Unngå hovedforhandling?

[AnonymBruker]

Er hovedforhandling ille? Forsøker å unngå det, men motparten er helt fastlåst. 

Synes kanskje hovedforhandling «krisemaksimeres» litt. Er vel like greit å få det overstått i en fastlåste situasjon, i stedet for gang på gang å mekle med en motpart som ikke vil rikke seg. 

Anonymkode: ff89b...60d

[AnonymBruker]

Hovedforhandling er ikke noe moro.... Og man blir veldig satt under lupen og studert, for å finne ut hvem som er barnets beste omsorgsperson eller om dere er like gode. Man må tåle mye. Jeg likte det svært dårlig. Her forsøkte jeg å unngå, men motparten var helt bestemt på å ta over hovedomsorgen fordi det ble påstått at jeg bare drev med samværssabotasje, når jeg nektet å sende 10 åringen til en forelder h*n var livredd for...

Anonymkode: 0478a...487

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hovedforhandling er ikke noe moro.... Og man blir veldig satt under lupen og studert, for å finne ut hvem som er barnets beste omsorgsperson eller om dere er like gode. Man må tåle mye. Jeg likte det svært dårlig. Her forsøkte jeg å unngå, men motparten var helt bestemt på å ta over hovedomsorgen fordi det ble påstått at jeg bare drev med samværssabotasje, når jeg nektet å sende 10 åringen til en forelder h*n var livredd for...

Anonymkode: 0478a...487

Satt under lupen, hva mener du? Ens personlighet, det en gjør og sier? Er det advokatene eller sakkyndig som kjører på? 

Hvordan endte saken, fikk du hovedomsorgen?

Anonymkode: ff89b...60d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Satt under lupen, hva mener du? Ens personlighet, det en gjør og sier? Er det advokatene eller sakkyndig som kjører på? 

Hvordan endte saken, fikk du hovedomsorgen?

Anonymkode: ff89b...60d

Eksempler på hva som kommer frem i hovedforhandling?

Anonymkode: ff89b...60d

[AnonymBruker]

Hovedforhandling er ikke gøy, så langt fra. Selv har jeg vært igjennom to runder med dette siden begge parter står fritt til å stevne inn. Jeg har aldri stevnet inn men far har gjort det.

Min egen erfaring: Det er rått og brutalt, du må svelge en del kameler som forelder og glemme hva ryggrad er. Det er som å balansere på eggen. Forrige runde spurte dommer meg om hva jeg tenkte om sakkyndig sin rapport, jeg svarte ærlig at jeg følte den bar preg av en kort samtale med oss som foreldre og barna. Noe sakkyndig selv hadde gitt uttrykk for i sin vurdering av utarbeidelse av rapporten. I dommen står det at jeg som foreldre har liten tiltro til sakkyndig sine vurderinger og kompetanse.(...ironisk mtp hva sakkyndig selv hadde skrevet). Jeg unner ingen å gå gjennom slike prosesser hvis man kan spare seg for det. Man kan komme til en rimelig god enighet under det rettsforberedende møtet. I det saken går til hovedforhandling har man lenger ikke påvirkningskraft ift utfall. Og tillit til hverandre og videre samarbeid kan svekkes.

Anonymkode: 6c8ab...f61

[AnonymBruker]

Hva anbefaler sakkyndig? 

Anonymkode: e11c6...e1f

[Hr. Aktiv]

Har selv opplevd hovedforhandlinger. Det gikk slettes ikke bra første runde og litt bedre neste runde. Som far er man desverre tilsidesatt og man blir ofte ikke hørt. Mor kommer med masse stygge beskyldninger uten bevis og de blir bare ennda værre hvis retten legger litt vekt på det som far sier. Jeg hadde bevis for at mors anklager ikke stemte, men ble bare avfeid. Veldig lite vitner om hva som er til barnets beste. 

