AnonymBruker Skrevet 19. januar 2020 #1 Skrevet 19. januar 2020 Jeg har vært skilt ett år og har blitt forelsket. Jeg lurte på hvordan jeg skulle si det til min 15-årige sønn. Ville lodde stemningen litt. Han reagerte omtrent ikke, som om det var totalt uinteressant, men sa "så kult!" og lurte ikke på en eneste ting. "Så det er ok for deg hvis jeg kanskje får meg kjæreste?" "Ja, det er vel bare hyggelig det?!" og fortsatte og skravle om sine egne greier. Det er jo fint at han ikke blir skeptisk eller lei seg, det trodde jeg heller ikke, men SÅ liten reaksjon, da? Kan noen av dere som en gang har vært i samme situasjon som min sønn forklare meg litt hva han kan tenke? Er ungdommer bare så selvsentrerte? Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde sagt at jeg hadde kjæreste? For en eller annen forelskelse er jo ikke noe han trenger å forholde seg til. Han vet at samboer ikke kommer på tale. Jeg er nysgjerrig! (Gutten er ikke typen som later som for at jeg skal være fornøyd, bare så ingen tror det. Når han ikke bryr seg, så gjør han virkelig ikke det) Anonymkode: ce81f...75e
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2020 #2 Skrevet 19. januar 2020 Er det ingen som var ungdommer når mamma fikk seg ny kjæreste som kan svare? Anonymkode: ce81f...75e
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2020 #3 Skrevet 19. januar 2020 En kjæreste reagerte jeg aldri på. Det var hvert fall så lenge det ikke påvirket min hverdag og liv. Samboerskap er derimot noe annet. Anonymkode: 7f93c...b71 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2020 #4 Skrevet 19. januar 2020 Kjæreste nei, men hadde satt pris på hvis moren min ventet med å flytte sammen. Jeg flyttet ut når jeg var 20. Så om moren min kunne ha ventet 5 år så hadde det vært fint. At en ny mann kommer inn midt i alderen hvor jeg er urimelig, har humørsvingninger, storkrevende og tøyer grenser er ikke tiden for at jeg skal forholde meg til hans meninger eller at moren min skal bli påvirket av han. Ikke at hans meninger trenger å være feil, men det er en vanskelig tid å få en start på, for oss begge. Det kan gå fint, men mange jeg kjenner sliter med å være mottagelig for en annens persons innblanding fordi vi ikke ser fornuften som de voksne, i ungdommen vår. Jeg skulle ønske jeg fikk en bedre start med min stefar. Regner med han også tenker det samme. Anonymkode: 187ee...db9 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå