Tror han mener det snillt men det blir litt mye. Råd?!

[AnonymBruker]

Dater litt en mann som er superblid og megaengasjert. Det er betegnelser jeg ikke pleier å bruke men som brukes for å beskrive hans entusiasme og energi! Ikke for det, han er mer dempet også og ikke helt Alex Rosén, men han er liksom veeeeldig fascinert av alt jeg sier, i den grad at man egentlig føler det bare er tull! Snakker jeg om en liten litt ubehagelig ting fra jobbhverdagen får jeg høre hvor utrolig modig og flink jeg var som håndterte det sånn. Da jeg nevnte at søsteren min hadde vært kreftsyk var det ikke måte på hvor utrooolig tungt og vanskelig det må ha vært og hvordan dette formet meg til en sterkere kvinne! Og snakker jeg om noe fra nyhetene så ska han ramse opp i tyve minutter alle tanker og årsaker bak den nyhetssaken. 

Vet ikke om han faker engasjement for å virke interessert eller om han bare er sånn? Det blir litt mye og jeg blir sosialt usikker på om han rett og slett er ironisk når han roser meg og er megaengasjert i vanlige kjedelige hverdagsting jeg sier, eller hva som er greia?! Han har et innholdsrikt liv i høyt tempo selv og mye mer spenning og ting å være fascinert av i eget liv enn mitt. Hvordan kan jeg ta opp at jeg blir usikker på hva han prøver å signalisere, uten å virke som en som er usikker på meg selv? Eller hvordan be han roe litt ned? Får litt følelsen av at han reagerer som man gjør til et barn som har laget en tegning man overskryter av. 

 

Anonymkode: 1344b...42c

[AnonymBruker]

Hvis du kjenner på at du blir et barn med han, så tenker jeg at det ligger mye der; bare at du har følelsen av at du er underlegen, anser jeg som job well done fra hans side, han vil være supermennesket som løfter alle opp, men innser ikke selv hvor manipulerende og nedsettende han er. Han bærer en maske, men så fort man tar en titt under, så ser man de antisosiale tegnene han skjuler ved å være overdrevent positiv og suksessfull.

Anonymkode: 0f2e6...54a

[AnonymBruker]

Høres ut som en veldig dyp og reflektert mann. Jeg tror de færreste later som de er superengasjerte, og enda færre gir falske komplimenter til noen de er glad i. 

Altså, her er det du som er usikker. Du kan ikke si til han at han skal slutte å være så entusiastisk og engasjert, det er tydeligvis en veldig stor del av personligheten hans. Enten må du stole på det han sier, eller så må du gå. Du kan jo si hvordan du føler det men husk at du kommer til å tråkke på hans følelser da, for du får jo en positiv del av hans personlighet til å høres negativ ut! Det å løfte mennesker opp og frem, og ikke minst det å se de ekte hverdagsheltene som ikke får nok skryt i det virkelige liv, det er jo en vanvittig flott egenskap!

Tenker du hadde blitt ufattelig såra selv om du roset han opp i skyene, og så sa han til deg at du må roe deg ned, ikke være så engasjert og ikke "reagere som man gjør til et barn som har laget en tegning"...

Jeg ville ikke sagt noe til han. Noen mennesker er ganske fantastiske og gode, og det må du bare akseptere. Mannen du beskriver høres litt ut som en Ari Behn type - og han var et kjempe godt menneske.  Jeg har kun møtt et par slike mennesker og jeg likte dem veldig godt. Å be et fargerikt menneske gjemme fargene sine kommer man ikke langt med, sjansen er stor for at man da ikke passer sammen og at relasjonen ikke vil vedvare. 

Anonymkode: ccacd...c6d

[AnonymBruker]

Jeg tenker på rollen Alec Baldwin hadde i Friends, og får lyst til å springe umiddelbart. 😱😂

Anonymkode: 37739...c48

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han liker deg veldig godt. Jeg blir også sånn når jeg er forelska.

Anonymkode: 6c675...a49

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at han liker deg veldig godt. Jeg blir også sånn når jeg er forelska.

Anonymkode: 6c675...a49

Da er det jo litt ubehagelig å tenke på om  personen kan bli like ekstrem andre veien,  når det butter i mot. Jeg hadde heller ikke følt meg vel med en person der respons aldri står i forhold til det du venter. 

Anonymkode: 56889...524

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en veldig dyp og reflektert mann. Jeg tror de færreste later som de er superengasjerte, og enda færre gir falske komplimenter til noen de er glad i. 

Altså, her er det du som er usikker. Du kan ikke si til han at han skal slutte å være så entusiastisk og engasjert, det er tydeligvis en veldig stor del av personligheten hans. Enten må du stole på det han sier, eller så må du gå. Du kan jo si hvordan du føler det men husk at du kommer til å tråkke på hans følelser da, for du får jo en positiv del av hans personlighet til å høres negativ ut! Det å løfte mennesker opp og frem, og ikke minst det å se de ekte hverdagsheltene som ikke får nok skryt i det virkelige liv, det er jo en vanvittig flott egenskap!

