Baby er et helvete når jeg er hjemme

[AnonymBruker]

Hun er 10mnd.

Skriker, sutrer, skal bæres hele tiden, kan ikke leke alene på gulvet. Henger konstant i beinet mitt. Skriker og griner. Bøyer seg bakover og hyler om jeg setter hun ned. 

Når pappaen er hjemme alene er hun blid, leker alene, smiler.

Kjenner at det ikke er gøy å være hjemme. 

Noen andre som har det sånn? 

Anonymkode: d3d96...4cd

[AnonymBruker]

Hun savner deg.

Anonymkode: 16a73...566

[AnonymBruker]

Hvordan er det mulig å si at sitt eget barn er et helvete? En ting er å være oppgitt og lei, men å si slikt er å gå langt over streken. 

Skam deg. 

Anonymkode: d89b6...a33

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det mulig å si at sitt eget barn er et helvete? En ting er å være oppgitt og lei, men å si slikt er å gå langt over streken. 

Skam deg. 

Anonymkode: d89b6...a33

Du forstår vel hva jeg mener. Situasjonen er et helvete. Ingenting jeg elsker mer enn babyen min.

 

TS

Anonymkode: d3d96...4cd

[Gjest Alterego666]

Forsøk å gi henne tilstrekkelig av din tid og omsorg, så blir hun mer selvstendig i forhold til deg. Jeg antar at du nettopp er gått tilbake i jobb? Det er en stor overgang i babyens liv. Du trenger å være der for henne.

Endret 20. januar 2020 av Alterego666

[AnonymBruker]

Det er fordi hun savner deg. Stakkars liten... 

Anonymkode: 62813...83b

[AnonymBruker]

Babyen savner deg nok og tester grenser, regner med du er begynt i jobb igjen? En av bakdelen med nye tredelingen av permisjonen er jo nettopp det at barnet plutselig må skifte omsorgsperson midt i den verste seperasjonsfasen, da blir det fort slik... (og til dere som nå skal krangle, samme om det er mor eller far som går hjemme den første tiden, 7-8 mnd alder er feil tid for barnet å bytte hvem som går hjemme) 

Om det er savn og usikkerhet så går det seg til med litt tid, var igjennom det samme selv. Vær konsekvent på å fortelle barnet når du går på jobb, typ "nå går mamma på jobb men jeg kommer igjen senere", samme med trening, butikken osv. Fortell hvor du går om så bare på toalettet, da lærer baby seg jo krete beskjeder og at du kommer tilbake, så "seperasjonsangsten" blir ikke så gale. Og en dag lærer barnet at mamma kommer alltid tilbake så da går det bra. 

Tester barnet grenser er det også noe som går over, men er vanskeligere å gjøre noe med. Det skal finne plassen sin, men har ikke lært konsekvens tenking og slikt enda så straff er ikke noe poeng med. Møt barnet på behovene sine og forhold deg rolig, det går over. 

Anonymkode: 6c0dd...108

[AnonymBruker]

Det går over..sett henne i badekaret.

Anonymkode: 88535...c0d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fordi hun savner deg. Stakkars liten... 

Anonymkode: 62813...83b

 

6 minutter siden, Alterego666 skrev:

Forsøk å gi henne tilstrekkelig av din tid og omsorg, så blir hun mer selvstendig i forhold til deg. Jeg antar at du nettopp er gått tilbake i jobb? Det er en stor overgang i babyens liv. Du trenger å være der for henne.

 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun savner deg.

Anonymkode: 16a73...566

Jobber ikke fulltid heldigvis. Bare rundt 3 dager i uken. Også samsover vi. Så vi har mye tid sammen. Men jeg forstår at det blir en omveltning. 

Takk for svar dere. 

Anonymkode: d3d96...4cd

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du forstår vel hva jeg mener. Situasjonen er et helvete. Ingenting jeg elsker mer enn babyen min.

 

TS

Anonymkode: d3d96...4cd

Nei, jeg forstår ikke hva du mener. Du burde virkelig tenke over hvordan du snakker og skriver. 

Anonymkode: d89b6...a33

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg forstår ikke hva du mener. Du burde virkelig tenke over hvordan du snakker og skriver. 

Anonymkode: d89b6...a33

Ok. Du måtte ikke gå inn i tråden min. 

Anonymkode: d3d96...4cd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, jeg forstår ikke hva du mener. Du burde virkelig tenke over hvordan du snakker og skriver. 