Men husk om du får en dom så trenger ikke mor i dette tilfelle å forholde seg til dommen. Bare hun passer på det jussen sier er kravene for å være en god forelder er det omtrent risikofritt med samværsabotasje, trenering og andre misslighold. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hovedforhandling er ikke gøy, så langt fra. Selv har jeg vært igjennom to runder med dette siden begge parter står fritt til å stevne inn. Jeg har aldri stevnet inn men far har gjort det.

Min egen erfaring: Det er rått og brutalt, du må svelge en del kameler som forelder og glemme hva ryggrad er. Det er som å balansere på eggen. Forrige runde spurte dommer meg om hva jeg tenkte om sakkyndig sin rapport, jeg svarte ærlig at jeg følte den bar preg av en kort samtale med oss som foreldre og barna. Noe sakkyndig selv hadde gitt uttrykk for i sin vurdering av utarbeidelse av rapporten. I dommen står det at jeg som foreldre har liten tiltro til sakkyndig sine vurderinger og kompetanse.(...ironisk mtp hva sakkyndig selv hadde skrevet). Jeg unner ingen å gå gjennom slike prosesser hvis man kan spare seg for det. Man kan komme til en rimelig god enighet under det rettsforberedende møtet. I det saken går til hovedforhandling har man lenger ikke påvirkningskraft ift utfall. Og tillit til hverandre og videre samarbeid kan svekkes.

Anonymkode: 6c8ab...f61

Det er rett og slett en del dårlige sakkyndige der ute. Dårlig stykke arbeid uavhengig av konklusjon. Flere er veldig forutinntatte og er lite opptatt av barnets beste, men mer opptatt av «likestilling» og at far skal få mest mulig fordi det er så «synd» på ham. Har hele veien opplevd at fars behov blir veldig ivaretatt, uten at barnets behov blir vektlagt. At foreningen for sakkyndige ikke gjør mer er helt merkelig. 

Hvem hadde du som sakkyndig?

Anonymkode: ff89b...60d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hovedforhandling er ikke gøy, så langt fra. Selv har jeg vært igjennom to runder med dette siden begge parter står fritt til å stevne inn. Jeg har aldri stevnet inn men far har gjort det.

Min egen erfaring: Det er rått og brutalt, du må svelge en del kameler som forelder og glemme hva ryggrad er. Det er som å balansere på eggen. Forrige runde spurte dommer meg om hva jeg tenkte om sakkyndig sin rapport, jeg svarte ærlig at jeg følte den bar preg av en kort samtale med oss som foreldre og barna. Noe sakkyndig selv hadde gitt uttrykk for i sin vurdering av utarbeidelse av rapporten. I dommen står det at jeg som foreldre har liten tiltro til sakkyndig sine vurderinger og kompetanse.(...ironisk mtp hva sakkyndig selv hadde skrevet). Jeg unner ingen å gå gjennom slike prosesser hvis man kan spare seg for det. Man kan komme til en rimelig god enighet under det rettsforberedende møtet. I det saken går til hovedforhandling har man lenger ikke påvirkningskraft ift utfall. Og tillit til hverandre og videre samarbeid kan svekkes.

Anonymkode: 6c8ab...f61

Er det sånn at en grilles og den minste ting studeres og at ting blir vrengt og forvrengt. En tyner der en kan og skviser maks ut av små ting?

hvordan forberede seg best til hovedforhandling? Hvordan få frem motpartens dårligere sider men allikevel fremstille dem nøkternt? Kanskje ikke bruke karakteristikker, men mer vise til hendelser? 

Notere alt på forhånd som kan brukes mot motparten.

Anonymkode: ff89b...60d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det sånn at en grilles og den minste ting studeres og at ting blir vrengt og forvrengt. En tyner der en kan og skviser maks ut av små ting?

hvordan forberede seg best til hovedforhandling? Hvordan få frem motpartens dårligere sider men allikevel fremstille dem nøkternt? Kanskje ikke bruke karakteristikker, men mer vise til hendelser? 

Notere alt på forhånd som kan brukes mot motparten.

Anonymkode: ff89b...60d

Stemmer ikke at en stiller sterkt som kvinne. Sakene er veldig vilkårlige og tilfeldige, avhengig av hvem som er sakkyndig. Sørg derfor for å undersøke sakkyndige nøye før en går god for vedkommende fordi vedkommende har alt å si. Kjenner i hvert fall til en sakkyndig som er helt bak mål, aldri vært borti lignende. 

Anonymkode: ff89b...60d

[AnonymBruker]

Min erfaring er at de fleste sakkyndige er middelmådige, makan til forutinntatt holding og "pappavennlighet" skal en lete lenge etter. Helt vannvittig at ingen går denne ordningen etter i sømmene. Jeg vurderte å klage inn siste sakkyndig her, involvert i forbindelse med hovedforhandling. Heldigvis viste far sitt sanne jeg i rettssaken og dommeren skjønte vel hva slags makkverk sakkyndig hadde skrevet. Ikke noe fokus på barnets beste men på fars beste. Dommeren gikk i mot sakkyndig, som er svært uvanlig da sakkyndig ofte vurderes som den reelle dommeren i det de færreste stiller spørsmål ved det sakkyndig skriver og anbefaler. 

Anonymkode: 4da92...384

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at de fleste sakkyndige er middelmådige, makan til forutinntatt holding og "pappavennlighet" skal en lete lenge etter. Helt vannvittig at ingen går denne ordningen etter i sømmene. Jeg vurderte å klage inn siste sakkyndig her, involvert i forbindelse med hovedforhandling. Heldigvis viste far sitt sanne jeg i rettssaken og dommeren skjønte vel hva slags makkverk sakkyndig hadde skrevet. Ikke noe fokus på barnets beste men på fars beste. Dommeren gikk i mot sakkyndig, som er svært uvanlig da sakkyndig ofte vurderes som den reelle dommeren i det de færreste stiller spørsmål ved det sakkyndig skriver og anbefaler. 

Anonymkode: 4da92...384

Anbefaler å klage, jo flere som klager på samme sakkyndig, jo større er sjansene for å luke ut de dårlige sakkyndige og dem er det rett og slett for mange av. 

De kan jobbe i ro og mak, de vil ha flest mulige saker og legge minst mulig arbeid med dem. Da er det enklest om partene bare kan bli «enige» og bli ferdig med saken. Da er det bare å presse på den som synes å la seg mest presse. De skriver at barnet har det fint, selv om en part hevder noe annet, uten å sjekke andre kilder, de bagatelliserer barnas reaksjoner og utelater å skrive om de mest utagerende situasjonene. Dette er noe av er dårligste jeg har vært med på, og det er helt sjokkerende. 

Dessverre ganske vanlig med en del veldig farsvennelige sakkyndige for tiden, som bare avfeier alle retningslinjer og har et litt vel stor tiltro til egne «vurderinger» uten å ha noe særlig belegg for det. 

Mat domstolene bruker dem er en vits. 

Godt at dommeren i saken din gjorde egne vurderinger i forhold til hva som er barnets beste. 

Hva var det sakkyndig mente? og hva var så graverende?

barnefordlingssakene er et hån mot barna som blir helt oversett. Mister troen på hele systemet når en ser hvor råttent det er. Hadde aldri trodd det. Men tror ikke før en får sett og opplevd dette.

Anonymkode: ff89b...60d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler å klage, jo flere som klager på samme sakkyndig, jo større er sjansene for å luke ut de dårlige sakkyndige og dem er det rett og slett for mange av. 

De kan jobbe i ro og mak, de vil ha flest mulige saker og legge minst mulig arbeid med dem. Da er det enklest om partene bare kan bli «enige» og bli ferdig med saken. Da er det bare å presse på den som synes å la seg mest presse. De skriver at barnet har det fint, selv om en part hevder noe annet, uten å sjekke andre kilder, de bagatelliserer barnas reaksjoner og utelater å skrive om de mest utagerende situasjonene. Dette er noe av er dårligste jeg har vært med på, og det er helt sjokkerende. 

Dessverre ganske vanlig med en del veldig farsvennelige sakkyndige for tiden, som bare avfeier alle retningslinjer og har et litt vel stor tiltro til egne «vurderinger» uten å ha noe særlig belegg for det. 

