33 år og eneste i venninnegjengen uten kjæreste

[AnonymBruker]

Absolutt alle venninnene mine har kjæreste/samboer/ektemann og stort sett de fleste barn. Jeg ønsker ikke å være alene, men jeg har bare ikke truffet en hvor det er match. Jeg merker at situasjonen er tyngre og tyngre ettersom jeg blir eldre. Tidligere var det gøy nok da det var flere uten kjæreste og man fant på mer, men nå oppleves det bare utrolig kjipt. I helger vil venninner naturlig nok være med familien sin og om sommeren skal de på familieturer. Som singel blir det da enten å ha en rolig kveld hjemme alene eller dra hjem til et av parene på middag. Ikke noe steder hvor man treffer noen hvertfall.
 

Noen andre som er i eller har vært i samme situasjon? Er eneste løsning singeltur med DnT liksom? 

Anonymkode: 5c515...e07

[AnonymBruker]

Kjære deg, du har alle muligheten til å finne deg en kjæreste. Det finnes mange måter å finne seg en partner. Det letteste for tiden vil jeg tro er nettdating. Evt litt flørting når du er på byen. Noen finner kjæreste på jobb osv. Det eneste hinderet i finne seg en kjæreste er kanskje deg selv? Kanskje har du dårlig selvtillit, eller er for kravstor i forhold til hvem du tar som kjæreste. Selvfølgelig mener jeg ikke at du skal ta hvem som helst. En ting er sikkert. Det finnes menn der ute som passer perfekt til akkurat deg. Lykke til.

Anonymkode: 51309...6cd

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt det på samme måte. Har ikke hatt samme flaks som andre og møtt en partner. Selv om jeg har vært på masse arrangementer, har flere hobbyer og vært på Tinder. Kanskje du kan finne noen nye venner? Jeg dro på singeltur med Carpe Diem, og møtte noen nye venner der. Er også aktiv i Hey girl gruppe på Facebook. 
kanskje det kan funke for deg også? Rett og slett finne noen nye, single venner??

Anonymkode: 216c7...7eb

[AnonymBruker]

Synes det er litt rart med sånne historier. Jeg har alltid hatt masse single bekjente (der noen aldri har hatt kjæreste), og mange bekjente i forhold. Hva slags heterogene miljøer er det dere henger i der ALLE er opptatt og ALLE har barn?

Anonymkode: 1ecbf...421

[AnonymBruker]

Prøv å være over 33 og at mange av vennene får barn. 

Jeg har delvis fått nye venner. 

Anonymkode: ba931...1a1

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ønsker ikke å være alene, men jeg har bare ikke truffet en hvor det er match

Hvis du er 33 år og ikke "funnet en match" så vil du aldri gjøre det. Det blir ikke lettere med årene. Det er massevis av single, så om du ikke er interessert i noen av de du har sjans på må du velge mellom å være singel eller være realistisk.

Alle er nødt til å være realistisk om man skal få en kjæreste, og det handler ikke om å ta til takke. Det handler om å være i stand til å elske noen som ikke er perfekt. 

Anonymkode: 051d3...458

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er litt rart med sånne historier. Jeg har alltid hatt masse single bekjente (der noen aldri har hatt kjæreste), og mange bekjente i forhold. Hva slags heterogene miljøer er det dere henger i der ALLE er opptatt og ALLE har barn?

Anonymkode: 1ecbf...421

Det er jo ikke alle som bor i Oslo, hvor man har et ubegrenset antall forskjellige mennesker å bli kjent med. Bor man f.eks. på Voss eller i Kragerø, har jeg ingen problem med å se for meg at de fleste 33-åringer man møter har partner og er i småbarnsfasen. Mindre steder tiltrekker seg typisk mennesker som søker trygghet og et rolig familieliv. 

Anonymkode: a3d01...e12

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er 33 år og ikke "funnet en match" så vil du aldri gjøre det. Det blir ikke lettere med årene. Det er massevis av single, så om du ikke er interessert i noen av de du har sjans på må du velge mellom å være singel eller være realistisk.

