AnonymBruker Skrevet 17. januar 2020 #1 Skrevet 17. januar 2020 Har to barn på 5 og 1 år. Mannen var i kveld alene med begge barna, mens jeg var hos en venninne. Kort tid etter at jeg kommer hjem, starter minstemann å gråte. Han ligger i sprinkelseng på eget rom. Mannen lå med åpen dør på soverommet vårt over gangen å sov. Han reagerte ikke på gråten, og jeg gikk opp trappa for å trøste sønnen min. Hørte at babycallen ikke var på. Mannen min sover veldig tungt. Han hadde neppe våknet av gråten, om jeg ikke var hjemme. Noe han selvfølgelig ikke visste, siden han lå å sov. Om sønnen min har grått tidligere i kveld uten å bli hørt, vet jeg heller ikke.. Han har jobbet veldig mye de to siste ukene, og jeg vet at han er sliten. Jeg er generelt veldig mye alene med de. Men jeg blir så lei meg og bekymret. Skuffa. En slags bekreftelse på at jeg må være på 100 % Ikke første gangen det skjer heller. Tidligere har jeg «gått i klikk» over dette. Går hardt ut med kjefting og roping. Han svarer ting som «jeg vet, det er for dårlig. Jeg hadde nok hørt han uten babycallen. Pleier alltid å ha den på. Jeg glemte det. Ikke bekymre deg. Osv osv. Vil prøve å ta det opp igjen i morgen, men på en rolig måte. Hva kan jeg si? Hva ville dere ha sagt i denne situasjonen? Anonymkode: bb654...0fd
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #2 Skrevet 18. januar 2020 Kan han legge minste barnet i sengen med han når de skal sove? Kanskje det hadde vært en løsning? Eller mannen legger en madrass på rommet til minstemann og sover der? Anonymkode: f6a73...bd0 4
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #3 Skrevet 18. januar 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan han legge minste barnet i sengen med han når de skal sove? Kanskje det hadde vært en løsning? Eller mannen legger en madrass på rommet til minstemann og sover der? Anonymkode: f6a73...bd0 Ja, det ville føles mye tryggere! Han har nok ikke ment å sovne fra babycallen. 5 åringen lå i senga sammen med han, så har nok sovnet mens han har lagt henne. Men uansett vanskelig og leit at jeg ikke føler meg trygg på at minstemann ikke ligger å gråter alene. TS Anonymkode: bb654...0fd 1
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #4 Skrevet 18. januar 2020 Alle gjør en glipp iblandt, tror man kommer lengst med å se på det slik og ikke «arrestere» han for en feil. Prøv å gjenfortell hva som skjedde når du kom hjem, og om dere kan sammen kan finne en bedre løsning når han er alene med barna ? Anonymkode: 18d8e...621 3
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #5 Skrevet 18. januar 2020 Dette er et evig dilemma hjemme hos oss også. Nå er barna større og vekker far selv. Da de var små krevde jeg at babycallen skulle stå på full følsomhet og lyd og ligge ved siden av han i sengen ettersom han aldri fikk med seg noe. Anonymkode: 3d793...118 1
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #6 Skrevet 18. januar 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Dette er et evig dilemma hjemme hos oss også. Nå er barna større og vekker far selv. Da de var små krevde jeg at babycallen skulle stå på full følsomhet og lyd og ligge ved siden av han i sengen ettersom han aldri fikk med seg noe. Anonymkode: 3d793...118 Ja, jeg har også krevd dette. Men siden han sovnet fra alt, sammen med 5 åringen, så ble den ikke skrudd på 😔 Blir så lei meg, stressa og bekymra for at mini har våknet flere ganger og ikke fått kontakt med pappa 🙁 Anonymkode: bb654...0fd
Hr. Aktiv Skrevet 18. januar 2020 #7 Skrevet 18. januar 2020 Jeg tok barna oppi senga sammen med meg jeg når jeg var alene med dem. Fornøyde barn og fornøyd pappa. 4
