Snart 30, ikke fullført videregående og ikke jobbet

[AnonymBruker]

Eneste er noen praksisplasser via NAV nå og da. Det er psyken som har ødelagt alt for meg. Jeg har gitt opp troen på at jeg noen gang kommer til å bli frisk, skaffe meg en utdannelse og komme meg i jobb. Føler tiden har gått fra meg, og at jeg er blitt så gammel at jeg ikke er attraktiv som jobbsøker med det gigantiske hullet i CV. 

Er på mitt siste år på AAP nå, og skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre. Har gått fast til behandling i snart 10 år men det er ett skritt frem og 5 skritt tilbake hele tiden. 

Noen i samme situasjon? Er det mulig å plutselig hoppe inn i arbeidsmarkedet som voksen uten noe på CV? 

Anonymkode: c04c7...617

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg. 28 år gammel. Ingen utdanning. Ingen arbeidshistorie. Ville inn i arbeidslivet da jeg var 26 år, og brukte 2 år på å søke hundrevis av jobber. Ingen vil ha en person som meg som ansatt.

Til slutt begynte jeg å søke jobber utenfor Norge, og fikk til slutt napp. Om du er villig til å flytte jorden rundt så er det håp, for da konkurrerer du ikke med like mange folk lengere.

Dette er nå snart 10 år siden, og det frister ikke noe særlig å flytte tilbake til triste Norge for å gå på NAV noe mer.

Anonymkode: 989f7...b42

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eneste er noen praksisplasser via NAV nå og da. Det er psyken som har ødelagt alt for meg. Jeg har gitt opp troen på at jeg noen gang kommer til å bli frisk, skaffe meg en utdannelse og komme meg i jobb. Føler tiden har gått fra meg, og at jeg er blitt så gammel at jeg ikke er attraktiv som jobbsøker med det gigantiske hullet i CV. 

Er på mitt siste år på AAP nå, og skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre. Har gått fast til behandling i snart 10 år men det er ett skritt frem og 5 skritt tilbake hele tiden. 

Noen i samme situasjon? Er det mulig å plutselig hoppe inn i arbeidsmarkedet som voksen uten noe på CV? 

Anonymkode: c04c7...617

For at noen skal ha mulighet til å hjelpe deg så må du hjelpe deg selv først !

 

Anonymkode: 40e5e...348

[AnonymBruker]

Ja det er mulig,  ikke gi opp om du føler du har arbeidsevne.  Frivillig arbeid er pluss på en tom CV og mange uten utdannelse får seg jobb via bekjente.  

Anonymkode: 9a6f0...adb

[AnonymBruker]

Norge er ikke et land for folk som vil stå på. Systemet oppfordrer til stillesitting. Ingen hjelper deg å jobbe, de vil heller bare gi deg penger for å være hjemme.

Dra til utlandet. Begynn å betal skatt til noen andre enn Norge.

Anonymkode: 989f7...b42

[AnonymBruker]

Vil det ikke føles tryggere å bli ufør for så å kanskje jobbe litt frivillig og se an om man etterhvert kan begynne å jobbe mer? Bare fordi man får innvilget ufør betyr jo ikke det at man MÅ la vær å jobbe resten av livet?

Anonymkode: a7336...2f9

[AnonymBruker]

Ta deg sammen TS! 
Det står mange i arbeidslivet med ruskete psyke! Dette klarer du. Ta deg sammen. Slutt å synes synd på deg selv og vær din egen lykkes smed!

Dette kommer til å gå bra! 

Anonymkode: 96685...192

[AnonymBruker]

Glad jeg ikke jobber hos deg!! Ja, det er fullt mulig vil jeg si. Se på f eks Stormberg og Rema 1000 Torggata i Oslo, gode eksempler på inkluderende arbeidsplasser. Men skal ikke lyve, du kommer nok til å møte mye avslag, det gjør mange av oss. Men fullt mulig om du klarer å ha stå-på-viljen og ikke gir opp 🙂

Anonymkode: 32cec...7d8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vil det ikke føles tryggere å bli ufør for så å kanskje jobbe litt frivillig og se an om man etterhvert kan begynne å jobbe mer? Bare fordi man får innvilget ufør betyr jo ikke det at man MÅ la vær å jobbe resten av livet?

Anonymkode: a7336...2f9

Jeg kjenner flere uføre som jobber som tilkallingsvakter. Og som må begynne å si nei til vakter til slutt fordi de mister trygda Hvis de passerer ett visst antall timer. Men de hadde jobbet mer om det ikke hadde vært for timesregelen!