Alle er nødt til å være realistisk om man skal få en kjæreste, og det handler ikke om å ta til takke. Det handler om å være i stand til å elske noen som ikke er perfekt. 

Anonymkode: 051d3...458

Kjæresten min møtte meg i fjor sommer da han var 35. 

Hjelper ikke at mange er single om man ikke finner en riktig match. Handler ikke om å finne noen som er "perfekt", men en personlighet man går godt overens med. 

Anonymkode: ba931...1a1

[AnonymBruker]

Jeg gikk ganske inn for å få kjæreste da jeg var 31 år. Ikke fordi jeg ikke klarte meg alene, det var viktig for meg å trives i eget selskap. Men jeg ønsket en partner, og alle fordelen det fører med seg. Og jeg så at flere og flere rundt meg ble etablert. 

Så jeg var både på Singeltur med DNT, meldte meg på litt ulike kurs, og var åpen med de rundt meg om at jeg var på utkikk. Var rett og slett litt mer aktiv og så på det som et prosjekt, uten at det ble krampaktig. Det ble til slutt Tinder hvor jeg fikk match, og nå har vi vært sammen i 3 år og ser for oss et liv sammen. 

Andre har bare snublet over kjæresten via venner eller på jobb, men alle er ikke så heldige. Da må man selv gi en innsats.

Anonymkode: 148a8...f43

[AnonymBruker]

Tror dette er mest ett press du gir deg selv, jeg ser tilbake på 22 årige meg som følte meg mislykket fordi jeg ikke var gift og hadde barn,(ett forhold i dass) da satset jeg på å gjør som jeg ville, den utdanningen jeg ville, reisene jeg ville, reis heller med goxplore.no 😉

 

(jeg syns 22 årige meg sine tanker er syke)

Anonymkode: f2473...ad5

[Tor P]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er 33 år og ikke "funnet en match" så vil du aldri gjøre det. Det blir ikke lettere med årene. Det er massevis av single, så om du ikke er interessert i noen av de du har sjans på må du velge mellom å være singel eller være realistisk.

Alle er nødt til å være realistisk om man skal få en kjæreste, og det handler ikke om å ta til takke. Det handler om å være i stand til å elske noen som ikke er perfekt. 

Anonymkode: 051d3...458

Flott formulert! Og veldig riktig 🙂

[Noenlunde]

På 17.1.2020 den 22.51, AnonymBruker skrev:

Absolutt alle venninnene mine har kjæreste/samboer/ektemann og stort sett de fleste barn. Jeg ønsker ikke å være alene, men jeg har bare ikke truffet en hvor det er match. Jeg merker at situasjonen er tyngre og tyngre ettersom jeg blir eldre. Tidligere var det gøy nok da det var flere uten kjæreste og man fant på mer, men nå oppleves det bare utrolig kjipt. I helger vil venninner naturlig nok være med familien sin og om sommeren skal de på familieturer. Som singel blir det da enten å ha en rolig kveld hjemme alene eller dra hjem til et av parene på middag. Ikke noe steder hvor man treffer noen hvertfall.
 

Noen andre som er i eller har vært i samme situasjon? Er eneste løsning singeltur med DnT liksom? 

Anonymkode: 5c515...e07

Hei!

Er i akkurat samme situasjon etter nylig samlivsbrudd. Forferdelig vanskelig. Fant du ut av det? Hva var din "løsning"? 

 

Mvh

[Maleficenta]

På 18.1.2020 den 11.37, AnonymBruker skrev:

Hvis du er 33 år og ikke "funnet en match" så vil du aldri gjøre det. Det blir ikke lettere med årene. Det er massevis av single, så om du ikke er interessert i noen av de du har sjans på må du velge mellom å være singel eller være realistisk.

Alle er nødt til å være realistisk om man skal få en kjæreste, og det handler ikke om å ta til takke. Det handler om å være i stand til å elske noen som ikke er perfekt. 

