Samboer som har dårlig samvittighet for eldste

[AnonymBruker]

Som overskriften sier har min samboer dårlig samvittighet for sin eldste, og dette får negative konsekvenser for oss  som lever med ham på fulltid.

 

 

Vi har vært sammen i 4,5 år, to felles barn (tvillinger) som er 1 år. Bodd sammen i 2 år. Jeg har ett barn fra før på 11, var enke da jeg møtte samboer. Hans eldste er 14 år, og foreldrene har vært skilt i 9 år.

 

 

 

Det meste gikk greit til jeg ble gravid. Da begynte trøbbelet, og  mye tror jeg stammer fra at min samboer i sin tid nektet å få flere barn med sin første kone, mens hun sterkt ønsket flere barn. Jeg har ikke mye innsikt i deres forhold, men jeg har forstått dette var en kilde til konflikt.

 

 

Det roet seg litt inntil tvillingene kom. Det krever naturlivis sitt med to spebarn, spesielt når den ene ble ganske syk like etter fødsel slik at en av oss måtte være på syke hus og en hjemme. Dette gikk ut over samboers samvær med den eldste. Og da startet problemene for alvor.

Det har gått i mange beskyldninger om at samboer kun bryr seg om sine nye barn og ikke det eldste. Men det er jo dessverre ikke så lett når den ene er syk og innlagt på sykehus og må ha den ene forelderen der, og den andre forelderen må følge det andre barnet. Samvær ble forsøkt gjenomført med baby, men eldstemann var misfornøyd og krevde at baby skulle sendes bort. Men det var ikke mulig da besteforeldere ikke kunne stille opp.

 

 

Nå er vi kommet dit at samboer daglig får stikk på sms om at han ikke stiller opp, er en dårlig far med mer. Og slik har det ågått i et halvt år. Jeg har sagt han må forsøke å avtale time hos familievernkontor eller noen som kan megle, men har trekker sge inn i seg selv. Og samtidig har vi en meget midfornøyd tenåring som bor her en del tid annenhver uke.

 

 

De siste halve året er det blitt slik at samboer nekter å bidra økonomisk til utstyr til tvillingene. Jeg får beskjed om at vi skal kjøpe nytt til eldste, og at nye barn skal få brukt. Dette gjelder også klær.
Vi kan ikke ha gode ting til middag ukene som særkull ikke er her for da vil barnet føle seg utenfor. Vi kan ikke finne på ting eller reise noe sted uten at barnet er med. Det toppet seg i jula da samboer plutselig satt ned foten mot å reise med mine foreldre på juleferie til min familie i et annet nordisk land. Det eldste barnet skulle være hos sin mor. Jeg og mitt barn øsnket å reise til mine foreldre hvor også min bror og søster med partnere og barn skulle være. Minde foreldre spanderte sågar billettene. Men dagen før avreise mente samboer vi ikke kunne reise fordi det A, var urettferdig mot de minste ( de husker ikke turen), hans barn var ikke inviter (skulle være hosmor), og mye mer.

Så nå er det meste låst. Skal virkelig samboer sette slike grenser for omgang med min familie? Både han og barnet har alltid vært velkommen. Men nå vil helst stebarnet mitt være ute med venner og samboer er sur på meg.

 

 

Noen med tilsvarende erfaring her?

Anonymkode: 179e2...391

[Irja]

Skjønner godt at samboeren din har dårlig samvittighet ovenfor eldste. Han får jo rett og slett høre at han ikke er god nok. Det er vondt. Om det er noe sant i dette, vet ikke jeg.

Mulig barnets mor har slengt med leppa ang tvillingene. Kanskje litt bitter for at han ikke ville ha flere barn med henne, men fikk senere med en ny dame.

Ellers så er jo tenårene en vanskelig tid. Alle barna trenger oppmerksomhet, og tiden strekker ikke til.. kanskje samboeren din skal ha noen faste avtaler med eldre sønnen? Så han føler seg sett og ønsket? Kino, ut å spise pizza. Skitur ++

[AnonymBruker]

Er det fra eldstes mor han får høre at han er en dårlig mor? I så fall så driver jo hun å spiller på hans samvittighet, oh vet nok at det fungerer. Men få samboeren din til å avtale time på familievernkontoret!

men selv om barnet var hos mor, hvorfor inviterte dere ikke henne? Det kunne jo hende hun ville være med selv om det var mors samværsdager. 
Dersom dere ønsker å finne på noe bår eldste er hos mor så kan dere jo spørre om hun ønsker å være med likevel?

