Affektanfall?

[AnonymBruker]

I dag så opplevde jeg noe helt grusomt, og jeg er fortsatt helt fra meg da jeg trodde at jeg skulle miste lille jenta mi..

 

Har ei jente på 1 år som satt og lekte på gulvet i dag og plutselig begynte å gråte. Ikke hysterisk, men som om hun hadde slått seg litt. Jeg gikk bort til henne for å trøste, og plutselig så hylte hun, ble helt stille, spente hun hele kroppen bakover i bro og sluttet å puste. Øynene rullet bakover og hun besvimte. Hun var helt gråblå i ansiktet. Jeg fikk helt panikk og prøvde å vekke henne ved å daske henne i ansiktet, og kontrollere at hun ikke hadde noe rundt halsen eller i munnen. Slo henne på ryggen, og da hun våknet så mistet og hikstet hun etter pusten igjen. Jeg ringte 113 og vi ble hentet med ambulanse. Mens vi ventet på ambulansen så kastet hun opp. 

 

Hun kviknet fort til etterpå men var veldig irritert og utilpass. Gråt mye. Naturlig nok. Alle prøvene var fine. De tok ikke EEG eller blodprøve, men sjekket CRP. Vi ble sendt hjem med diagnosen affektanfall, som visstnok skal være helt ufarlig. Problemet et at vi fikk null plan videre. Ble sendt hjem med beskjed om å ringe igjen hvis hun forandret seg eller ble syk evt fikk anfall igjen. 

 

Jeg leser på nett at mange som får diagnosen har jernmangel blant annet. Og jeg føler meg ikke trygg på at det bare er helt ufarlig. Risikoen for at vi får flere anfall er stor i følge internett, men vi fikk ingen info rundt dette og jeg som forelder fikk ikke et spørsmål om det gikk bra engang. Aner ikke hva jeg skal gjøre hvis det skjer igjen. Jeg føler meg fortsatt helt på gråten selv om det er 6 timer siden, jeg gråt sånn i telefonen til AMK at han måtte ringe meg tilbake for detaljer og kjenner fortsatt panikken i kroppen. Blir panisk hvis hun sutrer fordi jeg er så redd for at det skal skje igjen. Og aller mest redd for at de skal ta feil og at det er noe annet. 

 

Er det noen som har erfaring med det samme? Hva gjør dere ved videre anfall? Fikk dere oppfølging eller utredning? Tok de tester? Har noen opplevd at det var noe annet? Epilepsi feks? Burde jeg gå til fastlegen på mandag eller bare slå meg til ro med det de sa på sykehuset? Er så redd.. 

Anonymkode: 27bce...590

[AnonymBruker]

Det høres helt klart ut som om dette er noe du må snakke om fastlegen med. Fastlegen vil om ikke annet ha tid til å fortelle deg hva dette er, hva du kan forvente og om det finnes noen måte å unngå at det skjer igjen.

Anonymkode: 7ebf5...6f5

[AnonymBruker]

Var dere på sykehuset som på en barneavdeling eller på legevakten? 

Anonymkode: 2bb10...919

[AnonymBruker]

Ikke gi opp Ts, utred barnet privat hvis ikke legen vil sende dere videre. 

Anonymkode: 615a4...b98

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var dere på sykehuset som på en barneavdeling eller på legevakten? 

Anonymkode: 2bb10...919

Vi var på legevakt som ringte 2 barneleger på barneavdelingen som snakket sammen. Vi har "åpen inngang" rett på barneavdelingen hvis hun blir dårlig igjen, men jeg føler ikke jeg kan legge meg og sove i natt i tilfelle hun slutter å puste igjen.. Må ihvertfall ha henne i senga. Nå ligger hun nede i senga si og ligger bare på gråten på stua. Tør ikke gå inn i tilfelle jeg vekker henne og hun begynner å gråte igjen og slutter å puste... 

 

TS

Anonymkode: 27bce...590

[AnonymBruker]

Oppsøk fastlegen og få en debrief. Jeg skjønner godt at du er redd.

Mitt barn har hatt affektanfall, to ganger har det gått så langt at hun besvimte. Begge gangene slo hun seg litt plutselig og ble overrasket. Så gråt hun og ble så oppkavet at hun "glemte å puste". Da skrudde kroppen av, hun besvimte og begynte å puste normalt igjen. Svært skremmende, men ikke farlig.

Vi kjørte også sykebil første gang, og på barneavdelingen da sa en pleier til meg at det pleier å funke å blåse ungen hardt i ansiktet. Da kan de skvette litt til, og komme ut av gråten. Tror det har med en refleks å gjøre også, men er usikker.

Hun hadde begge anfallene når hun var 2-3 år ca. Nå er hun 5 og vi ser aldri noe mer til det. Har blåst henne et par ganger i ansiktet når hun var 3-4. Vi kjenner også et barn som hadde langt hyppigere anfall, ikke farlig det heller, men selvfølgelig ubehagelig.

Håper du får sove litt i natt. Ring legevakten og fortell om frykten din hvis du trenger noen å snakke med, kanskje de kan roe deg ytterligere. 

Anonymkode: 23ceb...86b

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som holdt pusten da hun slo seg som liten.  Besvimte en god del ganger, gikk stort sett uproblematisk, bare et par hjernerystelser (sparka tåa feks, og besvimte fra stående og falt rett i asfalten). 

 

Det er vanlig at barn holder pusten ved smerte, og holder man pusten for lenge, så besvimer man. 

 

Jeg tenker at du bør snakke med fastlegen for å bli beroliget. Ring dit på mandag når de åpner. 

 

Og ikke les på nett i mellomtida. På nett kan du finne at skitt under negler fører til kreft.  Ikke google ting du er bekymret for.  Det gjør  ALDRI noe godt. 

Anonymkode: cd49b...c7e

[Kanutte]

Det er skremmende når barna får affektanfall. To av mine har fått det (og jeg gjorde det også som barn) og det var ikke morsomt. Det viktigste er at den voksne beholder roen. Vi sjekket alltid at vi fikk kontakt med barnet etterpå. Anfallene er ikke farlige. 

Kontakt legen din eller helsestasjonen over helgen. De kan forklare deg mer om hva som skjer når anfallene kommer. 

[Kanutte]

Jeg kjenner forøvrig også et barn som «skrek seg bort» med vilje når han var sint eller ville oppnå noe. Han sluttet på dagen da han ikke fikk noe oppmerksomhet rundt anfallet. Om det var i påkledningssituasjonen og han ble sint og fikk anfall la de ham bare rolig ned på gulvet. Når han kom til seg selv fortsatte de med påkledningen. Dette var selvsagt i samråd med lege og han var ikke uten tilsyn. Han fikk bare ikke oppmerksomhet. Han er en flott voksen mann i dag. 

[minister-mio]

Jeg har full forståelse for at dette var en skremmende opplevelse, men hvorfor sitter du å leser på nett og girer deg selv opp. Vær heller glad for at det ikke var noe farlig.

[AnonymBruker]

Utifra hva min søster har fortalt er det ikke farlig. Hennes barn har hatt flere anfall. Mener også å huske at det ikke kan skje når de sover, det skjer i forbindelse med kraftig gråt eller smerte ol. 

Anonymkode: 3b642...22f

[AnonymBruker]

33 minutter siden, minister-mio skrev:

Jeg har full forståelse for at dette var en skremmende opplevelse, men hvorfor sitter du å leser på nett og girer deg selv opp. Vær heller glad for at det ikke var noe farlig.

Fordi ingen fortalte meg hva det faktisk var og sendte meg hjem uten noe informasjon eller plan for hva jeg eventuelt skal gjøre videre.. Noe som var litt poenget med innlegget

 

TS

Anonymkode: 27bce...590

[minister-mio]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi ingen fortalte meg hva det faktisk var og sendte meg hjem uten noe informasjon eller plan for hva jeg eventuelt skal gjøre videre.. Noe som var litt poenget med innlegget

 

TS

Anonymkode: 27bce...590

Du trenger ingen plan videre. Det viste seg å være noe ufarlig som ikke trenger behandling. Prøv å slå deg til ro med det. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, minister-mio skrev:

Du trenger ingen plan videre. Det viste seg å være noe ufarlig som ikke trenger behandling. Prøv å slå deg til ro med det. 

Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Legene på legevakta så ikke anfallet og har antatt diagnosen fordi crp ikke var høy. Jeg føler ikke vi ble tatt på alvor eller forklart godt nok hva dette er, hvorfor og hva vi gjør neste gang. Legene som konkluderte har hverken sett eller snakket med oss. Det er absolutt ingen som kan si at dette ikke er feks epilepsi eller noe annet som kan være farlig.

 

Så lenge ingen har tatt jobben med å faktisk forklare meg hvorfor denne diagnosen er riktig og hvordan jeg skal håndtere det neste gang så slår jeg meg ikke til ro med noe som helst. Jeg har fortsatt panikk i kroppen min fordi jeg trodde barnet mitt døde i dag. Hun var helt grå i ansiktet og pustet ikke. Det er ikke noe man bare rister av seg som mamma, spesielt når man ikke har møtt legene som konkluderer engang.

 

Hvis det er en helt ufarlig hendelse så burde jeg også sitte igjen med følelsen av at puh dette gikk bra. Det gjør jeg ikke.

Anonymkode: 27bce...590

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Legene på legevakta så ikke anfallet og har antatt diagnosen fordi crp ikke var høy. Jeg føler ikke vi ble tatt på alvor eller forklart godt nok hva dette er, hvorfor og hva vi gjør neste gang. Legene som konkluderte har hverken sett eller snakket med oss. Det er absolutt ingen som kan si at dette ikke er feks epilepsi eller noe annet som kan være farlig.

 

Så lenge ingen har tatt jobben med å faktisk forklare meg hvorfor denne diagnosen er riktig og hvordan jeg skal håndtere det neste gang så slår jeg meg ikke til ro med noe som helst. Jeg har fortsatt panikk i kroppen min fordi jeg trodde barnet mitt døde i dag. Hun var helt grå i ansiktet og pustet ikke. Det er ikke noe man bare rister av seg som mamma, spesielt når man ikke har møtt legene som konkluderer engang.

 

Hvis det er en helt ufarlig hendelse så burde jeg også sitte igjen med følelsen av at puh dette gikk bra. Det gjør jeg ikke.

Anonymkode: 27bce...590

Ufarlige hendelser kan virke dramatisk selvom de egentlig ikke er det. 

Jeg ville bestilt time hos fastlege. Om det er epilepsi vil dere oppleve flere anfall, og legene kan ikke stoppe de på dagen. Fra man begynner på epilepsi medisin til man får anfallene under kontroll kan det gå lang tid. 

Anonymkode: 3b642...22f

[minister-mio]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Legene på legevakta så ikke anfallet og har antatt diagnosen fordi crp ikke var høy. Jeg føler ikke vi ble tatt på alvor eller forklart godt nok hva dette er, hvorfor og hva vi gjør neste gang. Legene som konkluderte har hverken sett eller snakket med oss. Det er absolutt ingen som kan si at dette ikke er feks epilepsi eller noe annet som kan være farlig.

 

Så lenge ingen har tatt jobben med å faktisk forklare meg hvorfor denne diagnosen er riktig og hvordan jeg skal håndtere det neste gang så slår jeg meg ikke til ro med noe som helst. Jeg har fortsatt panikk i kroppen min fordi jeg trodde barnet mitt døde i dag. Hun var helt grå i ansiktet og pustet ikke. Det er ikke noe man bare rister av seg som mamma, spesielt når man ikke har møtt legene som konkluderer engang.

 

Hvis det er en helt ufarlig hendelse så burde jeg også sitte igjen med følelsen av at puh dette gikk bra. Det gjør jeg ikke.

Anonymkode: 27bce...590

Jeg forstår at dette var veldig skremmende, men affektanfall er jo en hendelse mange barn er igjennom. Det er ikke noe du trenger få forklart, det er ikke støttegrupper for de som har barn som har hatt affektanfall liksom.

Dersom du tror det var noe annet som er galt med barnet ditt kan du jo få en second opinion, privat utredning f. Eks.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Det var ingen som tok noen prøver av mitt barn heller, men hendelsesforløpet var nok til å stille diagnosen. 

Du har vært gjennom en traumatisk opplevelse, og det er forståelig at hele kroppen din er i beredskap. Du er redd og følelsen kommer nok til å sitte i en stund.

Hvis det er epilepsi så er ikke det en kritisk tilstand som gjør at barnet ditt dør i natt. Dere har tid til å vente på fastlegen til mandag. Dere har i tillegg returbillett på barneavdeling hvis noe mer skal skje. 

Sov gjerne sammen med barnet ditt i natt. Kontakt barneavdelingen hvis barnet blir dårlig igjen. Frem til det skjer en endring så kan du stole på at dette er et affektanfall, og da kommer hun til å vokse det av seg. Ikke dø av det, selv om det opplevdes slik av deg idag. 

Ta kontakt med fastlegen på mandag, ikke Google noe hvis du er på jakt etter tegn på at barnet er alvorlig sykt. Du finner det du leter etter. 

 

Anonymkode: 23ceb...86b

[Kanutte]

Du beskriver et typisk affektanfall. Det lille skriket, deretter holder de pusten til de svimer av. Da vi opplevde anfallene var det ofte fordi de hadde slått seg og samtidig blitt skremt. Av og til hjalp det å blåse barnet hardt i ansiktet (aktiverte pusterefleksen), men som regel hjalp ingen ting. Barne var ofte litt slapt rett etter at det kom til seg selv, men fikk fort over. 

Kanskje følgende plan kan roe deg litt: 1. Kontakt lege på mandag, om ikke annet for å høre at dette er vanlig. 2. Planlegg for hva du skal gjøre om det skjer igjen: prøv å blåse barnet i ansiktet, hold barnet mens det spenner seg i bro, når barnet kommer til seg selv sjekker du om du får kontakt med barnet (vi brukte typisk smokken - møtte vi motstand om vi forsøkte å ta den ut var alt ok), og vit at barnet kan bli sliten av anfallet så slapphet er normalt. 

Til slutt, dersom du har gjort det overnevnte eller ikke får kontakt med barnet ringer du selvsagt 113. 

Prøv å slå deg til ro med at legevakten har vurdert situasjonen dit at dette ikke er farlig. Skulle du allikevel oppleve at allmenntilstanden til barnet ditt ikke er god kan du ta kontakt igjen. 
 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Legene på legevakta så ikke anfallet og har antatt diagnosen fordi crp ikke var høy. Jeg føler ikke vi ble tatt på alvor eller forklart godt nok hva dette er, hvorfor og hva vi gjør neste gang. Legene som konkluderte har hverken sett eller snakket med oss. Det er absolutt ingen som kan si at dette ikke er feks epilepsi eller noe annet som kan være farlig.

 

Så lenge ingen har tatt jobben med å faktisk forklare meg hvorfor denne diagnosen er riktig og hvordan jeg skal håndtere det neste gang så slår jeg meg ikke til ro med noe som helst. Jeg har fortsatt panikk i kroppen min fordi jeg trodde barnet mitt døde i dag. Hun var helt grå i ansiktet og pustet ikke. Det er ikke noe man bare rister av seg som mamma, spesielt når man ikke har møtt legene som konkluderer engang.

 

Hvis det er en helt ufarlig hendelse så burde jeg også sitte igjen med følelsen av at puh dette gikk bra. Det gjør jeg ikke.

Anonymkode: 27bce...590

Epilepsi (dersom det skulle være det) er i all hovedsak ikke farlig, selv om det kan være skremmende og plagsomt.

Anonymkode: b4634...7b1

[AnonymBruker]

Min jente hadde noen tilfeller av dette da hun var 3-4-5, hun har også generelt lett(ere) for å besvime om hun f.eks. blir varm (har også skjedd når hun ble sminket og sto med øynene igjen, ble svimmel og svimte av).

Det legen vår sa var at så lenge hun var «borte» under et halvt minutt var det ingen fare (symptomene var ellers text book affektanfall, vondt og redd på en gang). Nå er det år siden sist det skjedde noe. Første gang var skummel, men det gikk altså helt fint.

Jeg kan forstå instinktet om å ville utelukke at det er noe farlig, men de får ikke sjekket så mye når det har skjedd kun én gang. 

Anonymkode: 3ecd5...53c