Som far så datter?

[AnonymBruker]

Da jeg traff min samboer for noen år siden klaget hun fælt på sin far som var en sur og vanskelig type. Han slang stadige negative kommentarer rundt seg, spesielt da mot sin kone, nærmest lette etter feil for å kritisere henne, eller andre og skapte dårlig stemning med sitt nærvær. På grunn av dette likte ikke min samboer å være på besøk hos sine foreldre og mora ringte titt og ofte og var fortvilet over den sure mannen sin. Mye av dette stemmer nå, det ser jeg. Han er en krevende person som ofte roper ut negative ting om sin kone, eller andre. Dette gjøres også i selskaper og flere av deres omgangsvenner har reagert på dette. Alle gjør feil, men å nærmeste gni dette inn overfor sine nærmeste er fullstendig unødvendig. Jeg skjønner ikke hvordan kona orker dette. Noe jeg også har sagt til min samboer.

Men i de siste par år og måneder har jeg merket mye av den samme oppførselen hos min samboer. Hun kan også finne på å si negative ting om meg, enten vi er alene eller sammen med andre. Dette har eskalert kraftig den seinere tiden. Hun virker i tillegg sur og tverr selv om jeg gjør alt jeg kan for at ting skal være greit. Jeg har sagt at dette synes jeg er unødvendig, men på samme måte som sin far blåser ut hun dette og mener at feil nærmest er til for å bli bemerket og gnidd inn. Hun, som sin far, har også sine feil. Men dette bagatelliseres, eller så finner de noen å skylde på.

Når jeg ser på hvordan faren er og hvor lite han er interessert å gjøre noe med sin sure væremåte blir jeg svært bekymret for om min samboer også blir en slik person i årene som kommer. Jeg har som sagt prøvd å si til henne at dette må hun endre, men så langt uten effekt. Synes det bare blir verre!

Vi har ingen barn.

Anonymkode: ee62c...9dd

[AnonymBruker]

Eple...tre, ikke så langt i fra hverandre

Anonymkode: 72fda...f16

[AnonymBruker]

Ja man blir påvirka av omgivelsene, familie dynamikken og familie og vennesjargongen. Bevisstgjør hun på det hver gang hun er sånn så skal hun nok legge det av seg. Mye av dette skjer helt ubevisst og da nytter det ikke å si én gang

Anonymkode: 9e2f3...cfe

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja man blir påvirka av omgivelsene, familie dynamikken og familie og vennesjargongen. Bevisstgjør hun på det hver gang hun er sånn så skal hun nok legge det av seg. Mye av dette skjer helt ubevisst og da nytter det ikke å si én gang

Anonymkode: 9e2f3...cfe

Har prøvd det noen ganger, med det resultatet at situasjoen nærmest blir eksplosiv. Hun er overhode ikke slik som sin far! Hun har barn fra tidligere og de reagerer også på den negative tonen hun bruker ovenfor meg.

Anonymkode: ee62c...9dd

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har prøvd det noen ganger, med det resultatet at situasjoen nærmest blir eksplosiv. Hun er overhode ikke slik som sin far! Hun har barn fra tidligere og de reagerer også på den negative tonen hun bruker ovenfor meg.

Anonymkode: ee62c...9dd

Da må du, barna og/eller venninnene hennes ta en alvorsprat med hun. Det kan være skadelig for barna at hun eksploderer og nedbrytende for deg at hun går med en negativ tone som sin normal. 

Anonymkode: 9e2f3...cfe

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da må du, barna og/eller venninnene hennes ta en alvorsprat med hun. Det kan være skadelig for barna at hun eksploderer og nedbrytende for deg at hun går med en negativ tone som sin normal. 

Anonymkode: 9e2f3...cfe

ja, jeg synes dette er svært dårlig av henne og skaper dårlig stemning i heimen. greit at hun reagerer hvis det er store greier, men oftest er det bare bagateller. hun fyrer seg opp noe voldsomt og slenger en masse spydigheter. samtidig som hun har en voldsom trang til å alltid har rett og/eller vinne diskusjoner. aldri en unnskyldning i etterkant.

