best mulig måte? 

 

Anonymkode: f0d59...02c

[AnonymBruker]

Selektiv mutisme?

Anonymkode: 30f08...6c0

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selektiv mutisme?

Anonymkode: 30f08...6c0

Hun har et ganske lurt smil når hun gjør dette. Har det en sammenheng? 

Anonymkode: f0d59...02c

[AnonymBruker]

Nei det kan ikke være selektiv mutisme. Hun har et stort ordforråd og Skravler masse hjemme. Selektiv mutisme er noe som ikke er viljestyrt og knyttet til angst osv. 

Anonymkode: f0d59...02c

[Gjest Jon Are]

Dette gjør den ene niesa min sitt barn også. Tror nok det er vanlig. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det kan ikke være selektiv mutisme. Hun har et stort ordforråd og Skravler masse hjemme. Selektiv mutisme er noe som ikke er viljestyrt og knyttet til angst osv. 

Anonymkode: f0d59...02c

Jeg sier ikke at barnet ditt har selektiv mutisme, men at du avfeier det med at hun har stort ordforråd og skravler masse hjemme reagerer jeg litt på. Mitt barn har selektiv mutisme og hen har et svært velutviklet og godt ordforråd, prater normalt som en foss, men går av og til i shutdown - særlig hvis hen føler et press på å svare. Det trenger ikke være "knyttet til angst", men at de f.eks føler press på å måtte snakke, ukomfortable situasjoner osv. 

Måtte bare kommentere. 

Anonymkode: 5085e...226

[AnonymBruker]

Dette er vanlig og en type trass. Bare forsett med å velge mat eller ikke gi henne det du spør om. Skal dere kle på dere eller noe annet så gi tre sjanser. Da får hun velge mellom å gå selv eller bli løftet dit til det som skal gjøres. Det er en periode og gir seg 😊

Anonymkode: 15b62...679

[Bokdamen]

Vi har det også sånn. Mini hører kanskje 15% av det mannen sier og 70% av det som kommer fra meg. Fryktelig slitsomt 🙄

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kollega en gang hvor det ble avdekket at han var nesten døv i 3-årsalderen. Foreldrene syntes det var litt vel tidlig med gi faen-holdning.

Anonymkode: 80ac1...962

[AnonymBruker]

Sånn er vår tre åring og. Er litt likt Bokdamen. Hører som regel, når jeg spør. Spør pappan- må jeg ofte si: «hørte du at pappa spurte om noe?»  tror det er vanlig..

Anonymkode: c8f89...9ca

[Hactar]

Når nå dette er et mønster, ville jeg brukt færre ord og gitt færre sjanser. Om du vil at barnet skal spise ei skive, så ikke spør om hun vil ha, bare gi henne en. Om det er ett fett for deg om hun spiser den skiva, blir det ingen skive om hun ikke svarer. Svarer hun ikke på hva hun vil ha på, så gå rett på "da blir det kaviar". Protesterer hun når skiva er smurt, sier du bare at nå ble det slik denne gangen, og så får hun heller svare neste gang. Ikke nødvendig å være streng i stemmen, men bare vise at du ikke er med på leken med å vente på svar som ikke kommer.

Endret 21. januar 2020 av Hactar

[AnonymBruker]

Hjelper det om du spør på en annen måte? ‘Vil du ha kaviar eller ost på skiva? Feks

Anonymkode: 1339a...94c

[AnonymBruker]

Fortsett på samme måte, hold ut. Dette er bare en fase som går over. 

Anonymkode: 2fdf1...ae3

[AnonymBruker]

Dattera mi på 4,5 er helt lik. Hun svarer heller ikke hvis jeg "mister" henne på butikken😂 Hun kan stå 3 meter fra meg bak en hylle og ikke svare meg. Gøy når fremmede hjelper til å lete etter et savnet barn, så står hun rett bak og observerer kaoset😅

Regner med hun vokser det av seg

Anonymkode: 6557e...237

[AnonymBruker]

Da sønnen min var liten spurte jeg ham aldri hva han ville ha på maten. Heller ikke hvilke klær han ville ha på. Jeg bare tente på stearinlyset på bordet, dekket på til måltidet og sa til sønnen min at nå var det mat. Hvis han enkelte ganger ikke ville ha det jeg ga ham, fikk han noe annet. Det var aldri noe problem. 

For mange alternativer oppleves som mas av barnet. Eventuelt kan du lage til et stort fat som settes midt på bordet med skiver delt i to med ulike pålegg på, ost, syltetøy, kaviar, pølse osv og så spiser dere sammen. Barn liker å velge når det står foran dem. Ikke på forhånd.

Anonymkode: 55486...5cd

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en kollega en gang hvor det ble avdekket at han var nesten døv i 3-årsalderen. Foreldrene syntes det var litt vel tidlig med gi faen-holdning.

