Samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Jeg har kommet dit at jeg vurderer å dra fra samboeren min. Vi har vært sammen i mange år, og har 3 barn. Grunnen til at jeg ønsker at vi skal flytte fra hverandre, er at jeg tror ikke jeg har de rette følelsene lenger. Jeg har prøvd en stund, og det har vært mange lovnader som ikke har blitt fulgt opp. Han er snill, så sånn sett har jeg ingenting å klage på, men skal gjerne være litt mer. Jeg er glad i han, men mer som en venn tror jeg. Jeg ønsker å beholde huset, men det krever at jeg slipper å betale han ut og at han har ungene annenhver helg. Han tenker det er greit enda, men jeg har jo forferdelig dårlig samvittighet for at han skal sitte igjen med så lite... Synes på den annen side det er vanskelig å skulle selge huset også, mtp barna. 
Trenger noen råd og litt støtte. 

Anonymkode: 48ef6...b37

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet dit at jeg vurderer å dra fra samboeren min. Vi har vært sammen i mange år, og har 3 barn. Grunnen til at jeg ønsker at vi skal flytte fra hverandre, er at jeg tror ikke jeg har de rette følelsene lenger. Jeg har prøvd en stund, og det har vært mange lovnader som ikke har blitt fulgt opp. Han er snill, så sånn sett har jeg ingenting å klage på, men skal gjerne være litt mer. Jeg er glad i han, men mer som en venn tror jeg. Jeg ønsker å beholde huset, men det krever at jeg slipper å betale han ut og at han har ungene annenhver helg. Han tenker det er greit enda, men jeg har jo forferdelig dårlig samvittighet for at han skal sitte igjen med så lite... Synes på den annen side det er vanskelig å skulle selge huset også, mtp barna. 
Trenger noen råd og litt støtte. 

Anonymkode: 48ef6...b37

Forsøk familievernkontoret. Forsøk for barns del. Så lenge dere har det fint og dere trives sammen så er det kanskje lurt å gjøre det beste ut av situasjonen.

Anonymkode: 37f4a...728

[AnonymBruker]

Du skal ha både hus og unger? Å du skal selvfølgelig ha bidrag? 

Anonymkode: f14cf...fcb

[Zienna]

Hva om mannen din vil beholde huset (uten å måtte betale deg ut) og at du har ungene annen hver helg?  Så må du betale bidrag til ham, selvfølgelig.  Synes du dette høres rettferdig ut?... 

Dessverre finnes der altfor mange fedre der ute som godtar slike oppgjør. Oftest aksepterer de dette av hensyn til barna sine, at de vil at barna ikke skal måtte flytte, skifte barnehage, skole osv.  Noen ganger fordi de er redd for at mor skal nekte dem samvær med barna. 

Tenk deg om, TS. 

[AnonymBruker]

TS her

Jeg kunne nok akseptert det for barna ja... Problemet er at det passer dårlig med jobben hans å ha barna i ukedagene... 

Anonymkode: 48ef6...b37

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet dit at jeg vurderer å dra fra samboeren min. Vi har vært sammen i mange år, og har 3 barn. Grunnen til at jeg ønsker at vi skal flytte fra hverandre, er at jeg tror ikke jeg har de rette følelsene lenger. Jeg har prøvd en stund, og det har vært mange lovnader som ikke har blitt fulgt opp. Han er snill, så sånn sett har jeg ingenting å klage på, men skal gjerne være litt mer. Jeg er glad i han, men mer som en venn tror jeg. Jeg ønsker å beholde huset, men det krever at jeg slipper å betale han ut og at han har ungene annenhver helg. Han tenker det er greit enda, men jeg har jo forferdelig dårlig samvittighet for at han skal sitte igjen med så lite... Synes på den annen side det er vanskelig å skulle selge huset også, mtp barna. 
Trenger noen råd og litt støtte. 

Anonymkode: 48ef6...b37

Høres ut som du vet å ta for deg og tenke på deg selv, så litt usikker på hvor mye støtte du fortjener/ behøver..

Samvittighet er kun et betydningsløst ord når hvis man uansett gjennomfører handlingen.

