Tiit Skrevet 4. juni 2005 #1 Skrevet 4. juni 2005 Har du det? Jeg har nok det, til tider. Har desverre overdreven respekt for det jeg anser for å være autoriteter, eks. sjefer, mer kunnskapsrike folk enn meg, ekstra pene folk, og ekstra morsomme folk... Kjenner du deg igjen? (Må innrømme at jeg kjenner at denne tråden ble litt inspirert av rødvinen jeg drikker, men pytt...)
Ciara Skrevet 4. juni 2005 #2 Skrevet 4. juni 2005 Det høres mer ut som om du har mindreverdighetskomplekser enn autoritetsangst, men jeg skjønner akkurat hva du mener. Jeg tror det er ganske normalt... det vil jo alltid finne noen som er flinkere, bedre, penere etc. Jeg pleier å trøste meg med at det ikke finnes noen som er bedre på å være meg enn nettopp meg...
Dagoberta Skrevet 4. juni 2005 #4 Skrevet 4. juni 2005 Det avhenger mye av dagsformen og om jeg treffer folk med spesielt 'stor' utstråling, men jeg kan ha både autoritetsproblemer og mindreverdighetskomplekser iblant. Autoritetsproblemer får jeg når sjefer behandler sine ansatte på en nedlatende måte, istedet for å forstå at god stemning på jobben og det at de ansatte får en følelse av at sjefen vet at de er viktige for lønnsomheten til bedriften ofte nettopp gjør lønnsomheten bedre og gjør jobben til et sted man gleder seg til å gå til. Og så kan jeg få litt mindreverdighetskomplekser når jeg møter sånne som er veldig pene, utadvendte og sprudlende. Enkelte av dem er litt skumle av en eller annen grunn
Brunhilde Skrevet 5. juni 2005 #5 Skrevet 5. juni 2005 Nei, jeg er blottet for autoritetsangdt, men jeg har respekt for de fleste, dog ikke alle, mennesker som krysser min vei...
Diktern Skrevet 5. juni 2005 #6 Skrevet 5. juni 2005 Jeg har et litt anstrengt forhold til autoriteter. Liker vel rett og slett ikke at noen har mer makt enn meg tenker jeg
Gjest Anonymous Skrevet 5. juni 2005 #7 Skrevet 5. juni 2005 Jeg har et litt anstrengt forhold til autoriteter. Liker vel rett og slett ikke at noen har mer makt enn meg tenker jeg Men, Diktern, kan du tåle at noen er klokere enn deg?
Gjest Daniella_ Skrevet 5. juni 2005 #8 Skrevet 5. juni 2005 Det kommer litt ann på yrket egentlig. Jeg får nok litt autoritetsangst av leger. Men det er nok fordi jeg beundrer hva de gjør og motet deres. Når det kommer til advokater har jeg ikke denne type angsten. Det er vel fordi at jeg har sett litt mye dritt i fra advokaters side. Noen av de er jo på grensen til å være kriminelle. Så, som sagt. Det kommer ann på yrket. Og sikkert litt ann på personen også.
Gjest Darcy Skrevet 5. juni 2005 #9 Skrevet 5. juni 2005 Det avhenger mye av dagsformen og om jeg treffer folk med spesielt 'stor' utstråling, men jeg kan ha både autoritetsproblemer og mindreverdighetskomplekser iblant. Autoritetsproblemer får jeg når sjefer behandler sine ansatte på en nedlatende måte, istedet for å forstå at god stemning på jobben og det at de ansatte får en følelse av at sjefen vet at de er viktige for lønnsomheten til bedriften ofte nettopp gjør lønnsomheten bedre og gjør jobben til et sted man gleder seg til å gå til. Og så kan jeg få litt mindreverdighetskomplekser når jeg møter sånne som er veldig pene, utadvendte og sprudlende. Enkelte av dem er litt skumle av en eller annen grunn Skjønner hva du mener..
Diktern Skrevet 5. juni 2005 #10 Skrevet 5. juni 2005 Men, Diktern, kan du tåle at noen er klokere enn deg? Sikkert mange som er klokere enn meg. Poenget er denne maktfordelinga. Jeg liker ikke at autoriteter tror jeg er dummere enn jeg er. Har du prøvd deg på sosialkontoret eller aetat skjønner du hva jeg mener.