Anonymkode: 80ac1...962

Hun har god hørsel

18 minutter siden, Hactar skrev:

Når nå dette er et mønster, ville jeg brukt færre ord og gitt færre sjanser. Om du vil at barnet skal spise ei skive, så ikke spør om hun vil ha, bare gi henne en. Om det er ett fett for deg om hun spiser den skiva, blir det ingen skive om hun ikke svarer. Svarer hun ikke på hva hun vil ha på, så gå rett på "da blir det kaviar". Protesterer hun når skiva er smurt, sier du bare at nå ble det slik denne gangen, og så får hun heller svare neste gang. Ikke nødvendig å være streng i stemmen, men bare vise at du ikke er med på leken med å vente på svar som ikke kommer.

Takk for tips ❤️

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da sønnen min var liten spurte jeg ham aldri hva han ville ha på maten. Heller ikke hvilke klær han ville ha på. Jeg bare tente på stearinlyset på bordet, dekket på til måltidet og sa til sønnen min at nå var det mat. Hvis han enkelte ganger ikke ville ha det jeg ga ham, fikk han noe annet. Det var aldri noe problem. 

For mange alternativer oppleves som mas av barnet. Eventuelt kan du lage til et stort fat som settes midt på bordet med skiver delt i to med ulike pålegg på, ost, syltetøy, kaviar, pølse osv og så spiser dere sammen. Barn liker å velge når det står foran dem. Ikke på forhånd.

Anonymkode: 55486...5cd

Jeg har prøvd å bare velge for henne før. Laget bare maten, og her, vær så god, frokost. Jeg har hatt erfaring athun er lettere mottakelig for mat når hun kan velge mellom to pålegg. Da blir det sjeldent Matsvinn etterpå. 

Ideen om flere pålegg var super! Da spiser hun ofte mer (hadde brødskivelunsj med masse gode pålegg fra Meny) 😂 

Anonymkode: f0d59...02c

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Hactar skrev:

Når nå dette er et mønster, ville jeg brukt færre ord og gitt færre sjanser. Om du vil at barnet skal spise ei skive, så ikke spør om hun vil ha, bare gi henne en. Om det er ett fett for deg om hun spiser den skiva, blir det ingen skive om hun ikke svarer. Svarer hun ikke på hva hun vil ha på, så gå rett på "da blir det kaviar". Protesterer hun når skiva er smurt, sier du bare at nå ble det slik denne gangen, og så får hun heller svare neste gang. Ikke nødvendig å være streng i stemmen, men bare vise at du ikke er med på leken med å vente på svar som ikke kommer.

Dette.

Du velger selv om du skal godta slik oppførsel eller ikke. Ikke gi deg når hun griner på nesa av å ha fått kaviar når hun ikke svarer deg. Du har sagt ifra at hvis hun ikke svarer så blir det kaviar og hun vet det godt. Men du må følge opp,  la henne grine, det er bare da du blir kvitt slik oppførsel. Er du svak og gir deg og føyer deg så vil trassen være lenger.

Anonymkode: 568db...fb1

[Maleficenta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Barnet mitt på 3 har blitt veldig glad i det å overse at jeg snakker med henne. Hun unngår å svare på spørsmål. "vil du ha brødskive?", "vil du ha ost eller kaviar på brødskiva?".. 

Jeg forsikrer meg om at hun ikke er "i egen verden" setter meg ned foran henne og spør rolig. Hun svarer ikke. Bare ser en annen vei. 

Jeg sier "jeg vet du hører meg, og hvis du ikke svarer, velger jeg for deg.. Prøver en gang til, får ikke svar og jeg sier.. Da tar vi kaviar". Og hun svarer fortsatt ikke.. Og blir gjerne sur om hun får kaviar (hun liker det altså..). 

Utrolig irriterende! 

Jeg leste en artikkel for lenge siden at barna adopterer vår væremåte, og jeg kan aldri huske å ha oversett henne når hun har snakket med meg. Eller noen andre for den saks skyld. 

Hvordan burde jeg handle her på best mulig måte? 

 

Anonymkode: f0d59...02c

Trass? Har ingen råd dessverre. 

[Maleficenta]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har et ganske lurt smil når hun gjør dette. Har det en sammenheng? 

Anonymkode: f0d59...02c

Vedder på at min sønn kommer til å gjøre det samme når han blir eldre. Han er allerede en ertekrok. Ser det på hele fjeset hans når han pønsker på noe tull som å kaste mat på gulvet. Han hører Ikke etter. 

[Maleficenta]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier ikke at barnet ditt har selektiv mutisme, men at du avfeier det med at hun har stort ordforråd og skravler masse hjemme reagerer jeg litt på. Mitt barn har selektiv mutisme og hen har et svært velutviklet og godt ordforråd, prater normalt som en foss, men går av og til i shutdown - særlig hvis hen føler et press på å svare. Det trenger ikke være "knyttet til angst", men at de f.eks føler press på å måtte snakke, ukomfortable situasjoner osv. 

Måtte bare kommentere. 

Anonymkode: 5085e...226

Tviler på det når jenta smiler lurt mens hun gjør det. Høres temmelig bevisst ut