De er skuffet fordi vi ikke vil ha barn.

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har tatt dette valget om å ikke få barn, vi har ikke noe ønske om det, mine foreldre har forståelse, men hans foreldre er veldig skuffet og har sagt vi ikke kan regne med så mye kontakt, besøke dem så mye eller få hjelp fra dem til forskjellige ting på grunn av dette. Men vi kan jo ikke få barn bare fordi de skal bli fornøyd, eller bør vi det? Jeg syns de overreagerer. Hva hadde du gjort i en sånn situasjon?

Anonymkode: 6aa03...615

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt som så at dersom de ikke så verdien i å ha kontakt med dere for deres del, så var det helt opp til dem å trekke seg unna. Videre hadde jeg nok også sagt noe om at dersom dere hadde ønsket dere barn, hadde det verdisynet svigers nå viser, ikke et noe dere ønsket at barna skulle utsettes for uansett. 

Anonymkode: b90f0...d46

[AnonymBruker]

Da hadde jeg sagt at vi dessverre ikke kan få barn på grunn av deres sønn sin dårlige sædkvalitet! 

Anonymkode: 77c4a...775

[AnonymBruker]

Dere kan da ikke få barn fordi at de vil ha barnebarn. Støtter forslaget om å nevne dårlig sædkvalitet!

Anonymkode: 52f9d...e34

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt det litt tid og gitt dem litt rom. Det går seg nok til. Det er mange som gleder seg veldig og ser ekstremt frem til å bli besteforeldre, de er nok bare skuffet - noe jeg kan forstå selv om jeg ikke mener reaksjonen var riktig. De er nok bare sjokkert og litt lei seg, om forholdet mellom dere alle var godt fra før så har jeg all tro på at dette går over når de får tenkt seg om. 

Dere skal selvsagt ikke få barn bare for å gjøre dem fornøyd, dere må ta det valget som er riktig for dere  

Anonymkode: b51d7...252

[Hactar]

La dem være skuffet en stund og se om det går seg til. Med tanke på hjelp, tror jeg dere går greit i pluss, da barn gjerne bringer med seg mer jobb enn besteforeldrene bidrar med uansett. Ellers får dere jo si at det er synd hvis de ikke ser noen verdi av samvær med dere, men dere likevel ikke kan få barn for at de skal synes det er verdifullt å treffe dere.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboeren har tatt dette valget om å ikke få barn, vi har ikke noe ønske om det, mine foreldre har forståelse, men hans foreldre er veldig skuffet og har sagt vi ikke kan regne med så mye kontakt, besøke dem så mye eller få hjelp fra dem til forskjellige ting på grunn av dette. Men vi kan jo ikke få barn bare fordi de skal bli fornøyd, eller bør vi det? Jeg syns de overreagerer. Hva hadde du gjort i en sånn situasjon?

Anonymkode: 6aa03...615

Synes det er en drøy ting å si til sitt eget barn og svigerbarn. «Hvis dere ikke får barn har det ingen verdi for oss å være sammen med dere». Jeg tror jeg hadde sagt ganske klart i fra hvor sårende jeg hadde synes det var at vi som individer kun er interessante og har en verdi om vi får barn. Også hadde jeg kanskje sagt noe om at ikke alle kan få barn, og det kan da være vondt nok om man ikke skal bli utestengt fra egen familie i tillegg... Drittfolk. 

Anonymkode: e222a...2c5

[AnonymBruker]

Med så barnslige foreldre trenger dere ikke barn 😉

Dette må de bare innfinne seg med. Å få barnebarn (eller barn) er ikke selvsagt. 

Anonymkode: 7b16a...a7b

[AnonymBruker]

«Hvis dere ikke ser verdien av å være sammen med familien deres med mindre de har barn så står dere fritt til å trekke dere unna. Dette verdisynet dere viser er uansett ikke noe vi ønsker at et barn skal oppleve» 

Anonymkode: 3f797...01e

[Muskath]

Latterlig reaksjon fra voksne mennesker. Selvsagt skal dine svigerforeldre respektere deres valg. Jeg tenker at de kommer til å forandre mening etter hvert. Som flere sier så går det seg sikkert til etter hvert. 

[AnonymBruker]

Er det deres eneste sønn?

Skjønner de godt jeg. De er skuffa. 

Skjønner ikke hva folk skriver "verdier" for.

Du hadde ikke hatt denne mannen uten de!

Å få barn er stort, og normalen er dette, i tillegg til å glede seg til barnebarn.

De vil nok bare ha litt pause fra dere, så går det seg til.

Jeg er forøvrig frivillig barnløs kvinne selv.

 

Anonymkode: 44148...6f3

[AnonymBruker]

Altså, ja jeg hadde blitt kjempeskuffet om jeg ikke fikk barnebarn (har to barn selv), men det er jo mitt problem, ikke deres. Jeg ville aldri sagt noe, og selvfølgelig ønsket kontakt uansett. Om en får barn og den andre ikke vil heller ikke hatt noe å si for hvor mye tid jeg ville ønske å tilbringe med dem, ungene mine er de jo uansett, med egenverdi utover å skaffe meg barnebarn.

Anonymkode: ae00d...d87

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det deres eneste sønn?

Skjønner de godt jeg. De er skuffa. 

Skjønner ikke hva folk skriver "verdier" for.

Du hadde ikke hatt denne mannen uten de!

Å få barn er stort, og normalen er dette, i tillegg til å glede seg til barnebarn.

De vil nok bare ha litt pause fra dere, så går det seg til.

Jeg er forøvrig frivillig barnløs kvinne selv.

 

Anonymkode: 44148...6f3

Det er lov å være skuffet over at det ikke blir noen barnebarn.

Det som ikke er greit, er å si noe som helst i nærheten av «da kommer ikke vi til å ønske å være sammen med dere noe særlig i framtida, og dere kan ikke regne med hverken hjelp eller besøk fra oss». Det er bare stygt å si, og nærmest et forsøk på å presse TS og mannen til å få barn. Uansett hvor skuffet man blir over andres livsvalg, så gir ikke det frikort til å såre og si stygge ting. Man må kunne forvente at voksne folk tenker seg om før de snakker.

Man tar seg ikke en «pause» fra sin nærmeste familie bare fordi de har tatt et valg man er skuffet over. 

Anonymkode: e222a...2c5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er lov å være skuffet over at det ikke blir noen barnebarn.

Det som ikke er greit, er å si noe som helst i nærheten av «da kommer ikke vi til å ønske å være sammen med dere noe særlig i framtida, og dere kan ikke regne med hverken hjelp eller besøk fra oss». Det er bare stygt å si, og nærmest et forsøk på å presse TS og mannen til å få barn. Uansett hvor skuffet man blir over andres livsvalg, så gir ikke det frikort til å såre og si stygge ting. Man må kunne forvente at voksne folk tenker seg om før de snakker.

Man tar seg ikke en «pause» fra sin nærmeste familie bare fordi de har tatt et valg man er skuffet over. 

Anonymkode: e222a...2c5

Tenker dette var noe de sa fordi de ble lei seg.

De vil nok se sønnen sin like mye som før.

 

Anonymkode: 44148...6f3

[AnonymBruker]

Ikke finn på å få barn fordi de ønsker å bli besteforeldre. Dette er et valg du gjør for de neste 20 årene. Du tar ikke sjansen om du ikke føler det er noe for deg. Jeg har en venninne med barn som er veldig direkte og åpen. Hun sa til meg tenk deg godt om, å få barn er ikke et must. Om dere er så sterkt imot å få barn kan dere ikke gamble på at et liv med barn blir greit likevel, bare fordi andre forventer det. Da kan du ihvertfall ikke klage om du får et barn som krever mye av deg og skylde på at dette er noe du er presset inn i. Da må du ta ansvaret på stående fot og ikke gå i offerrollen. Mange av mine venner har barn med forskjellige handicap. Et barn er blind, et har ceberal parese, en i familien fikk et barn med autisme. En blir utredet for adhd og ocd og tar all tid og energi. Alle barna var ønsket og er høyt elsket. Men de er klare på at hverdagen er hard. 

Hadde vært ironisk om dere fikk barn for å please svigers og de gikk bort eller ble kronisk syke like etter.. Så sitter du der med et liv du ikke valgte selv og de som hadde det store ønsket er ikke engang i livet ditt. Barnet elsker du uansett men livet blir kanskje feil for deg og det er ikke angrerett. 

Jeg og samboer har valgt bort barn. Kan ikke si at det var et valg, ønsket har aldri vært der. Hadde svigerforeldrene sagt noe slikt hadde jeg tenkt det var en merkelig og furten reaksjon men det går nok over. Hadde de stått på sitt og trukket seg mye vekk hadde det fristet å si noe ala: Om dere ønsker minimalt besøk eller kontakt fordi vi ikke får barn var relasjonen vår lite verdt til å begynne med. Egentlig er vi lettet over at vi finner ut av dette nå! At vi kun er verdt noe i livet deres om vi lever etter deres ønske. Siden relasjonen er så lite verdt for dere skal vi ikke bry dere i det hele tatt vi. Så dere bør ikke regne med noe særlig besøk eller hjelp når dere blir gamle.

Det siste er barnslig og like lavmål som svigerforeldrene dine oppfører seg. Men hadde vært interessant å se reaksjonen. Heldigvis lever ikke jeg og min mann et liv på andres premisser, det hadde gjort oss lite lykkelige. 

 

 

Anonymkode: 2c18e...918

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det deres eneste sønn?

Skjønner de godt jeg. De er skuffa. 

Skjønner ikke hva folk skriver "verdier" for.

Du hadde ikke hatt denne mannen uten de!

Å få barn er stort, og normalen er dette, i tillegg til å glede seg til barnebarn.

De vil nok bare ha litt pause fra dere, så går det seg til.

Jeg er forøvrig frivillig barnløs kvinne selv.

 

Anonymkode: 44148...6f3

Med verdisyn mener vi synet foreldrene har på verdien av ts og mannen som individer. At de ikke er verdt å ha noe særlig i livet om de ikke velger barn. Er et veldig trist syn å ha på noen man er glad i. Da er man tydeligvis ikke så glad i dem likevel?

Du hadde vel blitt såret om faren din sa, om du ikke tar over gården eller blir lege som meg kan du ikke forvente noe særlig besøk eller hjelp fra oss. Da ser ikke faren din deg som menneske, med egne ønsker behov. Han forventer at du skal bli lege/ta over gården/få barn osv for hans skyld. Ikke for at du skal bli lykkelig. Og om man ikke unner andre å bli lykkelige på sine premisser er det ikke kjærlighet. Noe i samme gate som foreldre som kutter kontakt med barna om de er homofile. Ikke helt det samme for der er ligger det ofte religiøse overbevisninger til grunn. 

Om de var så bestemte på å få barnebarn burde de fått flere barn. Hvorfor er det relevant at ts ikke hadde hatt denne mannen uten de? Hadde han ikke blitt født hadde ts hatt en annen mann. Mener du at ts og mannen skylder svigers et barn fordi svigers (av eget egoistiske ønske) en gang fikk en sønn? jøss  Som om svigers hadde ts i tankene når de fikk barn. De fikk ikke barn for ts sin skyld. På samme måte som ts og mannen ikke skal få barn for svigers skyld 😉 Man skal høre mye før ørene detter av. 

Anonymkode: 2c18e...918

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er det deres eneste sønn?

Skjønner de godt jeg. De er skuffa. 

Skjønner ikke hva folk skriver "verdier" for.

Du hadde ikke hatt denne mannen uten de!

Å få barn er stort, og normalen er dette, i tillegg til å glede seg til barnebarn.

De vil nok bare ha litt pause fra dere, så går det seg til.

Jeg er forøvrig frivillig barnløs kvinne selv.

 

Anonymkode: 44148...6f3

Jeg har bare ett barn selv, og håper å bli bestemor en gang. Jeg kommer også til å bli skuffet hvis det ikke skjer. Men den skuffelsen er i såfall MIN og ikke noe jeg skal belemre ham og en eventuell svigerdatter med. Jeg kommer ikke en gang til å nevne at jeg håper på barnebarn. Han skal selvfølgelig velge det livet som er riktig for ham, ikke for meg. Og han kan i hvertfall ikke noe for at han er enebarn.

Anonymkode: 7462f...5a3

[Anonymburker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere kan da ikke få barn fordi at de vil ha barnebarn. Støtter forslaget om å nevne dårlig sædkvalitet!

Anonymkode: 52f9d...e34

For det syns sikkert samboeren er kult🤣 Kanskje han bør få lov til å være med på den løgnen først?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tenker dette var noe de sa fordi de ble lei seg.

De vil nok se sønnen sin like mye som før.

 

Anonymkode: 44148...6f3

Så når man blir lei seg kan man si hva man vil? Nei, sånn er det selvsagt ikke.

TS og mannen fortjener er skikkelig unnskyldning, og jeg synes godt at de kan sette dem skikkelig på plass. Å si at man ikke ønsker å være sammen med dem hvis de ikke får barn, er jo som å si at de ikke har noen egenverdi og at det ikke er bra nok som det er. Som er en grusom ting å si til barnet sitt. 

Anonymkode: e222a...2c5