Anonymkode: 43e7d...086

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det fra eldstes mor han får høre at han er en dårlig mor? I så fall så driver jo hun å spiller på hans samvittighet, oh vet nok at det fungerer. Men få samboeren din til å avtale time på familievernkontoret!

men selv om barnet var hos mor, hvorfor inviterte dere ikke henne? Det kunne jo hende hun ville være med selv om det var mors samværsdager. 
Dersom dere ønsker å finne på noe bår eldste er hos mor så kan dere jo spørre om hun ønsker å være med likevel?

Anonymkode: 43e7d...086

En inviterer vel ikke barnet når det er hos sin mor? Her har jeg inntrykk av at det er feil uansett hva en gjør, you are damned if you do you are damned if you don't.

Jeg ville vel først og fremst tatt en prat med mannen, prøvd å møtt han på hans sårheter i forhold til det eldste barnet men at slik det nå er så er det urimelig for tre andre barn og deg. Og, det eldste barnet er i tenårene og i full løsrivelse. Sikkert tøft å få to småsøsken (babyer og helt klart urimelig av eldste å kreve at babyen sendes bort) samt stesøsken. Det beste er vel om faren kan forsøke å tilby noe alenetid med eldste, være seg kino, konsert, en langhelg avgårde et sted el.l. slik at de kan bygge litt minner og ha en god prat. 

Hadde eldstes mor og far fått flere barn hadde eldste på et tidligere tidspunkt lært å dele foreldren sin med andre, helt klart tøft når det skjer såvidt sent og det er såvidt stille/annerledes hos moren. Moren er vel trolig også noe bitter.

Men, barnet må forstå at de yngste ikke blir borte.. og betaler faren bidrag så høres det urimelig ut om faren skal bruke alt på eldste. Når det er sagt mener jeg det er helt ok å kjøpe brukt til små babyer, da jeg hadde baby (har bare ett barn) arvet jeg mye av de minste størrelsene (nyfødt til str 86) av andre. Helt supert, for de vokser jo så fort at klærne var nærmest ikke i bruk før de var for små. 

Anonymkode: d84b3...1f5

[exictence]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

De siste halve året er det blitt slik at samboer nekter å bidra økonomisk til utstyr til tvillingene. Jeg får beskjed om at vi skal kjøpe nytt til eldste, og at nye barn skal få brukt. Dette gjelder også klær.

Dette var da en veldig god idè. Både smart og nyttig.

Sitat

Vi kan ikke ha gode ting til middag ukene som særkull ikke er her for da vil barnet føle seg utenfor.

Dette høres da merkelig beskrevet ut av deg. Jeg kan aldri tenke meg at barnet eller mannen har noe imot at dere har vanlig god mat de dagene barnet ikke er der. Akkurat som dere har vanlig god mat når barnet er hos dere.

Mener du gå ut på fin restaurant eller noe? Er det ikke bare koselig at hans som ditt og felles barn kan få ta del deres hyggestunder. Synes dere to også skal ha deres romantiske stunder og tid for dere selv, men kan ikke tenke meg at det er sure miner fordi hans barn står i veien for det, mer enn hva ditt barn, felles barn står i veien for det.

Sitat

Vi kan ikke finne på ting eller reise noe sted uten at barnet er med.

Men når ditt barn skal være med, er det ikke bare fint at hans barn også skal være med? Eller har jeg misforstått noe?

Sitat

Det toppet seg i jula da samboer plutselig satt ned foten mot å reise med mine foreldre på juleferie til min familie i et annet nordisk land. Det eldste barnet skulle være hos sin mor. Jeg og mitt barn øsnket å reise til mine foreldre hvor også min bror og søster med partnere og barn skulle være.

Mener du at hans barn ikke var velkommen der? Du er barnets stemor. Du må da omfavne alle dine barn, enten biologisk, felles, din elskedes.

Er det sånn som jeg tolker det? Da kan jeg veldig godt forstå at din mann setter foten ned. Jeg hadde vært dypt skuffet.

Sitat

 hans barn var ikke inviter (skulle være hosmor), og mye mer.

Rystet over at hans barn ikke var invitert. Selv om barnet skulle være hos mor. Om barnet hadde ytret ønske om å være med, så burde da barnet være hjertelig velkommen. Uansett være invitert, så kunne barnets mor og far sammen med barnet funnet ut om hva som hadde vært ønskelig og det beste.

