Komplisert Forhold og Familie råd

[Anonymus2020]

Hei! Jeg føler meg ganske desperat etter andres erfaringer og innblikk når det er snakk om et forhold og familie man vil beholde.

jeg møtte drømmedama mi for snart 2 år siden, hun bor nabokommunen så jeg har brukt 1 time på å kjøre dit hver gang for å være sammen med hennes 2 barn og når jeg har hatt mine 2 barn så vi bor sammen. For noen mnd siden så fikk vi en sønn sammen, i sommer fridde jeg til henne også for dette er den kvinnen jeg vil være sammen med resten av livet mitt og oppdra barna våres. Vi har hatt en drøm hele veien av å flytte til min kommune fordi det er der jeg har fast jobb, hun er ferdig med utdannelsen og ikke søkt fast jobb enda, men hun vil vente til vi har flyttet til min kommune.

 

det er nå d blir komplisert, hennes eks nekter å la henne ta med barna hans til en annen kommune, hun vil ikke la han ha dem fullt og vi annenhver helg, så det setter en stopper for framtidsplanene våres, jeg orker ikke den pendlingen hver dag der jeg må opp tidlig og aldri sjansen til å hente i BHG. Jeg ser på henne at hun virkelig vil flytte men klarer ikke å gi fra seg ansvaret så hun har barna sine annenhver helg for at vi skal få til drømmen våres, jeg liker ikke det selv men har tro på at vi kan få dem mer i framtiden. Jeg er redd forholdet vårt går i vask hvis vi fortsetter denne pendlingen og det har jeg ikke lyst til, vi får ikke kjøpt oss hus eller slått oss ordentlig til ro på denne måten. og ja jeg har prøvd å søke jobb hos henne og det er ingenting tilsvarende til en 100% fast jobb, hun tror ikke hun vil finne noe fast der heller så vi blir tvingt til å bo på et sted vi ikke vil bo. advokat messing så mener advokatene at hennes eks stiller sterkere pga det er ikke for ungas beste å ta dem ut av kommunen bare fordi vi vil slå oss til ro i en annen kommune:/

vi er i en håpløs situasjon nesten😩

Råd hjelp erfaringer????

[Hactar]

Hvor bor barna dine, og hvor mye har du dem? I utgangspunktet tenker jeg mor ikke kan forvente å få flytte barna sine ut av kommunen de er etablert i, så dette må dere nok forholde dere til. Om du har helgesamvær med dine barn, spørs det om det mest konstruktive blir å etablere dere i hennes kommune, tross alt.
 

Jeg tenker at her har dere planlagt dårlig, og kan ikke klandre hennes eks for ikke å ville la barna flytte. Det blir dere som på et eller annet vis må ta ulempen ved å ha dannet ny familie, før dere har funnet en løsning på logistikken med familiene dere hadde fra før.  

Endret 20. januar 2020 av Hactar

[AnonymBruker]

Er det ikke mer naturlig at far flytter ut av kommunen i sånne tilfeller? Du kan jo søke deg en jobb i hennes kommune. 

Anonymkode: da59c...cc2

[Anonymus2020]

Jeg har mine annenhver helg pluss 2 dager, hun har 50% altså annenhver uke. Jeg skjønner, er nok begge som var klare og desperate til å slå oss til ro uten å tenke over konsekvensen og kostnaden for å få det til, vil hun ikke gå ned til helgemamma så må vi nok bare prøve å overleve som familie på den andre måten ved å pendle frem og tilbake, noe som jeg mener ikke er sunt i det heletatt:/ Hun vil jo ikke bo der, men blir tvingt til det pga sine tidligere barn, og da blir jeg tvingt til å pendle noe som jeg ikke ønsker, vil jo kjøpe hus med henne og gifte oss, så vi får bare holde ut så lenge vi begge orker tenker jeg:/

[Anonymus2020]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke mer naturlig at far flytter ut av kommunen i sånne tilfeller? Du kan jo søke deg en jobb i hennes kommune. 

