Vennina mi sur fordi jeg ble ufrivillig gravid

[Gjest Forumhei]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Har blitt veldig dårlig stemning i vennegjengen i det siste når jeg fortalte at jeg var blitt ufrivillig gravid på et forsøk.. Jeg hadde ikke lyst på barn i hele tatt og visste ikke at hun hadde prøvd lenge på å få barn når jeg i mitt eget sjokk fortalte gjengen at jeg var blitt gravid og egentlig ikke ville ha barnet. Hun ble sur for jeg klaget på at det var vanskelig for meg å bearbeide sjokket ved å skulle bli mor og nå har hun helt sluttet å snakke med meg... Vennegjengen har delt seg litt hvor halvparten støtter meg, og resten er sure fordi de mener jeg var utakknemlig over å ha blitt gravid så lett når hun har jobbet så mye for det og fortsatt ikke har barn. Vet ikke hva jeg skal gjøre eller si for å få fikset det.. Ønsker å støtte henne, men jeg trenger også støtte i dette sjokket. Tips? 

Anonymkode: f64fb...629

Kvinner😂😂😂

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du oppdaterer deg litt på internett så finner du fort ut at det er helt vanlig å være i sjokk over å skulle bli forelder. Jeg har bestemt meg for å beholde barnet, og at jeg ikke hadde lyst på barn i utgangangspunktet betyr ikke at jeg blir en dårlig mor. Dessuten har graviditeten kommet for langt for abort. Har alt på plass med gård og jobb, så tenker at det mentale takler jeg etterhvert. 

Anonymkode: f64fb...629

Ja, det forstår veldig godt at man kan bli sjokkert over en uplanlagt graviditet, graviditeter generelt. Tro meg, jeg har sittet der sjokkert 4 ganger. MEN det er mil fra å være sjokkert og å skrive at du er like trist over å være gravid som hun venninna di som ikke blir gravid. Derfor stilte jeg spørsmålet, da hadde abort vært det beste. Barnet er jo uønska. Du kan også ta abort opptil uke 20 i mange land, men jeg skal ikke sitte her og si du skal ta abort, det er ikke poenget mitt. 

Anonymkode: f28d2...7ce

[AnonymBruker]

Man kan jo bare gi opp barnet til adopsjon, eller en gest hadde vel vært å gi barnet til denne venninnen. 

Anonymkode: 2ab43...53d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 29, hun er 34. 

Anonymkode: f64fb...629

Hun er ikke såret hun er bare sinnsykt sjalu og misunnelig og vil ha oppmerksomhet. Baksnakker hun deg så har du også en grunn til å ta avstand fra henne. Da kan du si at ; vet du hva, jeg ser at du er såret og at du ignorerer meg, og det sårer meg. Jeg har ikke gjort NOE for å såre deg, men du sårer meg nå. 

 Ønsker du / dere ikke være mine veninner fordi jeg skal ha barn så er det veldig leit. Håper vi kan ordne opp men jeg blir faktisk lei meg jeg også når dere straffer meg for dette.

Anonymkode: 681f6...336

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg regner med at hun bare er såret. Men jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre for henne for at hun skal føle seg bedre. Hun sendte meg melding for noen timer siden om at jeg ikke fortjente å få barn og at jeg har ødelagt vennegjengen ved å bli gravid. Og bare burde ta abort. Ble ganske lei meg av å høre det da det også er alt for sent for abort nå😥  Vennenegjengen betyr mye for meg. Skulle sånn ønske at jeg kunne hatt henne som støtte nå og at jeg kunne støttet henne. Synes jo forferdelig synd på henne som har det sånn her nå, og hadde håpet det er noe jeg kan gjøre. Har det rett og slett veldig vondt med denne situasjonen i tillegg til å ha blitt ufrivillig gravid. 

Anonymkode: f64fb...629

Det kvinnfolket der bør du holde deg langt unna, hun kan ikke være god i hodet. For ei drittkjerring! Tenker nok at det er en god grunn til at hun ikke kan få barn, naturen vil spare barna hennes for slikt jævelskap. 

Anonymkode: df96c...4f0

[Maleficenta]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Blir sikkelig lei meg av ordene hun bruker selv om jeg forstår veldig godt at hun er såret og trist, så er det veldig vanskelig for meg å røske barnet ut fra livmora og plassere det i hennes livmor. Vet ikke hva jeg kan gjøre for henne nå 😥 Hadde jeg visst at hun prøvde å få barn så hadde jeg nok ordlagt meg litt annerledes enn å si at jeg var lei meg og i sjokk over å bli gravid. Men jeg føler det faktisk sånn.. Har ingen barn i fra før jeg da og skulle ikke ha barn heller i hele tatt. Vi har vært veldig gode venner i mange år så synes det er så trist at både gjengen og mitt liv skal bli ødelagt på grunn av barnet i magen. Føles i hvert fall sånn. Kunne virkelig trengt litt støtte nå, tipper jeg er like trist over å være gravid som hun er trist over å ikke være det. Men det sier jeg selvfølgelig ikke høyt. Har bare grått den siste timen og vil bare vekk i fra hele situasjonen.. Gruer meg til å fortelle det til flere at jeg er gravid når reaksjonen fra en av mine beste venner er sånn her. 😕

Anonymkode: f64fb...629

I slike situasjoner tenker jeg ofte.. Hvor greit hadde det ikke vært om systemet var lagt opp slik at den ufrivillige gravide bare kunne gitt ungen til hun ufrivillig barnløse... 

[Maleficenta]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kvinnfolket der bør du holde deg langt unna, hun kan ikke være god i hodet. For ei drittkjerring! Tenker nok at det er en god grunn til at hun ikke kan få barn, naturen vil spare barna hennes for slikt jævelskap. 

Anonymkode: df96c...4f0

Det er jo sjalusi og sårethet bak meldinga. Ja den var slem og fæl men tviler på at hun mente det egentlig

[Maleficenta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun er ikke såret hun er bare sinnsykt sjalu og misunnelig og vil ha oppmerksomhet. Baksnakker hun deg så har du også en grunn til å ta avstand fra henne. Da kan du si at ; vet du hva, jeg ser at du er såret og at du ignorerer meg, og det sårer meg. Jeg har ikke gjort NOE for å såre deg, men du sårer meg nå. 

 Ønsker du / dere ikke være mine veninner fordi jeg skal ha barn så er det veldig leit. Håper vi kan ordne opp men jeg blir faktisk lei meg jeg også når dere straffer meg for dette.

Anonymkode: 681f6...336

Sjalusi og sårethet i en slik situasjon henger jo ihop som hånd i hanske 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man kan jo bare gi opp barnet til adopsjon, eller en gest hadde vel vært å gi barnet til denne venninnen. 

Anonymkode: 2ab43...53d

Kommer ikke på tale med hverken abort eller å gi vekk barnet mitt til noen andre. Ting er mer komplekst enn enkelte klarer å tenke seg fram til her inne ser jeg. Og du som foreslår å reise til et annet land for at jeg skal ta abort, nei takk. Tristheten min over å være gravid kommer til å gi seg, men tristheten til vennina mi kommer nok desverre ikke til å gi seg før hun får barn og det er det som er så sykt kjipt, for jeg skulle ønske at hun ville fortsatt å være venner i mange år 😥

Hva skjer om hun klarer å få sitt eget barn? Slutter hun å være så sint på meg da eller kommee hun alltid til å være lei seg over at jeg ble gravid så enkelt? Hadde aldri trodd at det at jeg ble gravid skulle ødelegge venngjengen.

Anonymkode: f64fb...629

[AnonymBruker]

Hun strever akkurat nå, men hun oppfører seg uakseptabelt. Jeg synes du kan svare meldingen behersket "Slikt er ikke greit å skrive til meg, uansett hvor fortvilet du er. Du har din situasjon, jeg har min. Jeg ble ikke gravid for å tråkke på deg. Jeg ønsker deg alt godt, håper du etterhvert kan komme rundt til å ønske det samme for meg, og at vi da kan bli venner igjen".

Hun er smålig, men du kan være raus og gi henne litt tid til å skjerpe seg.

Anonymkode: 4a83f...d8c

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg var ufrivillig barnløs i mange år. Men det kunne aldri falt meg inn å sendt en sånn melding til venninna mi! Jeg ble kjempe glad hver gang noen i min omgangskrets ble gravide, selvfølgelig var det sårt at jeg ikke ble det. Men det er jo ikke dems skyld! Jeg unner da de all den lykken de kan få. Og jeg bare håpet at en dag skulle det bli min tur. 😊

Anonymkode: fa0a2...3b0

Samme her. Man har ikke rett til å oppføre seg ufint selv om livet går en i mot.

Jeg har grått på toalettene etter å ha fått vite om graviditeter, men jeg har alltid ønsket dem lykke til. Det var vår private sorg.

Anonymkode: d377c...09f

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Man har ikke rett til å oppføre seg ufint selv om livet går en i mot.

Jeg har grått på toalettene etter å ha fått vite om graviditeter, men jeg har alltid ønsket dem lykke til. Det var vår private sorg.

Anonymkode: d377c...09f

Nei det syns jeg ikke. Det er greit man blir lei seg og sånn. Men vær glad på andres vegne, så kan man heller ta sorgen litt sånn på egenhånd. Det hjelper ikke å slenge dritt til de som er heldige å blir fort gravide, man blir liksom ikke noe er gravid av den grunn🤷🏼‍♀️

Anonymkode: fa0a2...3b0

[Maleficenta]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei det syns jeg ikke. Det er greit man blir lei seg og sånn. Men vær glad på andres vegne, så kan man heller ta sorgen litt sånn på egenhånd. Det hjelper ikke å slenge dritt til de som er heldige å blir fort gravide, man blir liksom ikke noe er gravid av den grunn🤷🏼‍♀️

Anonymkode: fa0a2...3b0

Av og til tar fortvilelsen overhånd og man kan komme til å blurte ut ting. Det er faktisk ikke alltid lett å være glad på andres vegner. Spesielt når den personen som klarte å bli gravid klager over det i tillegg. 