Sitat

Så nå er det meste låst. Skal virkelig samboer sette slike grenser for omgang med min familie?

Han setter grenser for seg selv, og om sitt eget barn ikke er invitert, så synes jeg det er bra at han står opp for å ikke ville være med, han heller. Det går ikke an med sånn ekskludering. 

Han setter ikke grenser for din familie. Dere får gjøre som dere vil. Det er hyggelig av dem å ville invitere, men når ikke ditt stebarn, hans barn, blir invitert, så har han sin fulle rett til å takke nei. Hadde jeg vært mor og mitt barn ikke hadde blitt invitert med hans familie (som jeg trodde og hadde sett for meg var min familie også), så hadde jeg også takket nei.

Som barn hadde jeg vært glad for at jeg hadde en forelder som foretrakk å være med/støtte meg, fremfor å kutte meg ut ved å reise bort med nyfamilien.

Sitat

 

Både han og barnet har alltid vært velkommen.

Høres ikke sånn ut, men veldig hyggelig å høre hvis det er sånn. Da bør det ikke være sureminer fra deg med at din samboer takker nei for å være med sin sønn. Men egentlig bør det ikke være sånn at hans barn ikke var invitert med.

 

Endret 18. januar 2020 av exictence

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En inviterer vel ikke barnet når det er hos sin mor? Her har jeg inntrykk av at det er feil uansett hva en gjør, you are damned if you do you are damned if you don't.

Anonymkode: d84b3...1f5

Jo, det syns jeg. Far kan spørre mor først om dem har lagt noen planer, og om dem ikke har det så spør far barnets mor om det er greit at han inviterer med deres felles barn bort. Da får barnet følelsen av å bli inkludert selv om barnet er hos mor. Men passer det ikke så passer det ikke, men da får ikke barnet være med fordi det ikke er invitert hvertfall. Når barnet er 14 så bestemmer det mye selv når det kommer til samvær.

Anonymkode: 43e7d...086

[Nymerïa]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som overskriften sier har min samboer dårlig samvittighet for sin eldste, og dette får negative konsekvenser for oss  som lever med ham på fulltid.

Det roet seg litt inntil tvillingene kom. Det krever naturlivis sitt med to spebarn, spesielt når den ene ble ganske syk like etter fødsel slik at en av oss måtte være på syke hus og en hjemme. Dette gikk ut over samboers samvær med den eldste. Og da startet problemene for alvor.

Så nå er det meste låst. Skal virkelig samboer sette slike grenser for omgang med min familie? Både han og barnet har alltid vært velkommen. Men nå vil helst stebarnet mitt være ute med venner og samboer er sur på meg.

Noen med tilsvarende erfaring her?

Anonymkode: 179e2...391

Jeg skjønner at det ble mye for dere med tvillingfødsel og påfølgende sykt barn. Men jeg vet ikke om jeg forventer at en 13-åring gjør det. 13-åringen opplevde å bli bortprioritert på grunn av de nye barna, dette er en dårlig start for søskenforholdet. Kanskje er det best om du stiller deg litt på sida og oppfordrer far til å bygge opp tillit fra 14-åringen igjen.

Når det gjelder spørsmålet ditt om samboer skal sette grenser for omgang for din familie, nei, du er vel et fritt menneske, når de minste blir litt større kan du reise til foreldrene dine på juleferie og mannen kan ha kvalitetstid hjemme med tenåringen.

Endret 18. januar 2020 av NymeriaRhoynar

[xinnia]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som overskriften sier har min samboer dårlig samvittighet for sin eldste, og dette får negative konsekvenser for oss  som lever med ham på fulltid.

 

 

Vi har vært sammen i 4,5 år, to felles barn (tvillinger) som er 1 år. Bodd sammen i 2 år. Jeg har ett barn fra før på 11, var enke da jeg møtte samboer. Hans eldste er 14 år, og foreldrene har vært skilt i 9 år.

 

 

 

Det meste gikk greit til jeg ble gravid. Da begynte trøbbelet, og  mye tror jeg stammer fra at min samboer i sin tid nektet å få flere barn med sin første kone, mens hun sterkt ønsket flere barn. Jeg har ikke mye innsikt i deres forhold, men jeg har forstått dette var en kilde til konflikt.

 

 

Det roet seg litt inntil tvillingene kom. Det krever naturlivis sitt med to spebarn, spesielt når den ene ble ganske syk like etter fødsel slik at en av oss måtte være på syke hus og en hjemme. Dette gikk ut over samboers samvær med den eldste. Og da startet problemene for alvor.