Anonymkode: da59c...cc2

Jeg har prøvd å søke jobb der, er ingenting utenom ringevikar, jeg kan ikke gå ifra en 100% fast stilling til å være ringevikar, åssen skal vi få betalt utgifter? Ingen er så dumme å si ifra seg en fast stilling å gå til ingen jobb:/

[AnonymBruker]

Men kan du ikke bo der og kjøre til din jobb? 

Anonymkode: 663bb...4a4

[Anonymus2020]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men kan du ikke bo der og kjøre til din jobb? 

Anonymkode: 663bb...4a4

Jo er det jeg gjør, men det er over 1 times kjøring hver vei, jeg begynner tidlig og slutter sent avhengig av hvilken vakt jeg har, noen dager får jeg ikke levert eller hentet i barnehagen og hun blir sliten av å sitte med 3 barn alene, hun skal også ut i jobb etterhvert, åssen blir det da? Eneste måten jeg ser vi kan overleve dette som en familie er at henne blir helgemamma så bor vi sammen her i min kommune, på den måten så går alt opp tenker nå jeg iallfall🤔

[Hactar]

13 minutter siden, Anonymus2020 skrev:

Hun vil jo ikke bo der, men blir tvingt til det pga sine tidligere barn,

Dette er en veldig uheldig holdning du har til hennes barn. De var der først, og hun har selv vært med på å etablere dem der de bor. Dette er ikke barna hennes sin feil.
 

Det virker også som du klandrer henne for ikke å ville bli helgemamma, men helt ærlig; det er en problemstilling du burde sett komme på lang avstand. Her har det gått altfor fort i svingene, og prisen er mye mulig at du må pendle og gjøre det beste ut av det.  

Endret 20. januar 2020 av Hactar

[Anonymus2020]

1 minutt siden, Hactar skrev:

Dette er en veldig uheldig holdning du har til hennes barn. De var der først, og hun har selv vært med på å etablere dem der de bor. Dette er ikke barna hennes sin feil. 

Nei jeg vil selvfølgelig ha dem med, de blir jo med også bare at det blir annenhver helg og med håp om at vi får dem mer også, jeg vet jeg tenker desperat her etter løsninger på å løse dette, vi har nok bare skutt oss selv i beinet med å starte denne familien:/ men jeg er villig til å pendle men kan ikke innrømme at det er slik jeg så for meg at vi skulle få det, men er vel sånn det må bli da tenker jeg, for jeg elsker henne og barna:)

[AnonymBruker]

Å tvinger-tvinger-tvang-har tvunget-skal/vil tvinge. Ikke tvingt. 

Hva er barnas beste i denne saken? Jo å slippe å flytte. Dvs at det beste for hennes barn er å bo der de bor, og så må dere innrette dere etter det. Holdningen din om at hun er teit som ikke vil forlate barna til fordel for deg hører ingensteds hjemme. Det er jo ikke videre smart å få et fellesbarn oppi det hele, men litt sent å gjøre noe med. Så er jo spørsmålet om det går an å flytte slik at hennes barn fremdeles kan fortsette i skole/barnehage der de går, men at du får kortere vei til jobb, f.eks nærmere kommunegrensen. 

Anonymkode: 6e183...c2f

[Gjest Alterego666]

Partner og jeg bor et godt stykke fra hverandre. Vi forsto raskt at vi ikke kommer til å bo sammen før barna er klare til å flytte hjemmefra. Ingen av oss er klare til hverken å etterlate barna hos den andre forelderen eller rive dem opp fra oppvekstmiljøet deres.

[Gjest theTitanic]

15 minutter siden, Anonymus2020 skrev:

Jo er det jeg gjør, men det er over 1 times kjøring hver vei, jeg begynner tidlig og slutter sent avhengig av hvilken vakt jeg har, noen dager får jeg ikke levert eller hentet i barnehagen og hun blir sliten av å sitte med 3 barn alene, hun skal også ut i jobb etterhvert, åssen blir det da? Eneste måten jeg ser vi kan overleve dette som en familie er at henne blir helgemamma så bor vi sammen her i min kommune, på den måten så går alt opp tenker nå jeg iallfall🤔

Det er veldig få som ville blitt helgemamma. Dvs valgt vekk barna. Var det meg i den situasjonen så hadde jeg valgt barna og innsett at mannen var tapt. Uten at det betyr at man ikke var glad i ham. Det er jo ikke et morsomt valg å ta. 

