Gjør jeg datteren min til et nervevrak?

[AnonymBruker]

3-åring. Jeg føler jeg hele tiden snakker om ting som er farlig. Biler, vinduer, kniver, småting (for å sette i halsen), snorer rundt halsen, glass  osv osv. Hun spør jo også da ofte om hvorfor... og da blir jo ting fort litt brutalt; «jo du kan dø liksom».

Jeg vil jo ikke at hun skal bli helt nervevrak for alt, og gå å være redd. Men samtidig vil jeg at hun skal forstå alvoret slik at hun er forsiktig. 

Hvordan snakker dere til barna deres om farlige ting / situasjoner? 

Anonymkode: 5e1c9...7cd

[EvaLena]

Du må være litt i forkant så ting ikke skjer. Ting skjer, men du behøver ikke kommentere alt sammen.

Det var ofte jeg forhindret ting med mine barn, men jeg sa nødvendigvis ikke hvorfor bestandig. Det kom helt ann på hva det var, men sjelden jeg sa de kunne dø av det.

Om de skulle balansert i vinduskarmen ville jeg tatt de ned og sagt de kunne dette ned å brekt armen. Ville ikke sagt at de kan dø.

 

[AnonymBruker]

Man MÅ si at noen ting er farlig. Du kan ikke bare fnyse av at ungen sitter med et tau rundt halsen eller er på tur ut i veien foran en bil. 
værre er det om du blir hysterisk når de skal lære å sykle feks «pass deg så du ikke faller, da får du vondt» etc, min stefar gjorde det med broren min og han har aldri lært å sykle på grunn av faren sinn hysteriske oppførsel (vært sånn i all tid mot han). 

Anonymkode: 27c5a...672

[AnonymBruker]

Ikke slik du gjør i alle fall.

Går man langs veien, eller over et fotgjengerfelt, kan man forklare om biler. 

Spiser de på ting kan man forklare hvorfor det er farlig.

Spør de om hvorfor er svaret "veldig vondt". De forstår vondt, ikke dø. 

Snorer kommer de aldri til å forstå i den alderen. Heller ikke vinduer. Her må du og andre voksne rundt passe på en del år til. 

Barn lever i øyeblikket, forstår det som skjer der og da. Alt annet prat om farer bidrar bare til usikkerhet og forvirring. 

Anonymkode: d68c0...547

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke slik du gjør i alle fall.

Går man langs veien, eller over et fotgjengerfelt, kan man forklare om biler. 

Spiser de på ting kan man forklare hvorfor det er farlig.

Spør de om hvorfor er svaret "veldig vondt". De forstår vondt, ikke dø. 

Snorer kommer de aldri til å forstå i den alderen. Heller ikke vinduer. Her må du og andre voksne rundt passe på en del år til. 

Barn lever i øyeblikket, forstår det som skjer der og da. Alt annet prat om farer bidrar bare til usikkerhet og forvirring. 

Anonymkode: d68c0...547

Ja, skjønner hva du mener. Og har tenkt på dette i det siste. Jeg må endre litt på måten jeg tar opp dette på. 
 

Forresten, jeg tar opp ting i situasjoner altså. Jeg snakker ikke om farer ved kniv når vi er i svømmehallen liksom 😅 Plutselig så føler jeg bare at det er «alvorlige» situasjoner over alt.. 

 

ts

Anonymkode: 5e1c9...7cd

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke slik du gjør i alle fall.

Går man langs veien, eller over et fotgjengerfelt, kan man forklare om biler. 

Spiser de på ting kan man forklare hvorfor det er farlig.

Spør de om hvorfor er svaret "veldig vondt". De forstår vondt, ikke dø. 

Snorer kommer de aldri til å forstå i den alderen. Heller ikke vinduer. Her må du og andre voksne rundt passe på en del år til. 

Barn lever i øyeblikket, forstår det som skjer der og da. Alt annet prat om farer bidrar bare til usikkerhet og forvirring. 

Anonymkode: d68c0...547

Forresten, angående snorer; det er heller ikke sånn at jeg tar opp det på generell basis. Det kan typisk være at hun vil sove med perlekjeder laget i bhg feks. 

Anonymkode: 5e1c9...7cd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forresten, angående snorer; det er heller ikke sånn at jeg tar opp det på generell basis. Det kan typisk være at hun vil sove med perlekjeder laget i bhg feks. 

Anonymkode: 5e1c9...7cd

Er hun tre forstår hun ikke kveling. Men hun vil akseptere at det ikke er lov å sove med perlekjede  Det er fortsatt alltid en voksen som legger henne, så dette er alltid en situasjon du foreløpig vil ha kontroll på. 

Anonymkode: d68c0...547

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, skjønner hva du mener. Og har tenkt på dette i det siste. Jeg må endre litt på måten jeg tar opp dette på. 
 

Forresten, jeg tar opp ting i situasjoner altså. Jeg snakker ikke om farer ved kniv når vi er i svømmehallen liksom 😅 Plutselig så føler jeg bare at det er «alvorlige» situasjoner over alt.. 

 

ts

Anonymkode: 5e1c9...7cd

Du må passe på at du ikke lærer barnet at verden er en farlig plass. Det skaper bare angst og det som verre er i voksen alder. Jobben vår er å veilede barna til å kunne navigere selv rundt i verden. Så feks når barnet vil kutte med kniv da feks, istedet for å si "neeei det er farlig, du kan kutte deg å dø osv, så lærer du heller barnet å kutte med feks en kniv som er tilpasset barn. Som i trafikken, man lærer de trafikk reglene, og ja man må ikke løpe ut i veien,men ro ned at alt er farlig. Du skaper større problemer med det enn farene i seg selv. 

Anonymkode: 66b0a...4fc

[Krok1]

Handler også om måten du sier ting på. Tror det gjør mest skade om man skriker opp dersom man ser noe som kanskje kan bli skummelt dersom hvis atte. Si rolig, men tydelig fra at det der er ikke lov, for det er farlig. 

Jeg har lært meg å vente litt å se om ting blir farlig, feks når han går på stener.

Noen ting er jo åpenbart, lærte dem av prinsipp å holde avstand til vedovnen uansett. 

De må holde i handa på parkeringsplass og langs bilvei, og da har jeg forklart ordentlig og rolig hvorfor. 

Har også hatt noen situasjoner, der jeg måtte rive dem vekk og ble redd og ropte og kjefta. Men da satte jeg meg rolig ned etterpå og forklarte at jeg var sint fordi jeg ble redd, fordi jeg er så glad i dem og ikke vil at de skal få vondt, så det må de ikke gjøre igjen.