Mat domstolene bruker dem er en vits. 

Godt at dommeren i saken din gjorde egne vurderinger i forhold til hva som er barnets beste. 

Hva var det sakkyndig mente? og hva var så graverende?

barnefordlingssakene er et hån mot barna som blir helt oversett. Mister troen på hele systemet når en ser hvor råttent det er. Hadde aldri trodd det. Men tror ikke før en får sett og opplevd dette.

Anonymkode: ff89b...60d

Ja, det er riktig at jeg burde ha klaget men etter to år i rettsapparatet m.v. så orker jeg rett og slett ikke mer. Det er dessuten vanskelig å "ta dem" for rapportene følger jo boken. Minst mulig tid brukt på hver enkelt sak.

Her virket sakkyndig å være forutinntatt og pappavennlig, barnets beste måtte være betydelig kontakt med far og fars familie - og så bygget hun rapporten rundt det. Hun snakket f.eks med dem som hadde noe positivt å si om han og som samtidig kunne sverte meg. 

Foruten barnets lærer (som ikke kjente far, og kun barnet i ca 6 mnd). valgte sakkyndig ikke å snakke med noen av dem jeg hadde oppført. 

Faren til barnet var psykisk syk, svært regelbundet og godtok ikke å være "helgepappa". All erfaring tilsa at det var max av det han kunne få til, men han nektet. Innså ikke sine begrensninger og at det ville bli særdeles ustabilt for barnet med nærmere 50/50 løsning der faren ville ha store vansker med å følge opp (og ikke avlyse samvær). Og masse mer.. i hans frustrasjon over dette har han utsatt barnet og meg for uttallige skremmende  episoder og av en slik art at da vi kom til hovedforhandling led barnet av samværsvegring. Svært utrygg i forhold til faren og fars familie som har deltatt i noen av disse opptrinnene.

Sakkyndig mente besteforeldrene kunne være sikkerhetsnettet til far, at de kunne kontaktes og stille opp om far ble syk/ikke orket. (Noe de aldri hadde gjort tidligere og erfaring tilsa at faren ikke ga beskjed når han egentlig var for dårlig til å ha barnet på samvær). Og mye annet. Og, de ville jo aldri ha sagt noe til meg, de ville beskyttet sin sønn, barnets far, på barnets bekostning. 

Jeg ble delvis møtt på at helgsamvær var ok, men sakkyndig mente torsdag til mandag var greit. Ingen drøfting av hvor ustbilt livet til barnet ville være/bli.

Sakkyndig gjorde kun et forsøk på å snakke med barnet, og ga opp uten å prøve på nytt. Takk og lov for dommeren i saken som ville snakke med barnet og fikk det til helt uten problemer. 

Jeg har alltid ønsket at det skulle være samvær, men heller korte hyppige samvær som kunne være bra for far og sønn enn langvarige (der sannsynligheten for at faren ikke ville orke mer var stor). Faren var altså alvorlig psykisk syk, uten at jeg mente det ikke skulle være samvær av den grunn. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg bidro til at kontakten mellom far og sønn kom på plass igjen etter hans manglende tilstedeværelse eller skremmende opptrinn, og da vi i hovedforhandling ble enige i stedet om enda et forsøk på at faren skulle nærme seg barnet på barnets premisser bidro jeg igjen og gikk god for faren. Det ble et helvete igjen og jeg satt ned foten, nå er det nok. Faren krevde barnet på overnatting noe barnet ikke var klar for, og nektet å levere barnet fra seg og det endte med at barnet kom seg ut av farens hus i sokkelesten i regnværet for å "unnslippe". Likevel mente faren da at han et par dager senere på ny skulle ha barnet på samvær og at jeg brøt avtale..

I møte med sakkyndig sa hun endelig til far at han var altfor utålmodig og at det var han som ikke tilpasset seg slik han skulle, jfr avtalen i retten. 