[Anonymus2020]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å tvinger-tvinger-tvang-har tvunget-skal/vil tvinge. Ikke tvingt. 

Hva er barnas beste i denne saken? Jo å slippe å flytte. Dvs at det beste for hennes barn er å bo der de bor, og så må dere innrette dere etter det. Holdningen din om at hun er teit som ikke vil forlate barna til fordel for deg hører ingensteds hjemme. Det er jo ikke videre smart å få et fellesbarn oppi det hele, men litt sent å gjøre noe med. Så er jo spørsmålet om det går an å flytte slik at hennes barn fremdeles kan fortsette i skole/barnehage der de går, men at du får kortere vei til jobb, f.eks nærmere kommunegrensen. 

Anonymkode: 6e183...c2f

Du har helt rett barnas beste er at de blir boende, jeg har skutt meg selv i leggen uten å gjøre noe research først før jeg traff sjelevennen min fra en annen kommune:) Hadde en litt for fin og stor drøm til at det ble virkelig tror jeg, får bare pendle og håpe det dukker opp noe fast i kommunen der henne bor:)

[Anonymus2020]

2 minutter siden, theTitanic skrev:

Det er veldig få som ville blitt helgemamma. Dvs valgt vekk barna. Var det meg i den situasjonen så hadde jeg valgt barna og innsett at mannen var tapt. Uten at det betyr at man ikke var glad i ham. Det er jo ikke et morsomt valg å ta. 

Nei ikke noe lett valg å ta og utenom de desperate tankene mine så vil jeg ikke hu skal gjøre det heller, så tenker jeg blir å pendle tenker jeg til en av oss ikke orker noe mer:)

[AnonymBruker]

Ingen velger å bli helgemamma til fordel for ny mann og familie. Du må nok pent vente på en jobb i hennes kommune eller komme deg videre.

Anonymkode: da59c...cc2

[AnonymBruker]

Fy flate.... du er jævlig egoistisk!

Du vil flytte at barna skal flytte til en annen kommune. Pluss du vil at barna skal flytte lenger vekk fra sin far. Hvorfor? Fordi du vil oppfylle DIN drøm! Hvordan tror du dette føles for den biologiske faren til barna? Jeg hadde også sagt nei uten å måtte tenke meg om...

Altså mann.. dette skjer bare ikke. Du valgte selv å få barn med ei som har barn fra før, så nå er det bare å tilpasse seg. Og før du fortsetter å planlegge videre, tenk LITT mer på barna...

Anonymkode: 0afec...e15

[Anonymus2020]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fy flate.... du er jævlig egoistisk!

Du vil flytte at barna skal flytte til en annen kommune. Pluss du vil at barna skal flytte lenger vekk fra sin far. Hvorfor? Fordi du vil oppfylle DIN drøm! Hvordan tror du dette føles for den biologiske faren til barna? Jeg hadde også sagt nei uten å måtte tenke meg om...

Altså mann.. dette skjer bare ikke. Du valgte selv å få barn med ei som har barn fra før, så nå er det bare å tilpasse seg. Og før du fortsetter å planlegge videre, tenk LITT mer på barna...

Anonymkode: 0afec...e15

Du vet ikke hele historien med denne faren, men poenget er at jeg elsker henne og unga og prøver å finne ut en måte der vi alle kan være sammen inkludert mine barn uten å måtte pendle, og det er tydelig at henne og barna ikke kan flytte og det vil jeg heller ikke, når man er redd for å miste familien sin så prøver man å tenke ut løsninger, ikke utføre dem, vi blir nok boende i den kommunen og når det åpner seg en fast stilling så søker jeg på den:)

[Anonymus2020]

Men takk alle sammen for svar, var akkurat dette jeg trengte å høre den harde sannhet av situasjonen:)

[AnonymBruker]

Men hva med dine barn? Har ikke du dem 50/50

Anonymkode: f7534...7c8

[AnonymBruker]

Må dere bo sammen akkurat nå? Kan dere ikke være særboere til det løser seg opp litt, barna blir eldre og har medbestemmelsesrett ifht hvor de vil bo?

Anonymkode: a0605...009