Anonymkode: 051d3...458

For noe tull å si. Jeg fant ikke den rette før jeg var 33. 

[Maleficenta]

På 18.1.2020 den 18.39, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk ganske inn for å få kjæreste da jeg var 31 år. Ikke fordi jeg ikke klarte meg alene, det var viktig for meg å trives i eget selskap. Men jeg ønsket en partner, og alle fordelen det fører med seg. Og jeg så at flere og flere rundt meg ble etablert. 

Så jeg var både på Singeltur med DNT, meldte meg på litt ulike kurs, og var åpen med de rundt meg om at jeg var på utkikk. Var rett og slett litt mer aktiv og så på det som et prosjekt, uten at det ble krampaktig. Det ble til slutt Tinder hvor jeg fikk match, og nå har vi vært sammen i 3 år og ser for oss et liv sammen. 

Andre har bare snublet over kjæresten via venner eller på jobb, men alle er ikke så heldige. Da må man selv gi en innsats.

Anonymkode: 148a8...f43

Jeg fikk ikke kjæreste før jeg sluttet å prøve. Prøver man aktivt å få seg kjæreste framstår man bare desperat 

[AnonymBruker]

På 18.1.2020 den 11.37, AnonymBruker skrev:

Hvis du er 33 år og ikke "funnet en match" så vil du aldri gjøre det. Det blir ikke lettere med årene. Det er massevis av single, så om du ikke er interessert i noen av de du har sjans på må du velge mellom å være singel eller være realistisk.

Alle er nødt til å være realistisk om man skal få en kjæreste, og det handler ikke om å ta til takke. Det handler om å være i stand til å elske noen som ikke er perfekt. 

Anonymkode: 051d3...458

Men ingen er jo perfekte?

For min del så dater jeg ikke engang(så kan jo ikke klage) og synes det er veldig vanskelig å ta steget når man vet at det er så mye tull med dating nå om dagen så terskelen blir liksom enda høyere. Da jeg var på tinder fikk jeg litt sånn avsmak for du kan ha 0 bilder og oppgi kjønn som kvinne og få masse beilere så inntrykket er det er først og fremst menn som søker et ligg.

Er ganske vanskelig dette her.

Anonymkode: 4e2ee...a27

[AnonymBruker]

Jeg er 39 år og har fortsatt ikke møtt noen. Forstår deg godt, men har ingen gode råd å komme med da jeg sliter mye selv. Kan si at du fortsatt har tid til å møte noen. Jeg lever fortsatt i håpet om å oppleve den store kjærligheten. 

Anonymkode: f265f...6ca

[AnonymBruker]

10 timer siden, Maleficenta skrev:

Jeg fikk ikke kjæreste før jeg sluttet å prøve. Prøver man aktivt å få seg kjæreste framstår man bare desperat 

Hvordan slutter man å prøve? Jeg har ikke prøvd på 20 år og det har fungert dårlig. Kronisk singel.

Anonymkode: f265f...6ca

[Maleficenta]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan slutter man å prøve? Jeg har ikke prøvd på 20 år og det har fungert dårlig. Kronisk singel.

Anonymkode: f265f...6ca

Du deiter bare for gøy uten å stresse og tenke for mye

[Gjest O.G.]

På 18.1.2020 den 0.03, AnonymBruker skrev:

Prøv å være over 33 og at mange av vennene får barn. 

Jeg har delvis fått nye venner. 

Anonymkode: ba931...1a1

Du droppet de andre vennene bare fordi de fikk barn?

[AnonymBruker]

Jeg er 33, og hadde frem til nlig ikke vært i nærheten av et forhold, knapt nok en flørt. Var i ferd meg å gi opp, men tvang meg selv til noen dater med gutter jeg møtte på nett, bare for å i alle fall prøve. Og plutselig dukket han opp! Og da er det liksom som all tvilen fra tidligere er borte, og det gjør liksom ikke noe at jeg måtte vente litt. Så hold ut, og ikke gi deg  

Anonymkode: 3daeb...8ed