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #8 Skrevet 18. januar 2020 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, jeg har også krevd dette. Men siden han sovnet fra alt, sammen med 5 åringen, så ble den ikke skrudd på 😔 Blir så lei meg, stressa og bekymra for at mini har våknet flere ganger og ikke fått kontakt med pappa 🙁 Anonymkode: bb654...0fd Da får han faktisk sove sammen med barna. Kjenner frustrasjonen og frykten din. Sett hardt mot hardt. Anonymkode: 3d793...118 1
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #9 Skrevet 18. januar 2020 Her spørs det om han tar lærdom med engang og endrer dette. Hvis dette er noe som stadig gjentar seg, så er det rett og slett for dårlig. Men uansett, dette hadde fått mine varselslamper til å om ikke være røde, være i beredskap. Hvorfor skal det være enklere for en kvinne enn en mann å høre barnet skrike? Menn klarer like fint å høre barneskrik, som kvinner. Anonymkode: 93000...6ce
Sidabmao Skrevet 18. januar 2020 #10 Skrevet 18. januar 2020 8 hours ago, Hr. Aktiv said: Jeg tok barna oppi senga sammen med meg jeg når jeg var alene med dem. Fornøyde barn og fornøyd pappa. Samme gjør jeg. Barna elsker det og man hører hver eneste lyd om det er noe 1
Hr. Aktiv Skrevet 18. januar 2020 #11 Skrevet 18. januar 2020 1 minutt siden, Sidabmao skrev: Samme gjør jeg. Barna elsker det og man hører hver eneste lyd om det er noe Så er det viktig at det gjøres litt stas utav det. Bryte litt i hverdagens stress. Husker det selv så godt da jeg var liten. Hvis en av foreldrene mine var borte så var det plass i senga sammen med enten mamma eller pappa. Stor stas det. 1
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #12 Skrevet 18. januar 2020 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Tidligere har jeg «gått i klikk» over dette. Går hardt ut med kjefting og roping. Du høres jo trivelig ut. Det går faktisk fint an å snakke sammen som voksne mennesker, uten kjefting og roping. Anonymkode: afd6a...ebd 3
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #13 Skrevet 18. januar 2020 Jeg hadde ikke tenkt så mye over det. Barnet har nok ikke tatt noe skade av det, slapp av. Vi har aldri brukt babycall og det har gått helt fint. Si ifra på en hyggelig måte hvis du absolutt må ta det opp. Du sier uansett at barnet våknet når du kom hjem, så da har den jo ikke grått lenge. Anonymkode: a0a57...d1b 1
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #14 Skrevet 18. januar 2020 Det er viktig at du tar det opp, men kom samtidig med løsningen: at han må sove med barna i samme seng. Som far med godt sovehjerte kjenner jeg meg veldig godt igjen i dette. Det var sikkert ikke med vilje, og han blir nok lamslått av dårlig samvittighet når du tar det opp, og har nok oppriktig ikke noe bedre svar enn "jeg vet, det er for dårlig". Men ikke hogg hodet av han, ikke angrip et allerede "skadet dyr". Anonymkode: b873c...3df 1
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #15 Skrevet 18. januar 2020 26 minutter siden, AnonymBruker skrev: Her spørs det om han tar lærdom med engang og endrer dette. Hvis dette er noe som stadig gjentar seg, så er det rett og slett for dårlig. Men uansett, dette hadde fått mine varselslamper til å om ikke være røde, være i beredskap. Hvorfor skal det være enklere for en kvinne enn en mann å høre barnet skrike? Menn klarer like fint å høre barneskrik, som kvinner. Anonymkode: 93000...6ce Mener det finnes forskning som viser at vi er genetisk koda slik, eller noe. Menn våkner ikke av barnegråt, men lett av lyder utenfra. Kvinner sover gjennom lyder utenfra, men våkner lett av barnegråt. TS, selv så frustrerende det kan være, og det høres jo ut som om han er fortvila sjøl også, så er dette problemet ikke sikkert han kan noe for. Da er det vel også urimelig å kjefte? Det løser jo ingenting heller. Her må dere finne praktiske løsninger på problemet, tenker jeg. At far og barn sover på samme rom når du ikke er det ville vel vært langt tryggere rutine? Anonymkode: f5eb1...2e1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå