Sliten og lei av å aldri få være meg.

[AnonymBruker]

I mange år levde jeg et liv som var litt utenfor den sosiale normen (ikke kriminelt), og alt jeg egentlig drømte om var et normalt liv. Stakittgjerde, 2 barn, hus og hjem virket for meg som den store drømmen. Og etter hvert så fikk jeg alt dette, mann og to barn og alt har liksom ligget til rette for at jeg skal ha det bra. Men med kronisk sykdom, behov for alenetid og alltid noen som krever noe av meg, så har jeg ikke mer igjen å gå på. Vi har fått to barn med litt større behov enn mange andre, på hver sin måte. De siste årene har vært en lang rekke negative hendelser i familien som har tappet meg enormt for energi. Kombiner dette med at den ene ungen "aldri" sover, og at jeg enda ikke har sovet natta gjennom de siste 6,5 årene, så sier det seg selv at det kommer en smell. Mann, barn, foreldre og besteforeldre (som er syke) krever alle sitt av meg, og et eller annet sted oppi alt det her så har jeg forsvunnet. 

Det er en lang klisje med å miste og finne seg selv, selvrealisering osv. Men det handler ikke om det for min del. Det handler om at jeg knapt har en mening om noe lenger. Ingen hobbyer interesserer meg lenger. Jeg har knapt venner igjen, og bortsett fra å kjøre unger hit og dit og følge de opp det jeg kan, være hjemme med syke unger, stille opp for andre, så er det kun soving igjen nesten. Jeg sover, spiser, går på autopilot med alt jeg må gjøre, sover og sover. Jeg har mistet helt gnisten i livet, og ser egentlig bare svart på det hele. Jeg elsker ungene over alt, jeg ville aldri vært uten dem, og jeg ser det som en selvfølge å bli værende. Men jeg savner meg og mitt. Jeg savner deler av livet jeg hadde før mann og barn. Og jeg savner pusterom. Hadde jeg bare kunne få en time eller to hver dag hvor ingen krevde noe av meg, så hadde mye vært gjort. 

Anonymkode: 8084c...31f

[Nettmamma85]

Dette hørtes tøft ut ❤️

Alle trenger litt egentid og tid til å hente seg inn igjen, selv om det er vanskelig å få til i småbarns perioden og samtidig med andre belastninger i livet. Men du må få noe tid til deg selv og egne behov, for å unngå at du møter den store smellen og blir langvarig syk. 

Kan du være sykmeldt en periode, for å hente deg inn igjen og legge en plan for tiden fremover, gjøre noen tiltak i hverdagen? Bestill en time hos fastlegen din og forklar hvordan du har det. Ingen er tjent med at du går på en skikkelig smell. 

Kan du også jobbe med å sette mer grenser for deg selv, hvis det er slik at andre familiemedlemmer stadig krever noe av deg? 

Lykke til, dette klarer du - det er på tide at du tar vare på deg selv 🌸

[AnonymBruker]

Hva sier mannen din når dere diskuterer dette? Hvordan kan dere sammen jobbe for å gi deg pusterom? Har dere råd til tidsbesparelser som matkasse og vaskjehjelp? Kan du få hjelp av Home-start?

Anonymkode: 4f88d...c6c

[AnonymBruker]

3 timer siden, Nettmamma85 skrev:

Dette hørtes tøft ut ❤️

Alle trenger litt egentid og tid til å hente seg inn igjen, selv om det er vanskelig å få til i småbarns perioden og samtidig med andre belastninger i livet. Men du må få noe tid til deg selv og egne behov, for å unngå at du møter den store smellen og blir langvarig syk. 

Kan du være sykmeldt en periode, for å hente deg inn igjen og legge en plan for tiden fremover, gjøre noen tiltak i hverdagen? Bestill en time hos fastlegen din og forklar hvordan du har det. Ingen er tjent med at du går på en skikkelig smell. 

Kan du også jobbe med å sette mer grenser for deg selv, hvis det er slik at andre familiemedlemmer stadig krever noe av deg? 

Lykke til, dette klarer du - det er på tide at du tar vare på deg selv 🌸

Jeg har vært sykemeldt i snart et år. Men det hjelper så lite når ungene er mer syke enn friske. Nå har de vært tre dager i skolen siden midten av desember. Ellers har det vært ferie og sykdom. Ungene har jevnt over vært veldig mye syke de siste tre årene. Virusinfeksjonene har stått i kø for å erobre oss. Og etter tre dager på skole er begge i gang med snørring og nysing igjen her nå. 

Anonymkode: 8084c...31f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier mannen din når dere diskuterer dette? Hvordan kan dere sammen jobbe for å gi deg pusterom? Har dere råd til tidsbesparelser som matkasse og vaskjehjelp? Kan du få hjelp av Home-start?

Anonymkode: 4f88d...c6c

Nei så god økonomi har vi dessverre ikke. Han prøver, men han blir jo sliten han og. 

Anonymkode: 8084c...31f

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Hva sier mannen din når dere diskuterer dette? Hvordan kan dere sammen jobbe for å gi deg pusterom? Har dere råd til tidsbesparelser som matkasse og vaskjehjelp? Kan du få hjelp av Home-start?

Anonymkode: 4f88d...c6c

Homestart hjelper kun de med 1 barn. 

Anonymkode: a1377...d2b

[AnonymBruker]

Kunne du fortalt litt av dette til venner, familie, nettverk som kanskje kunne bidratt med noe? Selv små ting som å bli invitert på middag, en overnatting eller lignende. Eventuelt kunne du og fastlegen tatt kontakt med barneverntjenesten (formelt må man faktisk lage en bekymringsmelding) der dere beskriver deres situasjon, jeg tenker at det kan være grunnlag for et besøkshjem i en periode - det er ikke en varig løsning, men det kan gi et pauserom til man kommer seg på føttene igjen. Jeg har jobbet med flere familier som høres ut som din, det er helt ufarlig og de aller fleste er glade for bistanden de får. 

Mvh ansatt i barneverntjenesten 

Anonymkode: 08ee5...e23

[AnonymBruker]

Dette høres tøft ut. Uansett tror jeg en time eller to alenetid hver dag er umulig for de fleste med to barn spesielt når de ikke sover fra kl 19-07. Uansett er det andre ting du kan få til utenfor huset? Ikke hver dag men av og til. Jeg f.eks har min egentid ved at jeg tre ganger i uka trener. Hver tirsdag og torsdag kveld reiser jeg på trening etter ungene er lagt. De våkner i hytt og pine så skal jeg ha fred må jeg ut av huset. Jeg trener også en dag i helgen enten lørdag eller søndag og tar men begge ungene på barnepass så samboer får fri et par timer. I tillegg er jeg ute 1-2 kvelder i mnd med venninner. Ut av huset, spise middag eller ta noen glass vin osv. 

Jeg for min del må ha litt frihet nå etter tre tette barn. Har gått gravid, født og ammet siden 2014. Mistet og meg selv oppi dette så nå prøver jeg å finne tilbake til meg selv, bygge nytt nettverk og være sosial. Ta en prat med mannen din og bli enig om fast alenetid. Det er gull verdt. 

Anonymkode: 574d6...3a8