Hvordan samarbeide med mor til ungen når jeg ikke eier tillit til henne

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg ikke klarer å samarbeide i det hele tatt. Alt hun ber om later jeg som om jeg ikke hører, jatter litt med i blant, men så blir jeg tatt for det å! Jeg er redd for å la hu snakke med barnehageansatte, helsestasjonen og sånt uten meg. Kjenne jeg blir en helt annen verson av meg selv i dette. 

Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 1a8b5...537

[AnonymBruker]

Hva er du redd for at hun skal si til bhg og helsestasjon?

Anonymkode: b5eea...6b6

[AnonymBruker]

Hvorfor har du ingen tillit til henne, hva hat skjedd?

Anonymkode: 83732...1bf

[AnonymBruker]

Det er litt flaut, men jeg syns hele samarbeidet endret seg når hun fikk seg kjæreste. 

Anonymkode: 1a8b5...537

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner jeg ikke klarer å samarbeide i det hele tatt. Alt hun ber om later jeg som om jeg ikke hører, jatter litt med i blant, men så blir jeg tatt for det å! Jeg er redd for å la hu snakke med barnehageansatte, helsestasjonen og sånt uten meg. Kjenne jeg blir en helt annen verson av meg selv i dette. 

Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 1a8b5...537

Du gidder ikke høre på henne? Da er du vanskelig da. Anbefaler familievernkontoret. Har hun ingenting å ta deg på har du ingenting å frykte vel. 

Anonymkode: 16c95...7d2

[AnonymBruker]

Prøv å konsentrer deg om barnet, forhold deg saklig og hyggelig mot mor uansett hvor mye det strider imot i kroppen din. For all del unngå å skape et høyt konfliktnivå. 

Så lenge hun ikke driver med omsorgssvikt, så prøv så godt du kan å senk skuldrene litt. Gå på kurs om hvordan samarbeide best mulig og dempe konfliktnivået, for det gjør somregel ting mye verre for alle sammen, spesielt barnet når konfliktnivået er høyt. 

Er det slik at hun blander seg veldig mye inn i samværet du har med barnet kan du foreslå fvk. Fortsatt, prøv å legg følelsene dine til side, hold deg saklig og hyggelig. Vanskelig, men absolutt noe alle tjener godt på. Vær den voksne. 

Anonymkode: 34b95...d66

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale å skrive dagbok. I mitt tilfelle var mor svært urimelig og forsøkt å ta fra meg omsorgen. Jeg klarte å holde meg saklig ved å skrive ned det hun sa og reflektere over det skriftlig istedenfor konfrontasjon. Dagboken ble dessuten viktig bevis når hun saksøkte meg.

Anonymkode: 4b228...db3

[AnonymBruker]

Hvis problemet startet for deg ved at hun fikk ny kjæreste, så må du gå i deg selv. Det er barnet som er viktig her, legg egne følelser til side og samarbeid med henne! 

Anonymkode: 83732...1bf

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis problemet startet for deg ved at hun fikk ny kjæreste, så må du gå i deg selv. Det er barnet som er viktig her, legg egne følelser til side og samarbeid med henne! 

Anonymkode: 83732...1bf

Forhold deg til henne som en kollega du må jobbe med, og som du ikke liker så godt. Vis at du er voksen og setter barnets behov for å ha kontakt med foreldrene sine. 

Fokuser på livet ditt og vær sjeleglad for at du ikke har noe mer med henne. 

Anonymkode: b3184...af4

[AnonymBruker]

Du høres ut som min eks i første innlegget ditt. Han er god og snill og vanligvis enkel å forholde seg til men en mester til å jatte med og bare si seg enig uten å følge opp der vi blir "enig" om. Vanskelig å samarbeide med slike, da blir det til at ene må ta kontroll. Så uten at jeg vet hvorfor du ikke stoler på henne, så kanskje jobb med deg selv først. 

Anonymkode: 74532...ebc