Tenker du hadde blitt ufattelig såra selv om du roset han opp i skyene, og så sa han til deg at du må roe deg ned, ikke være så engasjert og ikke "reagere som man gjør til et barn som har laget en tegning"...

Jeg ville ikke sagt noe til han. Noen mennesker er ganske fantastiske og gode, og det må du bare akseptere. Mannen du beskriver høres litt ut som en Ari Behn type - og han var et kjempe godt menneske.  Jeg har kun møtt et par slike mennesker og jeg likte dem veldig godt. Å be et fargerikt menneske gjemme fargene sine kommer man ikke langt med, sjansen er stor for at man da ikke passer sammen og at relasjonen ikke vil vedvare. 

Anonymkode: ccacd...c6d

Veldig fint skrevet, vise kvinne! Jeg hadde slett ikke sett det sånn i det hele tatt, tusen takk for at du åpnet øynene mine! 

For et deilig menneskesyn du har, jeg har brent meg på ivrige sjarmører før og blitt for lukket og "egen" tror jeg. Igjen, takk, tok stor lærdom av svaret ditt 🙏

Anonymkode: 1344b...42c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at han liker deg veldig godt. Jeg blir også sånn når jeg er forelska.

Anonymkode: 6c675...a49

Han har spurt etter meg via felles venner flere ganger, vi møttes på en fest for mange år siden og har vært facebook venner siden da men ikke hatt noe kontakt før vi plutselig matchet på tinder. Da skrev vi heller ikke med hverandre, men så kom det en forespørsel fra felles venn om å få lov til å gi han nummeret mitt og derfra sa jeg ja takk til date

Forstår ikke hvordan han kan like meg, han var sånn fra første date. Jeg er ikke vant med å tro på det siden jeg har bare hatt dårlige menn før. Han ga mange komplimenter og tok opp emnene jeg pleier å poste om på facebook så det kan hende han har falt for meg der. Søtt å høre at du blir sånn når du er forelska 😊 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da er det jo litt ubehagelig å tenke på om  personen kan bli like ekstrem andre veien,  når det butter i mot. Jeg hadde heller ikke følt meg vel med en person der respons aldri står i forhold til det du venter. 

Anonymkode: 56889...524

Ja grunnen til at jeg syns det blir mye er at jeg er veldig motsatt selv. Jeg blir fort sliten av å være så entusiastisk og oppe, og å prate med innlevelse hele kvelden.  Er mer vant til å være med venner eller dates på en rolig bar og slappe av og kikke på omgivelsene. Men man blir ikke veldig godt kjent av det 😛

Jeg er på et annet energi og varmenivå enn han og det blir unaturlig for meg, men jeg kan jo heller prøve å lære noe av det enn å skyve det vekk for en gangs skyld 😊

Anonymkode: 1344b...42c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Veldig fint skrevet, vise kvinne! Jeg hadde slett ikke sett det sånn i det hele tatt, tusen takk for at du åpnet øynene mine! 

For et deilig menneskesyn du har, jeg har brent meg på ivrige sjarmører før og blitt for lukket og "egen" tror jeg. Igjen, takk, tok stor lærdom av svaret ditt 🙏

Anonymkode: 1344b...42c

❤❤ Lykke til videre med datingen 

Anonymkode: ccacd...c6d

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Da er det jo litt ubehagelig å tenke på om  personen kan bli like ekstrem andre veien,  når det butter i mot. Jeg hadde heller ikke følt meg vel med en person der respons aldri står i forhold til det du venter. 

Anonymkode: 56889...524

Hva tenker du på da, andre veien? Jeg er også en veldig støttende person når andre har det vondt. Er det negativt? Og jeg er jo sånn (og engasjert) til vanlig også, bare litt ekstra når jeg er forelska. Er det så rart da, når man liker en person veldig godt?

7 hours ago, AnonymBruker said:

Han har spurt etter meg via felles venner flere ganger, vi møttes på en fest for mange år siden og har vært facebook venner siden da men ikke hatt noe kontakt før vi plutselig matchet på tinder. Da skrev vi heller ikke med hverandre, men så kom det en forespørsel fra felles venn om å få lov til å gi han nummeret mitt og derfra sa jeg ja takk til date

Forstår ikke hvordan han kan like meg, han var sånn fra første date. Jeg er ikke vant med å tro på det siden jeg har bare hatt dårlige menn før. Han ga mange komplimenter og tok opp emnene jeg pleier å poste om på facebook så det kan hende han har falt for meg der. Søtt å høre at du blir sånn når du er forelska 😊 

Ja grunnen til at jeg syns det blir mye er at jeg er veldig motsatt selv. Jeg blir fort sliten av å være så entusiastisk og oppe, og å prate med innlevelse hele kvelden.  Er mer vant til å være med venner eller dates på en rolig bar og slappe av og kikke på omgivelsene. Men man blir ikke veldig godt kjent av det 😛

Jeg er på et annet energi og varmenivå enn han og det blir unaturlig for meg, men jeg kan jo heller prøve å lære noe av det enn å skyve det vekk for en gangs skyld 😊

Anonymkode: 1344b...42c

Høres ut som han har vært interessert i deg en stund da!