Anonymkode: d89b6...a33

Kanskje du bør øve på fortolkning i stedet? Overdrivelse, det er et kjent litterært virkemiddel. Du tror vel ikke at folk som sier de lo seg i hjel, døde?

Anonymkode: 88535...c0d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du bør øve på fortolkning i stedet? Overdrivelse, det er et kjent litterært virkemiddel. Du tror vel ikke at folk som sier de lo seg i hjel, døde?

Anonymkode: 88535...c0d

Å si at baby et et helvete, er så utrolig white trash og forferdelig at jeg blir dårlig. 

Anonymkode: d89b6...a33

[Gjest Alterego666]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Jobber ikke fulltid heldigvis. Bare rundt 3 dager i uken. Også samsover vi. Så vi har mye tid sammen. Men jeg forstår at det blir en omveltning. 

Takk for svar dere. 

Anonymkode: d3d96...4cd

Jeg mente ikke å gi deg dårlig samvittighet for at du jobber. Jeg mener bare at ekstra oppmerksomhet i overgangssituasjoner gjør overgangen lettere for babyen, og som et resultat også for deg. 

[AnonymBruker]

Mange rare svar her. Helt normalt at babyer henger på mor i denne alderen. Sånn er det for alle jeg kjenner. Her er det samme regla selv om jeg fortsatt går hjemme. Vi må ut av huset, babysang, besøk, cafe, invitere andre som går hjemme på dagtid. Da er han blid og leker masse. Vi varierer også mellom rom i huset. Feks gå opp på rommet til storesøsteren, eller henge litt på badet.. Det er en masete alder og man blir litt koko. Med søsteren gikk jeg i åpen bhg hver dag det var åpent. Idag skal vi på babysang og da kan jeg spise matpakka mi i fred mens han leker  

Mitt råd; kom dere ut av huset  de krever mer i den alderen og kjeder seg fort.

Anonymkode: 6261f...d67

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å si at baby et et helvete, er så utrolig white trash og forferdelig at jeg blir dårlig. 

Anonymkode: d89b6...a33

Pell deg ut av tråden

Anonymkode: 6261f...d67

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange rare svar her. Helt normalt at babyer henger på mor i denne alderen. Sånn er det for alle jeg kjenner. Her er det samme regla selv om jeg fortsatt går hjemme. Vi må ut av huset, babysang, besøk, cafe, invitere andre som går hjemme på dagtid. Da er han blid og leker masse. Vi varierer også mellom rom i huset. Feks gå opp på rommet til storesøsteren, eller henge litt på badet.. Det er en masete alder og man blir litt koko. Med søsteren gikk jeg i åpen bhg hver dag det var åpent. Idag skal vi på babysang og da kan jeg spise matpakka mi i fred mens han leker  

Mitt råd; kom dere ut av huset  de krever mer i den alderen og kjeder seg fort.

Anonymkode: 6261f...d67

Ja det er det samme her. 

Vi skal i åpen barnehage i dag. Men vi drar alltid etter at hun har sovet første dupp, så vi venter på det. 😅 Takk for råd

Anonymkode: d3d96...4cd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er det samme her. 

Vi skal i åpen barnehage i dag. Men vi drar alltid etter at hun har sovet første dupp, så vi venter på det. 😅 Takk for råd

Anonymkode: d3d96...4cd

Er det første barnet? Vil bare si at det er sykt mye enklere med nr 2. Sånn er det iallefall her. Han elsker søsteren og vi går ikke i bhg før han er klar for første dupp i 9-tiden. Henter igjen kl 15 og da underholder de hverandre  Tiden mellom første og andre dupp blir lang om vi ikke har planer, men en annen ting som hjelper er å ha radio/podcast i bakgrunnen eller en dokumentar på TV.

Anonymkode: 6261f...d67

[Gjest Albbas]

Den alderen der er slitsom. 

Sleng henne i bæretøy på ryggen, gjør husarbeid eller kom dere ut av huset. I stedetfor å kjempe imot, prøv heller å møte hennes behov og gå inn for nærhet hele tiden mens du er hjemme. 

Det er lov å synes at det er slitsomt! Står i det selv og ser litt frem til å jobbe et par dager i uka snart, for å få kroppen for meg selv noen timer. 🤪 

[AnonymBruker]

Min på 10 mnd er helt lik og jeg er fortsatt hjemme i permisjon så vi har masse tid sammen. Men han er ikke enklere med pappaen da. Generelt veldig klengete, sutrete og lite selvstendig. Litt bedre når 3 åringen er her, da klenger han på han istenfor.  

Anonymkode: 8074c...19d