[AnonymBruker]

Er ikke din feil at hun sliter med å bli gravid. Om det ikke er rom for at du kan dele dine tanker er de dårlige venninner.

Klem💙

Anonymkode: 4a65f...520

[AnonymBruker]

På 18.1.2020 den 17.37, tussi84 skrev:

Sett fra mitt synspunkt, som også er en kvinne som sliter med å få barn så kan jeg fortelle deg hva jeg føler, og opplever når jeg hører om andre som blir gravide lett.

De første følesene jeg ofte får er et påminnelse om det jeg ikke får, og de jeg har mistet siden jeg har vært gravid Men ikke klart å beholde. Jeg føler på en sterk urettferdighet, og jeg kan de første dagene legge skylden på det at jeg ikke får barn, på den personen som er gravid. Vedkommende får ikke høre det, men siden jeg synes det er så urettferdig så sitter jeg med tanken om at noen får barn lett, men jeg ikke får. 

Det roer seg hos meg over tid, men jeg vil ikke være så veldig glad for graviditeten din.  Jeg vet at det ikke er andres feil at jeg ikke blir gravid. Du har nemlig det som jeg vil ha. Så jeg respekterer etterhvert at en annen er gravid, men det er det.

Det kan hende venninnen din trenger litt tid på seg til å fordøye det hun har fått høre. Det er sårt for henne, så det er mulig hun ikke orker å forholde seg til deg på en stund.

 

Så hvis du blir gravid og omsider får et barn så kan du forvente sure miner og misunnelse rundt deg fra de som ikke får...hyggelig da...

Anonymkode: f459b...ccf

[AnonymBruker]

På 18.1.2020 den 21.49, AnonymBruker skrev:

Dummeste jeg har lest. TS har like stor rett til å dele sitt sjokk over å bli gravid som andre har med å dele sitt slit med å bli gravid. Kutt ut. 

Anonymkode: 239e3...0f9

Du misforsto nok meningen med å flytte den inn i gravidforumet! TS er gravid og det er dermed der posten hører hjemme.. 
 

Uansett så synes jeg venninnen oppfører seg særdeles dårlig, hun burde holdt tankene sine for seg selv og heller trukket seg litt unna når sjokket var som verst. TS kan ikke noen ting for at venninnen sliter med å få barn. 
 

 

Anonymkode: 4c864...0b0

[Gjest UglerIMosen]

Hadde også ei venninne som var ufrivillig barnløs. Da jeg ble gravid med sistemann, med spiral, sluttet hun å være en venn.. For min del måtte jeg bruke tid på å godta graviditeten som jeg opprinnelig ikke ønsket meg. Jeg forsøke å aldri dele tankene mine med henne, men vi var en vennegjeng, og det var alltid andre som lurte på om jeg f.eks ønsket å beholde. Skjønner jo at det føles som et slag i magen når andre rundt blir lett gravide, men hun trakk seg altså bare helt unna, og faset meg fullstendig ute. 
Det tok noen år før hun tok kontakt igjen faktisk. Da hadde ivf endelig fungert for hennes del, og hun følte antageligvis at det da var greit og omgås oss med flere barn. Jeg svarer hyggelig, men vennskapet er ødelagt. Jeg kan ikke bare «kastes unna og hentes tilbake» etter hennes behov, tross for at hun følte at det ble for sårt. I dag aner jeg lite om denne dama. 

[Gjest RødeFare]

På 18.1.2020 den 23.31, AnonymBruker skrev:

Man kan jo bare gi opp barnet til adopsjon, eller en gest hadde vel vært å gi barnet til denne venninnen. 

Anonymkode: 2ab43...53d

En flaske vin er en gest. Det du snakker om er noe helt annet.
 

Dessuten er det lov å endre mening. Skjønte det på TS at hun nå ønsker barnet. 

[AnonymBruker]

På 18.1.2020 den 23.31, AnonymBruker skrev:

Man kan jo bare gi opp barnet til adopsjon, eller en gest hadde vel vært å gi barnet til denne venninnen. 

Anonymkode: 2ab43...53d

Gest å gi barnet til denne venninen? Har du ikke fått med deg hvilket oppgulp hun har servert Ts om at hun ikke burde hatt barn og bør ta abort? Makan.

Anonymkode: b7007...bdf

[Vera]

Jeg skjønner veldig godt at hun er skuffet, såret, sint, lei..og at hun sliter med å legge lokk på følelsene sine..men når hun ønsker at venninnen skal ta abort - etter abortgrensen, og ikke ønsker at hun skal få bli mamma..da begynner det å gå over til sykelighet. Hun virker veldig selvsentrert og egoistisk? Dog må det jo være ufattelig provoserende at du sier dere aktivt prøver (du skrev første prøving), men ombestemmer deg når prøvingen gir resultat? Vi vet jo hva som kan skje når man har ubeskyttet sex..og de aller fleste føler frykt og redsel overfor det nye som skal skje..men å faktisk si til en venninne som er ufrivillig barnløs at man egentlig ikke har lyst på barn allikevel - når man har gått inn for å bli gravid..vel..du ser den?