Det har gått i mange beskyldninger om at samboer kun bryr seg om sine nye barn og ikke det eldste. Men det er jo dessverre ikke så lett når den ene er syk og innlagt på sykehus og må ha den ene forelderen der, og den andre forelderen må følge det andre barnet. Samvær ble forsøkt gjenomført med baby, men eldstemann var misfornøyd og krevde at baby skulle sendes bort. Men det var ikke mulig da besteforeldere ikke kunne stille opp.

 

 

Nå er vi kommet dit at samboer daglig får stikk på sms om at han ikke stiller opp, er en dårlig far med mer. Og slik har det ågått i et halvt år. Jeg har sagt han må forsøke å avtale time hos familievernkontor eller noen som kan megle, men har trekker sge inn i seg selv. Og samtidig har vi en meget midfornøyd tenåring som bor her en del tid annenhver uke.

 

 

De siste halve året er det blitt slik at samboer nekter å bidra økonomisk til utstyr til tvillingene. Jeg får beskjed om at vi skal kjøpe nytt til eldste, og at nye barn skal få brukt. Dette gjelder også klær.
Vi kan ikke ha gode ting til middag ukene som særkull ikke er her for da vil barnet føle seg utenfor. Vi kan ikke finne på ting eller reise noe sted uten at barnet er med. Det toppet seg i jula da samboer plutselig satt ned foten mot å reise med mine foreldre på juleferie til min familie i et annet nordisk land. Det eldste barnet skulle være hos sin mor. Jeg og mitt barn øsnket å reise til mine foreldre hvor også min bror og søster med partnere og barn skulle være. Minde foreldre spanderte sågar billettene. Men dagen før avreise mente samboer vi ikke kunne reise fordi det A, var urettferdig mot de minste ( de husker ikke turen), hans barn var ikke inviter (skulle være hosmor), og mye mer.

Så nå er det meste låst. Skal virkelig samboer sette slike grenser for omgang med min familie? Både han og barnet har alltid vært velkommen. Men nå vil helst stebarnet mitt være ute med venner og samboer er sur på meg.

 

 

Noen med tilsvarende erfaring her?

Anonymkode: 179e2...391

Hva med ditt barn fra før - fikk det være hjemme med dere, eller ble det også sendt bort når tvillingene ble født ?  

Tror det er her skoen trykker - nemlig at DITT eldste barn får være endel av familien, mens fars sønn fra før - fordi han har en mor , så blir han eksludert. 

Så klart inviterer dere med barnet på tur- selvom det skal være hos mor.  

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det syns jeg. Far kan spørre mor først om dem har lagt noen planer, og om dem ikke har det så spør far barnets mor om det er greit at han inviterer med deres felles barn bort. Da får barnet følelsen av å bli inkludert selv om barnet er hos mor. Men passer det ikke så passer det ikke, men da får ikke barnet være med fordi det ikke er invitert hvertfall. Når barnet er 14 så bestemmer det mye selv når det kommer til samvær.

Anonymkode: 43e7d...086

I julen gjør en virkelig ikke det, det er vel stort sett annenhvert år som gjelder.

Anonymkode: d84b3...1f5

[AnonymBruker]

Jeg synes dette hørest ut som moren til eldste mater på med at nå er det synd på deg at far ikke kjøper x og x fordi hun er bitter over st det gikk som det gikk. Og far er så ødelagt av dårlig samvittighet at han faktisk kjører forholdet sitt ned i grøfta. De trenger å få hjelp fordi her er det jo bare rot og vonde følelser. Mor må komme seg videre, eldste må bli sett; hva ønsker egentlig eldste. Vil han at hans små søsken skal få nytt tøy eller er det hans mor som har tenkt ut dette.

Ønsker eldste å være med på tur i julen i pappauken, da må han jo få det, og synes ts og mor det er ok, så er cel det koselig. Men om han ikke vil være med så må jo ts og de dra dit de er invitert. Synes nå jeg.

Anonymkode: 87fae...be3

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I julen gjør en virkelig ikke det, det er vel stort sett annenhvert år som gjelder.

Anonymkode: d84b3...1f5

Enig med deg.

Hadde sikkert blitt rabalder om de inviterte med også.

 

Anonymkode: 08650...583

[Kattugla]

Jeg synes din mann er fullstendig urimelig, som tillater en furten fjortis (og eksen?) å styre hele familiens hverdag og forventer at hele familien går for lut og kalt vann halvparten av tiden for å tekkes han/henne.
 