Anonymkode: 6c675...a49

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du på da, andre veien?

Jeg tenker på hvordan det blir når personen ikke er forelsket lengre, når det er diskusjon, og konflikter i forholdet. Får du da også reaksjoner som ikke står i stil til det "normale"?  

Anonymkode: 56889...524

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker på hvordan det blir når personen ikke er forelsket lengre, når det er diskusjon, og konflikter i forholdet. Får du da også reaksjoner som ikke står i stil til det "normale"?  

Anonymkode: 56889...524

Nei.

Anonymkode: 6c675...a49

[AnonymBruker]

Jeg datet en sånn mann i sommer, var ikke måte på hvor mye skryt, komplimenter og engasjement han hele tiden ga meg. Jeg har liksom SÅÅÅ fantastisk bare fordi jeg klarte å slenge på meg en sommerkjole og litt sminke 🙄 Tok en prat med ham om det, og prøvde å forklare at entusiasmen ble litt vel mye, men han klarte ikke dempe den. Tok noen uker, og så orket jeg ikke mer. Takket høflig for meg, og da gråt han😬 Var visst blitt forelsket i meg og greier... 

Anonymkode: ae2a4...5b5

[Ullvott]

Jeg forstår godt at du reagerer, TS. Det ville jeg også gjort. For meg blir det FOR intenst. For mye av alt, liksom.

Jeg sier ikke at det er noe galt med ham, virkelig ikke. Reaksjonene hans kan sikkert være ekte, for det virker litt slitsomt å skulle fake engasjement på en så ekstremt gjennomført måte. Det ville vært svært krevende. Han kan være verdens snilleste og beste person for alt jeg vet, men han matcher ikke meg, mitt følelsesliv og mitt reaksjonsmønster. Sammen med noen andre kan det jo klaffe 100%. 

Jeg tror ikke jeg ville tatt det opp med ham, for det blir jo å kritisere måten han føler på, noe som er ganske urimelig. Det jeg kanskje kunne gjort, er å dempe noen av superlativene over de mest banale tingene. F.eks "Så hyggelig at du liker kjolen min, men å ta på seg akkurat denne var ikke SÅ krevende og modig gjort av meg, akkurat. Faktisk var det den eneste rene kjolen jeg hadde, så jeg hadde ikke så mye valg." (Beklager teit eksempel, men jeg kom ikke på noe mer kreativt i forbifarten.   ) 

Endret 22. januar 2020 av Ullvott

[AnonymBruker]

Erfaringene til både TS og AB...5b5 høres ut som en nærmest nøyaktig beskrivelse av min tidligere kollega. Han var helt ekstremt entusiastisk og energisk absolutt hele tiden, og det er helt klart ikke udelt positivt. Når man ikke evner å «lese» situasjonen og tilpasse sin væremåte deretter, så skaper man fort ganske klein stemning.

Vedkommende kunne finne på å gå rundt og klemme ALLE på kontoret, HVER eneste dag... Vi er over 30 stk. Det er faktisk ikke normal oppførsel. En klem nå og da er hyggelig. Men ikke hver eneste dag, med noen du ser hver eneste dag... Han kunne også kommentere unormalt overentusiastisk på helt hverdagslige ting. Altså...å juble, rope høyt, «feire» i form av kroppsspråk etc. fordi vi har fått levert salami til lunsj (salami får vi levert flere ganger i uka...), fordi VG ligger på bordet (vi får VG levert hver dag) eller fordi det innkalles til et fast møte som vi har HELE TIDEN...det blir rett og slett litt fjernt.

For min del ble dette veldig kunstig og rart. Jeg måtte bare distansere meg fra hele fyren, for jeg syns det ble både slitsomt og ikke minst vanskelig å respondere på overdrevne reaksjoner til helt normale, hverdagslige ting. I tillegg medførte det at jeg tilnærmet sluttet å lytte til hans meninger og utsagn, fordi jeg opplevde såpass mye som kunstig og konstruert, så det gjorde det vanskelig å sortere ut hva som faktisk var ekte, genuine meninger. Endel av reaksjonene hans ble også direkte upassende i situasjonen.

Ser noen nevne at en slik stadig positivitet og entusiasme må være utelukkende bra, men det er det faktisk ikke. Livet går i bølgedaler, med både gode og dårlige erfaringer underveis. Og jeg tror ikke det er spesielt heldig å mangle evnen å fremvise et visst spekter av følelser, og kunne lese en stemning og tilpasse egen væremåte til situasjonen.

Anonymkode: 2f907...30a