Gjest Anonymous Skrevet 5. juni 2005 #11 Skrevet 5. juni 2005 Jeg liker ikke at autoriteter tror jeg er dummere enn jeg er. Har du prøvd deg på sosialkontoret eller aetat skjønner du hva jeg mener. Har prøvd begge deler tidligere i livet. Og kommet frem til at det er bedre å ta ansvar for meg selv enn å stole på at Staten skal fø meg. Har en vel ansett stilling etter å ha jobbet og utdannet meg til den. Hadde det ikke vært noen "kjipinger" på sosialkontoret, hadde hele Norge stått i kø utenfor og krevd sosialhjelp og nektet å jobbe... Satt litt på spissen...
Diktern Skrevet 5. juni 2005 #12 Skrevet 5. juni 2005 Jeg nekter ikke å jobbe, men jeg misliker å bli behandlet som et annenrangsmenneske pga arbeidsledighet. Selvsagt har staten et asvar for arbeidsledige mennesker. Vi lever da tross alt i "Velferdsstaten"...?
Gjest Valhalla Skrevet 5. juni 2005 #13 Skrevet 5. juni 2005 Har prøvd begge deler tidligere i livet. Og kommet frem til at det er bedre å ta ansvar for meg selv enn å stole på at Staten skal fø meg. Har en vel ansett stilling etter å ha jobbet og utdannet meg til den. Hadde det ikke vært noen "kjipinger" på sosialkontoret, hadde hele Norge stått i kø utenfor og krevd sosialhjelp og nektet å jobbe... Satt litt på spissen...
Diktern Skrevet 5. juni 2005 #14 Skrevet 5. juni 2005 Dette er så typisk folk på høyresida! Tror dere at samfunnet ville fungert hvis alle bare hadde ansvaret for seg og sitt, og vi ikke hadde hatt noe hjelp å få uten å tigge om det? Det tror ikke jeg! Jeg personlig vil gjerne jobbe, og det tror jeg gjelder for de fleste andre også. Det er ikke gøy å være arbeidsledig, selv om enkelte later til å tro det.
Gjest Catwoman Skrevet 5. juni 2005 #15 Skrevet 5. juni 2005 Nei, jeg har ikke autoritesangst i forhold til folk i høye stillinger, mener at vi stille helt likt som mennesker uansett. ...når jeg møter sånne som er veldig pene, utadvendte og sprudlende. Enkelte av dem er litt skumle av en eller annen grunn Men den kjenner jeg meg igjen i. Sånne mennesker som blir godt likt av alle uansett hvor de er, og alltid glir inn i settingen og får oppmerksomhet uten at de gjør noe spesielt for det. Det er sikkert fordi jeg innerst inne er litt misunnelig.
Gjest mockingbird Skrevet 5. juni 2005 #16 Skrevet 5. juni 2005 Det avhenger mye av dagsformen og om jeg treffer folk med spesielt 'stor' utstråling, men jeg kan ha både autoritetsproblemer og mindreverdighetskomplekser iblant. Autoritetsproblemer får jeg når sjefer behandler sine ansatte på en nedlatende måte, istedet for å forstå at god stemning på jobben og det at de ansatte får en følelse av at sjefen vet at de er viktige for lønnsomheten til bedriften ofte nettopp gjør lønnsomheten bedre og gjør jobben til et sted man gleder seg til å gå til. Og så kan jeg få litt mindreverdighetskomplekser når jeg møter sånne som er veldig pene, utadvendte og sprudlende. Enkelte av dem er litt skumle av en eller annen grunn Har det akkurat på samme måte.
waco Skrevet 5. juni 2005 #17 Skrevet 5. juni 2005 Så rart at sånne som dere tror at folk vil ha sosialhjelp. Særlig med tanke på at alle jeg kjenner inkludert meg selv ønsker å være selvforsørgende, + at skal man gå på sosialen må man være uformuende, - hehe jaja jeg skjønner deres retorikk, dere vil selge alt dere eier for å gå på sosialen hvis det ikke var noen kjipinger der... haha
Diktern Skrevet 5. juni 2005 #18 Skrevet 5. juni 2005 Disse folka klarer ikke å forstå det, da de tror alle arb. ledige/uføretrygda osv liker å sitte hjemme å glo på repriser av Glaumor.
waco Skrevet 5. juni 2005 #20 Skrevet 5. juni 2005 For det første er jeg ikke narkoman. For det andre går jeg ikke på sosialen. For det tredje eier jeg min egen leilighet. For det fjerde er jeg selvforsørgende. For det femte vil jeg være han lille mannen i gata som prinsippfast kjemper mot overmakten. Når man er sta og samtidig vet at man har rett må man gamble for overbevisningens skyld. Hadde jeg hatt guts, ville jeg vært som denne karen her, han som veddet sin egen leilighet som innsats, bare for å bevise at han hadde rett...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå