Venninne med mannlig samboer betror at hun er lesbisk/bifil..

[AnonymBruker]

Venninnen min betrodde seg til meg for en tid tilbake. Hun har mann og tre barn i barne- og ungdomsskolealder, tilsynelatende lever de et A4-liv med en perfekt fasade. Jeg har jo merket en viss endring hos henne de siste årene, men vi endrer oss jo alle sammen med årene. Hun har nettopp passert 40, og barna er ikke "små" lenger, så hun har fått mer tid til seg selv, og mye av denne tiden har hun brukt til å trene. Spesielt de siste årene har fokuset på trening og kropp tatt av. Håret er klipt i en veldig kort og gutteaktig frisyre, og hun har anskaffet seg flere tatoveringer. Jeg visste at forholdet til mannen ikke var så stormfullt lenger, og at sexlivet er på et minimalt nivå. Hun jobber turnus og han reiser en del og jobber mye overtid, de møter hverandre ofte i døra. 

Så kom bomben: Hun er lesbisk (eller bifil da, kanskje). Det er noe hun har visst i mange, mange år, men nå føler hun det er stadig vanskeligere å leve som hun gjør. Leve på en løgn. Være sammen med mannen for barnas skyld, fordi hun er redd for hvordan de vil takle at mamma blir forelsket i jenter. De bor i et lite samfunn, der det å komme ut av skapet vil være veldig synlig for alle, og hun er redd for snakket, ikke for egen del, men igjen barnas. Aller helst kunne hun tenke seg å flytte til en større by, da hun har familie og nettverk der, men det er en fem-timers reise fra der hun nå bor, der barna er vokst opp, der de har besteforeldre og venner og nettverk. Så hun vil prøve å holde ut i hvert fall til yngste er ferdig med ungdomsskolen om 7-8 år. Men jeg tenker at det er veldig mange år å ikke ha det bra med seg selv og livet sitt. Det er mange år å gå bak ryggen på mannen sin. Han får ikke mulighet til å gå videre med livet sitt, hun får ikke mulighet til å starte sitt. Barna vil vel ikke nødvendigvis takle dette bedre om 7-8 år.

Jeg har sagt at hun må snakke med mannen sin om dette. Jeg har sagt at jeg støtter henne 100% om hun vil stå frem i dag, og jeg vet at det vil alle andre rundt henne også. Og jeg synes det er veldig vanskelig å skulle bære på denne hemmeligheten sammen med henne. Skulle så gjerne hjulpet henne på en eller annen måte. Noen som har erfaring fra lignende situasjoner? Noen som selv har stått frem som lesbisk/bifil etter å ha vært i et heteroseksuelt forhold i årevis. Hvordan tok barna det? Hvordan tok familie og venner det? Skulle så gjerne gitt henne noen råd rundt denne situasjonen.

Anonymkode: 5a49d...db2

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle så gjerne hjulpet henne på en eller annen måte. Noen som har erfaring fra lignende situasjoner? Noen som selv har stått frem som lesbisk/bifil etter å ha vært i et heteroseksuelt forhold i årevis. Hvordan tok barna det? Hvordan tok familie og venner det? Skulle så gjerne gitt henne noen råd rundt denne situasjonen.

Jeg synes du legger deg veldig opp i hennes liv. Du er her liksom for å hjelpe henne? hva skal du si da? "Nei jeg la ut om din situasjon på KG og så kom folk med råd til deg, vakke det fint gjort??? "

Du skriver at hun har klippet seg kort, er 40, har tatoveringer, jobber turnus, har familie 5 timer unna, yngste er ferdig med ungdomskole om så og så mange år. Alle som kjenner henne kan forsto hvem det er. om hun er redd for at det skal komme ut, hvrofor har hun sendt DEG hit for å brette ut om hennes liv da, og i tillegg skrive i så detaljert?

Anonymkode: f00ca...7ae

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig opp til henne selv når eller om hun vil komme ut. Hvis hun er bifil, hva er egentlig problemet da? Bifile er jo ofte gift med en av motsatt kjønn og får barn. Hvis hun er lesbisk, skjønner jeg ikke at hun orker å leve sånn. Men du skriver at hun alltid har visst det, da er hun åpenbart redd for at det skal komme ut. Du må bare la henne styre det selv. 

Anonymkode: 55b42...f43

[Krok1]

Jeg fant ut at jeg var bifil i voksen alder, da jeg var gift med en mann og hadde fått 2 barn. Det forandret ingenting i forholdet mitt, mannen tok det helt fint. Det var imidlertid svært viktig for meg å snakke med ham om det, og jeg trengte tid til å reflektere over hva det egentlig betydde for meg. 

Det trenger jo ikke å forandre noe. Heterofile, gifte kvinner ser jo at andre menn er kjekke, uten at det må føre til noe. Som bifil er bare scenen dobbelt så stor

Jeg kjenner jo av og til på at jeg aldri kommer til å få utforsket den siden av meg selv, fordi jeg har valgt å leve sammen med en mann. Men for meg er det nok å ha erkjent det og få forståelse for det fra de rundt. 

Jeg tror man får størst problemer med en sånn ting dersom man undertrykker den. Om hun føler at hun ikke kan være seg selv er det skadelig for henne og forholdene hennes, uansett hva det innebærer. 

Om hun er lesbisk er situasjonen litt annerledes, men det er egentlig noen hun må finne ut av selv. 

Endret 19. januar 2020 av Krok1

[AnonymBruker]

 

23 hours ago, AnonymBruker said:

De bor i et lite samfunn, der det å komme ut av skapet vil være veldig synlig for alle, og hun er redd for snakket, ikke for egen del, men igjen barnas

Altså, her er venninna di i en sårbar posisjon, redd for at det skal komme ut -og så legger du ut et slikt innlegg der du beskriver henne så godt som du gjør? Her var det mange detaljer.. Tenker du ikke? Synes ikke denne tråden burde få stå jeg

Anonymkode: d252f...619

[AnonymBruker]

På 18.1.2020 den 18.06, AnonymBruker skrev:

Venninnen min betrodde seg til meg for en tid tilbake. Hun har mann og tre barn i barne- og ungdomsskolealder, tilsynelatende lever de et A4-liv med en perfekt fasade. Jeg har jo merket en viss endring hos henne de siste årene, men vi endrer oss jo alle sammen med årene. Hun har nettopp passert 40, og barna er ikke "små" lenger, så hun har fått mer tid til seg selv, og mye av denne tiden har hun brukt til å trene. Spesielt de siste årene har fokuset på trening og kropp tatt av. Håret er klipt i en veldig kort og gutteaktig frisyre, og hun har anskaffet seg flere tatoveringer. Jeg visste at forholdet til mannen ikke var så stormfullt lenger, og at sexlivet er på et minimalt nivå. Hun jobber turnus og han reiser en del og jobber mye overtid, de møter hverandre ofte i døra. 

Så kom bomben: Hun er lesbisk (eller bifil da, kanskje). Det er noe hun har visst i mange, mange år, men nå føler hun det er stadig vanskeligere å leve som hun gjør. Leve på en løgn. Være sammen med mannen for barnas skyld, fordi hun er redd for hvordan de vil takle at mamma blir forelsket i jenter. De bor i et lite samfunn, der det å komme ut av skapet vil være veldig synlig for alle, og hun er redd for snakket, ikke for egen del, men igjen barnas. Aller helst kunne hun tenke seg å flytte til en større by, da hun har familie og nettverk der, men det er en fem-timers reise fra der hun nå bor, der barna er vokst opp, der de har besteforeldre og venner og nettverk. Så hun vil prøve å holde ut i hvert fall til yngste er ferdig med ungdomsskolen om 7-8 år. Men jeg tenker at det er veldig mange år å ikke ha det bra med seg selv og livet sitt. Det er mange år å gå bak ryggen på mannen sin. Han får ikke mulighet til å gå videre med livet sitt, hun får ikke mulighet til å starte sitt. Barna vil vel ikke nødvendigvis takle dette bedre om 7-8 år.

Jeg har sagt at hun må snakke med mannen sin om dette. Jeg har sagt at jeg støtter henne 100% om hun vil stå frem i dag, og jeg vet at det vil alle andre rundt henne også. Og jeg synes det er veldig vanskelig å skulle bære på denne hemmeligheten sammen med henne. Skulle så gjerne hjulpet henne på en eller annen måte. Noen som har erfaring fra lignende situasjoner? Noen som selv har stått frem som lesbisk/bifil etter å ha vært i et heteroseksuelt forhold i årevis. Hvordan tok barna det? Hvordan tok familie og venner det? Skulle så gjerne gitt henne noen råd rundt denne situasjonen.

Anonymkode: 5a49d...db2

Gamla har vel fått panikk fordi årene går, og livet blir for kjedelig. Da er det vel ikke så farlig at hun har klart å klemme ut tre barn, som alle fortsatt er i sårbar alder. Gi beskjed til mannen slik at han kan kaste henne på hue og rævva ut. 

Anonymkode: ff604...b14

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gamla har vel fått panikk fordi årene går, og livet blir for kjedelig. Da er det vel ikke så farlig at hun har klart å klemme ut tre barn, som alle fortsatt er i sårbar alder. Gi beskjed til mannen slik at han kan kaste henne på hue og rævva ut. 

Anonymkode: ff604...b14

Hvis hun er lesbisk, er jeg enig i dette. Men er hun bifil, så er det jo ikke et problem? 

Anonymkode: 55b42...f43

[AnonymBruker]

Er hun lesbisk eller bifil da, TS? Det gjør jo faktisk en veldig stor forskjell. Dersom hun er lesbisk, så er det jo ikke noe vits i å prøve redde dette forholdet. Er hun bifil, kan det jo være at hun bare kjeder seg (slik heterofile også kan, etter mange år), og at det kan være verdt å feks prøve  parterapi.

Anonymkode: 926d2...212

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun er lesbisk, er jeg enig i dette. Men er hun bifil, så er det jo ikke et problem? 

Anonymkode: 55b42...f43

Selvsagt er det et problem, hvis hu ikke klarer å holde seg på matta. Høres ut som ei halvgammal kjerring med full panikk - ikke noe å samle på.

Anonymkode: ff604...b14

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor du legger deg opp i dette, og skriver så detaljert? Om ikke du snakker om deg selv naturligvis. 

Men det er bare å gå om hun (eller du?) føler for det. Forholdet hørtes ikke bra ut, lesbisk eller ei.  

Anonymkode: ccfcc...638

[Ylva Virvla]

Håper du får svar fra noen du spør etter - personer som har erfaring med å ha stått fram som lesbisk eller bifil etter å ha levd heterofilt i årevis.

[Perelandra]

Tråden er ryddet for spekulasjoner, ryktespredning og svar til dette

Perelandra, mod.