Anonymkode: ee62c...9dd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja, jeg synes dette er svært dårlig av henne og skaper dårlig stemning i heimen. greit at hun reagerer hvis det er store greier, men oftest er det bare bagateller. hun fyrer seg opp noe voldsomt og slenger en masse spydigheter. samtidig som hun har en voldsom trang til å alltid har rett og/eller vinne diskusjoner. aldri en unnskyldning i etterkant.

Anonymkode: ee62c...9dd

Har du eksempler på hva slags kommentarer fra deg hun fyrer seg opp over, og hva slags bagateller hun er irritert over og hva slags spydigheter hun slenger i hvilken forbindelse? 

Anonymkode: 9e2f3...cfe

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du eksempler på hva slags kommentarer fra deg hun fyrer seg opp over, og hva slags bagateller hun er irritert over og hva slags spydigheter hun slenger i hvilken forbindelse? 

Anonymkode: 9e2f3...cfe

Jeg kommer sjeldent eller aldri med noen kommentarer til henne. Men hun kan mene at jeg sier upassende ting til hennes barn. De er 13 og 11 år og svært oppegående. Vi snakker om hva som skjer i verden osv, blant annet hva som skjer i Iran. Dette er jo galt i følge henne, jeg skremmer dem. Hvis jeg vitser og tuller litt med familiemedlemmer, selv om de synes det er moro, er det galt i følge henne. Gir jeg ungene for mye nugatti på skiva, eller for få poteter er det galt, eller hvis noe blir borte er det jeg som har surret det bort. Og ting som jeg har gjort galt en gang i fortiden trekkes da frem og terpes på igjen og igjen.

Hun gjør store nummer ut av det og snakker i en nedsettende tone til meg hvor mye galt jeg gjør. Ungene hennes kommer meg i forsvar 😮  

Anonymkode: ee62c...9dd

[snoren]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg traff min samboer for noen år siden klaget hun fælt på sin far som var en sur og vanskelig type. Han slang stadige negative kommentarer rundt seg, spesielt da mot sin kone, nærmest lette etter feil for å kritisere henne, eller andre og skapte dårlig stemning med sitt nærvær. På grunn av dette likte ikke min samboer å være på besøk hos sine foreldre og mora ringte titt og ofte og var fortvilet over den sure mannen sin. Mye av dette stemmer nå, det ser jeg. Han er en krevende person som ofte roper ut negative ting om sin kone, eller andre. Dette gjøres også i selskaper og flere av deres omgangsvenner har reagert på dette. Alle gjør feil, men å nærmeste gni dette inn overfor sine nærmeste er fullstendig unødvendig. Jeg skjønner ikke hvordan kona orker dette. Noe jeg også har sagt til min samboer.

Men i de siste par år og måneder har jeg merket mye av den samme oppførselen hos min samboer. Hun kan også finne på å si negative ting om meg, enten vi er alene eller sammen med andre. Dette har eskalert kraftig den seinere tiden. Hun virker i tillegg sur og tverr selv om jeg gjør alt jeg kan for at ting skal være greit. Jeg har sagt at dette synes jeg er unødvendig, men på samme måte som sin far blåser ut hun dette og mener at feil nærmest er til for å bli bemerket og gnidd inn. Hun, som sin far, har også sine feil. Men dette bagatelliseres, eller så finner de noen å skylde på.

Når jeg ser på hvordan faren er og hvor lite han er interessert å gjøre noe med sin sure væremåte blir jeg svært bekymret for om min samboer også blir en slik person i årene som kommer. Jeg har som sagt prøvd å si til henne at dette må hun endre, men så langt uten effekt. Synes det bare blir verre!

Vi har ingen barn.

Anonymkode: ee62c...9dd

det virker jo som du er veldig glad i henne siden du ikke går fra henne, har du vurdert å snakke med henne og si at du ser mer og mer av faren hennes i hun? Kanskje foreslå en psykolog. Hvis hun ikke får hjelp kommer hun bare til å grave seg ned i driten og da blir det vanskeligere å komme seg opp igjen.

[AnonymBruker]

Man tar etter foreldrene sine. Ubevisst. For det er adferden man vokste opp med. 

I begynnelsen av forholdet merket vi ikke noe til det. Vi kunne være irritert på egne, og på svigers, og begge være glad for at ingen hadde samme trekk selv.

Men så kom det snikende på. 

Nøkkelen er at vi har vært ganske åpne med hverandre om det. Tatt en rolig og behersket prat i form av "ser du deg selv nå...?" "er det dette du ønsker...?" Ikke kritikk. Men en god hjelp til å korrigere seg selv. 

Anonymkode: cb277...bc7

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i. Her er det min mor som er den sure, klagende, kritiserende, og jeg har et konstant underliggende sinne over hvordan hun har behandlet min far som har vært en engel i en kaotisk oppvekst. 

Jeg har vært åpen om det med samboer, og vi har snakket om hvilken type partner vi vil være, og jeg vil være en som hjelper uten å klage, som lytter og støtter. Så hender det at jeg havner rett i møkka, og svarer han spydig på helt banale ting, og det er ikke rart - det er jo det jeg vet, kan og har kjent på. Samboer er god og tar meg på det med en gang, og siden dette er noe vi har snakket mye om, så kan jeg si unnskyld med en gang, for det er ikke noe å forsvare eller krangle på. Og så kan jeg rette opp i det med å gi ekstra mye kjærlighet den dagen, forsikre han om at han ikke har gjort noe galt.

Alle par møter gnisninger, det er hvordan man reparerer og forbedrer seg som teller, og beveger seg mot et felles mål.

Anonymkode: a72d4...b8c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer sjeldent eller aldri med noen kommentarer til henne. Men hun kan mene at jeg sier upassende ting til hennes barn. De er 13 og 11 år og svært oppegående. Vi snakker om hva som skjer i verden osv, blant annet hva som skjer i Iran. Dette er jo galt i følge henne, jeg skremmer dem. Hvis jeg vitser og tuller litt med familiemedlemmer, selv om de synes det er moro, er det galt i følge henne. Gir jeg ungene for mye nugatti på skiva, eller for få poteter er det galt, eller hvis noe blir borte er det jeg som har surret det bort. Og ting som jeg har gjort galt en gang i fortiden trekkes da frem og terpes på igjen og igjen.

Hun gjør store nummer ut av det og snakker i en nedsettende tone til meg hvor mye galt jeg gjør. Ungene hennes kommer meg i forsvar 😮  

Anonymkode: ee62c...9dd

Dette endrer jo saken litt.. Eller mye. Du kan se på det som harmløst å smøre på godt med nugatti på ungenes brødskive men en gjennomtenkt forelder tenker kroppshelse, tannhelse og søvnkvalitet. Mye sukker og søtsaker er ødeleggende og det blir også dyrt å alltid bruke opå nugattiboksen på dobbelt så kort tid som man trengs. 20 kr tenker du, men 20 kr hver uke blir mye ila et år og sløser man sånn med alt annet også er det mye penger ut av vinduet som kunne vært spart til ferietur eller BSU konto til barna. 

Uansett hvor oppegående du syntes barna hennes er så er de 11 og 13 år og skal ikke bli foret med fryktfulle holdninger om krig og muslimer.  For få poteter er også et forståelig irritasjonsmoment, det bør ikke være så vanskelig å regne ut hvor mange poteter som er nok + noen ekstra for sikkerhetsskyld og ikke bare ta med seg et tilfeldig antall. Bagatell tenker du, men hele familiens bensin og middag. Det er ikke bare å lage en annen middag om man har planlagt poteter og karbonader og kokt sausen klar og ikke rekker å handle etter jobb fordi man må hente ungene på skolen og spør deg om du kan kjøpe med. Nå mener jeg ikke at det er forståelig å klikke for enkeltepisoder men det kan jo virke som sånne ting skjer hele tiden og at hun derfor er sånn ofte også.