Det hadde vært gøy og kartlagt hvor mange trygdede i Norge som faktisk hadde KUNNET jobbet hvis de måtte..

Anonymkode: 96685...192

[AnonymBruker]

Ufattelig mange negative in legg her da.

Kommer det til å være enkelt å komme seg i jobb? Nei. Men er det håp? Ja. Jeg kjenner noen helt fra barneskolen. Droppet ut av skolen allerede på ungdomsskolen. Har en flott jobb som nestleder i en butikk nå.

Men du må jobbe for å få deg en jobb. Du er dessverre ikke en attraktiv søker, men treffer du rett sjef, så gir de deg en sjangse, om du bare vil. Du er nødt til å søke på alle mulige små jobber som dukker opp.

Til sammenligning. Jeg har 2 mastergrader og søkte i over 2 år på 200 ulike stillinger i hele Norge før jeg fikk napp.

Det tar tid, da ekstra spesielt om du ikke har for mye utdanning og erfaring. Men det er håp ta. Så lenge du bare står på og vil. Ikke gi deg. Plutselig treffer du en sjef i morgen som tørr å satse  

Anonymkode: e9ba6...1c3

[AnonymBruker]

Lær deg å programmere, helst Java, det er kjempebehov for programmerere der ute! Hvis man er programmerer så blir man konstant nedrendt av uønskede telefonsamtaler og e-poster fra arbeidsgivere som leter etter folk. Programmere er noe du kan bevise at du kan, så det gjør ikke noe med hull på CV-en, for du kan rett og slett demonstrere hva du kan for arbeidsgiveren. Dessuten kan du lære det gratis på internett hjemme i ro og fred. Og for programmerere er det også vanligvis gode muligheter til å jobbe hjemmefra, så om du ikke orker å gå på jobb, så kan du jo programmere hjemme!

Anonymkode: 2c903...bfd

[AnonymBruker]

Enkelte her snakker som om at man kan bestemme selv om man vil bli ufør - noe man ikke kan!!!!! Pga mye sykdom datt jeg ut av VGS. Og har hatt svært lite arbeidserfaring i mange år, også dette pga sykdom. Tok generell studiekompetanse på et år i en alder av 29. Begynte deretter på sykepleier studiet. Var ferdig nå i sommer, og fikk tilbud om 100% jobb før siste eksamen var levert, med krav om at jeg selvfølgelig bestod denne. Jeg hadde nesten ingen arbeidserfaring å vise til, men hadde svært gode tilbakemeldinger fra mine praksisperioder. 
Så ja, man kan komme seg ut i arbeidslivet selv om man har hatt en vanskelig periode i livet preget av sykdom. 

Anonymkode: 012e2...9b7

[AnonymBruker]

Det går an, men du må liksom bevise det mye mer enn noen andre at du duger.

Jeg var nettopp ferdig med studiekompetansen i en alder av 37. Mye grunnet en dårlig start på voksenlivet, masse problemer og tull. Men det betyr ikke at jeg er et dårlig menneske, som en arbeidsgiver ikke kan stole på.

Er under praksis-jobb gjennom NAV. Her ønsker jeg å finne ut om dette er arbeid jeg trives i, og da gjøre et godt inntrykk. 

Jeg har fått mye skryt og gode tilbakemeldinger. Flere av både jobbkolleger og kunder spør etter meg og synes jeg gjør en meget bra jobb. 

Selvsagt er det slabbedasker som ikke klarer å bli voksen. Men det er trist om de fleste 30-40 åringer som har hatt en tøff start på voksenlivet, skal måtte stå utenfor arbeidslivet, bare fordi ingen gir dem en sjanse til å bevise at de vil arbeide.

En arbeidsgiver som er dyktig, vil neppe kun se hvilke kurs/utdanning du har, hvor mange jobber du har hatt osv. En smart arbeidsgiver vil se muligheten i en person som står på, selv om det taler mot alle odds.

Tenk hvor mye vilje og mot du demonstrerer i en slik vanskelig situasjon du er i. De fleste som er i arbeid hadde ikke orket å starte jobbsøkingen engang. Men du gidder. Du er en juvel for en arbeidsgiver som forstår dette!

Anonymkode: f4760...760

[_popcorn_]

Ryddet for innlegg fra utestengt bruker, og svar til det. 

_popcorn_, mod

[Sidabmao]

En vis mann sa engang at "Det tar 1000 kvalifiserte menn å gjøre det 1 ukvalifisert mann gjør"

Tenk litt over det. Det krever utrolig mot, vilje og styrke for å kjempe mot systemet. Du er en helt om du klarer det. Enhver dyktig arbeidsgiver vil gi deg jobben uten å nøle!