Det jeg ikke tviler på er at mannen din er snill - dumsnill, og det tipper jeg han har vært altfor lenge = brudd. 

Anonymkode: 36f16...08c

[AnonymBruker]

Dere kan ha en skriftlig avtale om hvor lenge du kan sitte med huset og når huset selges deles summen i 2. Jeg hadde dog aldri hatt samvittighet til å i det heletatt spørre om noe slikt. 

Anonymkode: b8637...f80

[AnonymBruker]

TS

Hva ville løsningen deres vært da? Fortsette å være sammen hvis ingen har det bra? Selge huset og ende opp med noe dårligere begge to? En avtale som nevnt over er selvsagt. Om jeg bare tenker på meg selv, hadde jeg vel ikke hatt samvittighet over dette, ei heller brydd meg om verken unger eller hus.

Anonymkode: 48ef6...b37

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS

Hva ville løsningen deres vært da? Fortsette å være sammen hvis ingen har det bra? Selge huset og ende opp med noe dårligere begge to? En avtale som nevnt over er selvsagt. Om jeg bare tenker på meg selv, hadde jeg vel ikke hatt samvittighet over dette, ei heller brydd meg om verken unger eller hus.

Anonymkode: 48ef6...b37

De aller fleste selger huset og må klare seg på egenhånd. Vi er jo forskjellig, men å beholde huset begge eier ved et samlivsbrudd ville jeg aldri ha tenkt engang. 

Anonymkode: b8637...f80

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS

Hva ville løsningen deres vært da? Fortsette å være sammen hvis ingen har det bra? Selge huset og ende opp med noe dårligere begge to? En avtale som nevnt over er selvsagt. Om jeg bare tenker på meg selv, hadde jeg vel ikke hatt samvittighet over dette, ei heller brydd meg om verken unger eller hus.

Anonymkode: 48ef6...b37

Med din løsning så ender ju du opp med alt.

Man deler likt ved samlivsbrudd,  vil du beholde huset kjøper du din eks ut, ferdig snakket.  Og en samværsordning som barn og foreldre er fornøyd med er en selvfølge. 

Anonymkode: f14cf...fcb

[AnonymBruker]

Og alternativene er at ingen får det bra...  

TS

Anonymkode: 48ef6...b37

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og alternativene er at ingen får det bra...  

TS

Anonymkode: 48ef6...b37

Hvorfor kan man ikke få det bra fordi man må flytte/nedgradere? Du/dere tar jo et valg om å gå fra hverandre og da kan man ikke bare ta med seg godene og tro det er greit. 

Anonymkode: b8637...f80

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet dit at jeg vurderer å dra fra samboeren min. Vi har vært sammen i mange år, og har 3 barn. Grunnen til at jeg ønsker at vi skal flytte fra hverandre, er at jeg tror ikke jeg har de rette følelsene lenger. Jeg har prøvd en stund, og det har vært mange lovnader som ikke har blitt fulgt opp. Han er snill, så sånn sett har jeg ingenting å klage på, men skal gjerne være litt mer. Jeg er glad i han, men mer som en venn tror jeg. Jeg ønsker å beholde huset, men det krever at jeg slipper å betale han ut og at han har ungene annenhver helg. Han tenker det er greit enda, men jeg har jo forferdelig dårlig samvittighet for at han skal sitte igjen med så lite... Synes på den annen side det er vanskelig å skulle selge huset også, mtp barna. 
Trenger noen råd og litt støtte. 

Anonymkode: 48ef6...b37

Glad i han som en venn?  Er det ikke der alle forhold beveger seg  mot etter en tid.  kanskje dere kan starte med familiekontroret,  samlivskurs osv....

Hva om din neste kjæreste ikke er snill og behandler barna dine dårlig ........   utro når du blir bare vennen osv..

For dine barns skyld, så bør alle verdier deles likt. Minst mulig bidrag til den som ikke har omsorgen, slik den får råd til gode opplevelser.

Ser ingen grunn til at du skal få det dårlig i en liten leilighet?

Likestilling er kjempe bra, men i kampen så kan det virke for at familielivet har tapt.

Anonymkode: 6f44b...df1