Ikke minst siden det er faktis flere barn som det skal tas hensyn til. Hva med ditt barn som ikke har en pappa og bor fulltid hos dere og aldri får "time-out som alenebarn hos bare mamma/pappa" og må dele oppmerksomheten på full tid og skal nå kun ha lov til kos i form av god mat o.l hverannen uke? Ville din samboer syntes at det var rimelig hvis du krevde at han fokuserte mindre på sin eldste fordi det kan oppleves sårt for din eldste som ikke har en pappa (og må nå dele deg med tvillingene)? Man har den familien man har og må på godt og vondt lære seg å leve med den.
 

Å gi det ene barnet så voldsom særbehandling på bekostning av alle de andre barna i familien er ingen god idé og ingen langsiktig løsning heller. Jeg er enig i at far bør jobbe for at barnet skal føle seg sett, men det er helt feil å gjøre det ved å behandle de andre barna som mindre verdt en tenåringen. Fjorten-åringen må også lære å dele akkurat som de andre barna i familien; av og til kan h*n og pappa stikke alene på kino eller bowling, en annen gang er det tvillingene som er med pappa på lekeplassen, mens du og 11-åringen er på café. Og det kan jo også hende at tenåringen innerst inne får dårlig samvittighet og blir bare ennå vrangere jo mer særbehandling han/hun får.  
 

Angående tur til ts sine foreldre i julen, tror dere seriøst det hadde vært en god idé mtp fremtidig samarbeid å prøve å sabotere julen hos mor ved å invitere ungdommen vekk?  
 

[Kattugla]

56 minutter siden, xinnia skrev:

Hva med ditt barn fra før - fikk det være hjemme med dere, eller ble det også sendt bort når tvillingene ble født ?  

Tror det er her skoen trykker - nemlig at DITT eldste barn får være endel av familien, mens fars sønn fra før - fordi han har en mor , så blir han eksludert. 

Så klart inviterer dere med barnet på tur- selvom det skal være hos mor.  

De prøvde jo å ha samvær som vanlig, jeg har inntrykk av at det var tenåringen som selv valgte det bort, siden han ikke lenger fikk all fokus og far ikke imøtekom krav om å sende babyen vekk. 

[xinnia]

9 minutter siden, Kattugla skrev:

De prøvde jo å ha samvær som vanlig, jeg har inntrykk av at det var tenåringen som selv valgte det bort, siden han ikke lenger fikk all fokus og far ikke imøtekom krav om å sende babyen vekk. 

Leste det som at det var de voksne ( altså TS og far) som valgte bort samværet da tvillingene kom -da er det forståelig at ungdommen føler seg skviset ut og ikke en del av familien.

 

[AnonymBruker]

Dere valgte å få barn altfor fort. Det kunne dere holdt dere for god til. 

Anonymkode: 271fd...8ad

[Kattugla]

2 minutter siden, xinnia skrev:

Leste det som at det var de voksne ( altså TS og far) som valgte bort samværet da tvillingene kom -da er det forståelig at ungdommen føler seg skviset ut og ikke en del av familien.

 

Dette sier ts "Samvær ble forsøkt gjenomført med baby, men eldstemann var misfornøyd og krevde at baby skulle sendes bort. Men det var ikke mulig da besteforeldere ikke kunne stille opp." Jeg får ikke noe inntrykk av at ts og far valgte bort samværet, men det kan ts sikkert svare på. 

[Kattugla]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere valgte å få barn altfor fort. Det kunne dere holdt dere for god til. 

Anonymkode: 271fd...8ad

4,5 år er da ikke "altfor fort" 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kattugla skrev:

4,5 år er da ikke "altfor fort" 

Jo, 3,5 år er kort, og de hadde kun vært samboere i ett år. Det er tross alt andre barn i bildet. 

Anonymkode: 271fd...8ad

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo, 3,5 år er kort, og de hadde kun vært samboere i ett år. Det er tross alt andre barn i bildet. 

Anonymkode: 271fd...8ad

Faktisk enda kortere tid, tvillingene er ett år + 9 måneder gravid. 

Anonymkode: 271fd...8ad

[AnonymBruker]

For et drama. Synes det er tragisk når foreldre ikke bare kan behandle alle barn likt. Hvorfor er min viktigere enn din? Er like viktige alle barn.

Anonymkode: 86141...ae6