Ta deg tre minutter til å lese denne tegneserieillustrasjonen  https://www.theguardian.com/world/2017/may/26/gender-wars-household-chores-comic

Anonymkode: 9e2f3...cfe

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man tar etter foreldrene sine. Ubevisst. For det er adferden man vokste opp med. 

I begynnelsen av forholdet merket vi ikke noe til det. Vi kunne være irritert på egne, og på svigers, og begge være glad for at ingen hadde samme trekk selv.

Men så kom det snikende på. 

Nøkkelen er at vi har vært ganske åpne med hverandre om det. Tatt en rolig og behersket prat i form av "ser du deg selv nå...?" "er det dette du ønsker...?" Ikke kritikk. Men en god hjelp til å korrigere seg selv. 

Anonymkode: cb277...bc7

Takk for svar. Har prøvd å snakke med henne flere ganger om hvorfor hun er så negativ og spydig. Hun mener selv at hun ikke er det. Har sagt er par ganger at du ikke liker din far fordi han behandler de rundt seg dårlig, jeg synes jeg ser visse likheter mellom dere nå. Det blir alltid bråk....

Anonymkode: ee62c...9dd

[Pia Sofia]

Ikke få barn med henne, ihvertfall! 

Kanskje dere ikke burde bodd sammen? Kanskje forholdet kan reddes ved å slippe hverdagen? 

Sånn det er nå, og at hun ikke tar selvkritikk, er jo ikke levbart! 

[Skruf#2]

Ett "godt" råd, stikk❗ Det blir ikke bedre, heller tvert i mot. Har erfaring fra dette selv.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette endrer jo saken litt.. Eller mye. Du kan se på det som harmløst å smøre på godt med nugatti på ungenes brødskive men en gjennomtenkt forelder tenker kroppshelse, tannhelse og søvnkvalitet. Mye sukker og søtsaker er ødeleggende og det blir også dyrt å alltid bruke opå nugattiboksen på dobbelt så kort tid som man trengs. 20 kr tenker du, men 20 kr hver uke blir mye ila et år og sløser man sånn med alt annet også er det mye penger ut av vinduet som kunne vært spart til ferietur eller BSU konto til barna. 

Uansett hvor oppegående du syntes barna hennes er så er de 11 og 13 år og skal ikke bli foret med fryktfulle holdninger om krig og muslimer.  For få poteter er også et forståelig irritasjonsmoment, det bør ikke være så vanskelig å regne ut hvor mange poteter som er nok + noen ekstra for sikkerhetsskyld og ikke bare ta med seg et tilfeldig antall. Bagatell tenker du, men hele familiens bensin og middag. Det er ikke bare å lage en annen middag om man har planlagt poteter og karbonader og kokt sausen klar og ikke rekker å handle etter jobb fordi man må hente ungene på skolen og spør deg om du kan kjøpe med. Nå mener jeg ikke at det er forståelig å klikke for enkeltepisoder men det kan jo virke som sånne ting skjer hele tiden og at hun derfor er sånn ofte også.

Ta deg tre minutter til å lese denne tegneserieillustrasjonen  https://www.theguardian.com/world/2017/may/26/gender-wars-household-chores-comic

Anonymkode: 9e2f3...cfe

Heisan og takk for svar. Nå får jeg ikke bare høre om jeg smører for mye Nugatti på. Av og til er det for lite og av og til er brødet gammelt, eller skiver for små osv.... Det er alltid noe. Og det er helt ok og si vennlig, ta litt mindre pålegg. Men når man hører, HAR IKKE JEG SAGT AT DU IKKE SKAL SMØRE PÅ SÅ MYE NUGATTI!!! Og ungene sier, slapp av mamma, han prøver bare å hjelpe... Ingen unnskyldning etterpå, ingenting. Eller hvor f... la du nøkkelen til bilen, du hadde den sist.  Er så lei av å leite etter ting du har kastet i fra deg!! Og så viser det seg at den ligger i jakke hennes. Ingen beklagelse. Ingenting. 

Anonymkode: ee62c...9dd

[Pia Sofia]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Heisan og takk for svar. Nå får jeg ikke bare høre om jeg smører for mye Nugatti på. Av og til er det for lite og av og til er brødet gammelt, eller skiver for små osv.... Det er alltid noe. Og det er helt ok og si vennlig, ta litt mindre pålegg. Men når man hører, HAR IKKE JEG SAGT AT DU IKKE SKAL SMØRE PÅ SÅ MYE NUGATTI!!! Og ungene sier, slapp av mamma, han prøver bare å hjelpe... Ingen unnskyldning etterpå, ingenting. Eller hvor f... la du nøkkelen til bilen, du hadde den sist.  Er så lei av å leite etter ting du har kastet i fra deg!! Og så viser det seg at den ligger i jakke hennes. Ingen beklagelse. Ingenting. 

Anonymkode: ee62c...9dd

Herregud! 

Det der hadde jeg aldri giddet! Hadde pakket sekken, gitt! Sånn oppfører man seg bare ikke, og så mot et menneske man liksom skal elske?? 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette endrer jo saken litt.. Eller mye. Du kan se på det som harmløst å smøre på godt med nugatti på ungenes brødskive men en gjennomtenkt forelder tenker kroppshelse, tannhelse og søvnkvalitet. Mye sukker og søtsaker er ødeleggende og det blir også dyrt å alltid bruke opå nugattiboksen på dobbelt så kort tid som man trengs. 20 kr tenker du, men 20 kr hver uke blir mye ila et år og sløser man sånn med alt annet også er det mye penger ut av vinduet som kunne vært spart til ferietur eller BSU konto til barna. 

Uansett hvor oppegående du syntes barna hennes er så er de 11 og 13 år og skal ikke bli foret med fryktfulle holdninger om krig og muslimer.  For få poteter er også et forståelig irritasjonsmoment, det bør ikke være så vanskelig å regne ut hvor mange poteter som er nok + noen ekstra for sikkerhetsskyld og ikke bare ta med seg et tilfeldig antall. Bagatell tenker du, men hele familiens bensin og middag. Det er ikke bare å lage en annen middag om man har planlagt poteter og karbonader og kokt sausen klar og ikke rekker å handle etter jobb fordi man må hente ungene på skolen og spør deg om du kan kjøpe med. Nå mener jeg ikke at det er forståelig å klikke for enkeltepisoder men det kan jo virke som sånne ting skjer hele tiden og at hun derfor er sånn ofte også.

Ta deg tre minutter til å lese denne tegneserieillustrasjonen  https://www.theguardian.com/world/2017/may/26/gender-wars-household-chores-comic

Anonymkode: 9e2f3...cfe

Nei bare nei. 

Anonymkode: f8caf...056

[AnonymBruker]

Dette er jo hersketeknikk på høyt nivå. Lei en bok på biblioteket om Hersketeknikker. La den ligge strategisk fremme etterpå 😉

Jeg hadde en slik sjef og fikk han på avstand mentalt etter å ha lest mye om det.

Men som de andre sier: kanskje best å flytte ut? Kanskje avslutte forholdet også? Hvis hun ikke kan snakke om det eller endre seg?

Lykke til 💕

Anonymkode: 96706...ede

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst også med en far som er utrolig frekk og stygg i kjeften ovenfor min mor og alle andre.  Jeg har giftet meg nå og jeg lar alt gå utover min mann noe jeg ikke klarer å la være:/ jeg kontrollerer min mann og kaller han for mye stygt:/ en dag vil han sikkert gå fra meg men akkurat nå han holder ut og jeg prøver å forandre meg så godt jeg kan, ta prat med henne ikke gi henne ryggen din bare fortell henne at du ikke liker det osv, vis henne at du mener det. Vi kan ikke kontrollere oss selv, og måten hu er blitt oppvokst på:/ 

Anonymkode: 0129f...393