Skulle ønske far kunne støtte voksen sønn mer.

[AnonymBruker]

Hei!

Barnefar og jeg har vært skilt siden sønnen vår var 8 år gammel. Sønnen vår har hatt mye utfordringer med psykiske problemer og rus, men har endelig nå klart å være rusfri i 5 år, han har blitt ufør og jobber på varig tilrettelagt arbeidsplass hvor han trives godt. Han har også fått kjøpt seg egen leilighet hvor jeg er kausjonist. Han er 30 år gammel. 
 

Helt fra barndommen av har barnefar vært svært gnien på penger. Han har prioritert å spille på hest, dra på Sydenturer og gavedrysse damer. Jeg har stått for alt av bursdagsselskaper, konfirmasjon, skolebøker osv. Barnefar har bidratt minst mulig. Da vår andre felles sønn skulle ta sertifikatet som 18 åring så nektet barnefar å bidra, så jeg betalte den alene.

Det er det som er greia nå: Sønnen vår har endelig fått lyst til å ta sertifikatet, noe jeg syntes er veldig lurt. Jeg er veldig glad for at han vil ta den og har sagt jeg selvfølgelig betaler den for han, i likhet med hans bror.

MEN jeg kjenner jeg blir kraftig irritert når jeg tar opp dette med barnefar nå og spør om han ikke kan bidra litt denne gangen. Får et bastant nei, det har han «ikke råd til». Her snakker vi om en mann med 45.000 utbetalt som skal reise til Gran Canaria i tre uker! 
 

Ja, sønnen vår er voksen, men han er ufør og har ikke hatt det greit, er det så mye å forlange at far hjelper til?!

Anonymkode: ee36d...662

[Khloe P.T]

Jo, jeg synes han burde bidra, men du kommer nok ingen vei med han når han har oppført seg slik i alle år. Du må nok bare slutte å forvente noe av han, så slipper du å bli frustrert.

[AnonymBruker]

Min far er av det samme slaget. Har flere millioner på bok, gjeldsfri, god inntekt, men jeg har levd under fattigdomsgrensen i mange år av mitt liv. Han har brukt penger som maktmiddel, og tyrannisert en god del. Hva skal man gjøre da? Jeg vet ikke annet råd enn å holde seg unna. Får håpe jeg arver en vakker dag, men ikke sikkert det heller. Det er visst ikke alle som har empati, eller noe behov for å ta vare på egne barn. Ikke alle som burde fått barn heller. Dumt å bli skuffet gang på gang også. Man vet vet innerst inne hvilken type person man har med å gjøre. Så er det bare å ta forhåndsregler. 

Anonymkode: 6facd...033

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min far er av det samme slaget. Har flere millioner på bok, gjeldsfri, god inntekt, men jeg har levd under fattigdomsgrensen i mange år av mitt liv. Han har brukt penger som maktmiddel, og tyrannisert en god del. Hva skal man gjøre da? Jeg vet ikke annet råd enn å holde seg unna. Får håpe jeg arver en vakker dag, men ikke sikkert det heller. Det er visst ikke alle som har empati, eller noe behov for å ta vare på egne barn. Ikke alle som burde fått barn heller. Dumt å bli skuffet gang på gang også. Man vet vet innerst inne hvilken type person man har med å gjøre. Så er det bare å ta forhåndsregler. 

Anonymkode: 6facd...033

Akkurat som dette behandler min eksmann våre sønner og det gjør meg forferdelig frustrert. Man vil jo hjelpe barna sine så godt man kan! Selv om sønnene mine er voksne så forblir de jo for alltid barna mine. 
Jeg har heldigvis god økonomi, så jeg klarer fint å støtte begge sønnene våre, men det er veldig ergerlig med en barnefar som ikke vil bidra! Selv snakker han om at det bare er tullete at sønnen vår vil ha lappen. Merkelig at han har tatt lappen selv når det er så «tullete»?!

Ts

Anonymkode: ee36d...662

[AnonymBruker]

Men jeg skjønner jo at han ikke orker å betale noe nå når sønnen deres er 30 år.. Men kanskje han hadde stilt seg mer positiv hvis sønnen kunne "jobbet" for han med noe og spart opp pengene.. det er jo det andre voksne må gjøre. Spare og jobbe. 

Anonymkode: 1faa9...47b

[AnonymBruker]

Men stiller han opp for sønnen på annet vis? Med praktisk hjelp, emosjonell støtte, sosialisering? Eller driter han i sønnen sin på alle vis?

Anonymkode: 96913...01f

[AnonymBruker]

Tja, litt delt her. Jeg syns ikke voksne barn kan forvente noe som helst, de må være takknemlig for det de evt får i tilskudd fra foreldre.Betyr det at man ikke har råd til å gjøre det man vil, ja da har man ikke råd, sånn er det igrunnen for folk flest. En annen ting er at rus er høyst selvvalgt, og en eller annen gang har han tatt et valg selv som nå gjør han er ufør.pga rusen Det betyr ikke at far er forpliktet til å punge ut fordi sønnen har lav inntekt. På den annen side er det relativt vanlig å støtte barn med lappen, så sånn sett så kunne det vært greit av far å bidra, men ettersom han aldri bidro til det andre barnets sertifikat er det jo ikke så rart at han ikke bidrar her heller. 

Anonymkode: dfa5f...532