Dette burde hun ha lyttet til at jeg sa mange måneder i forveien, og de hun valgte å ikke snakke med ville bekreftet dette. Vondt for barnet å gå gjennom så mye vondt, og utrolig at sakkyndig hadde en så sterk forutinntatt holdning. Barnets beste forsvant fullstendig i holdningen hun hadde, som jo dessverre er svært vanskelig å dokumentere. Og dermed stiller en svakt om en velger å klage på sakkyndig.

Anonymkode: 4da92...384

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er riktig at jeg burde ha klaget men etter to år i rettsapparatet m.v. så orker jeg rett og slett ikke mer. Det er dessuten vanskelig å "ta dem" for rapportene følger jo boken. Minst mulig tid brukt på hver enkelt sak.

Her virket sakkyndig å være forutinntatt og pappavennlig, barnets beste måtte være betydelig kontakt med far og fars familie - og så bygget hun rapporten rundt det. Hun snakket f.eks med dem som hadde noe positivt å si om han og som samtidig kunne sverte meg. 

Foruten barnets lærer (som ikke kjente far, og kun barnet i ca 6 mnd). valgte sakkyndig ikke å snakke med noen av dem jeg hadde oppført. 

Faren til barnet var psykisk syk, svært regelbundet og godtok ikke å være "helgepappa". All erfaring tilsa at det var max av det han kunne få til, men han nektet. Innså ikke sine begrensninger og at det ville bli særdeles ustabilt for barnet med nærmere 50/50 løsning der faren ville ha store vansker med å følge opp (og ikke avlyse samvær). Og masse mer.. i hans frustrasjon over dette har han utsatt barnet og meg for uttallige skremmende  episoder og av en slik art at da vi kom til hovedforhandling led barnet av samværsvegring. Svært utrygg i forhold til faren og fars familie som har deltatt i noen av disse opptrinnene.

Sakkyndig mente besteforeldrene kunne være sikkerhetsnettet til far, at de kunne kontaktes og stille opp om far ble syk/ikke orket. (Noe de aldri hadde gjort tidligere og erfaring tilsa at faren ikke ga beskjed når han egentlig var for dårlig til å ha barnet på samvær). Og mye annet. Og, de ville jo aldri ha sagt noe til meg, de ville beskyttet sin sønn, barnets far, på barnets bekostning. 

Jeg ble delvis møtt på at helgsamvær var ok, men sakkyndig mente torsdag til mandag var greit. Ingen drøfting av hvor ustbilt livet til barnet ville være/bli.

Sakkyndig gjorde kun et forsøk på å snakke med barnet, og ga opp uten å prøve på nytt. Takk og lov for dommeren i saken som ville snakke med barnet og fikk det til helt uten problemer. 

Jeg har alltid ønsket at det skulle være samvær, men heller korte hyppige samvær som kunne være bra for far og sønn enn langvarige (der sannsynligheten for at faren ikke ville orke mer var stor). Faren var altså alvorlig psykisk syk, uten at jeg mente det ikke skulle være samvær av den grunn. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg bidro til at kontakten mellom far og sønn kom på plass igjen etter hans manglende tilstedeværelse eller skremmende opptrinn, og da vi i hovedforhandling ble enige i stedet om enda et forsøk på at faren skulle nærme seg barnet på barnets premisser bidro jeg igjen og gikk god for faren. Det ble et helvete igjen og jeg satt ned foten, nå er det nok. Faren krevde barnet på overnatting noe barnet ikke var klar for, og nektet å levere barnet fra seg og det endte med at barnet kom seg ut av farens hus i sokkelesten i regnværet for å "unnslippe". Likevel mente faren da at han et par dager senere på ny skulle ha barnet på samvær og at jeg brøt avtale..

I møte med sakkyndig sa hun endelig til far at han var altfor utålmodig og at det var han som ikke tilpasset seg slik han skulle, jfr avtalen i retten. 

Dette burde hun ha lyttet til at jeg sa mange måneder i forveien, og de hun valgte å ikke snakke med ville bekreftet dette. Vondt for barnet å gå gjennom så mye vondt, og utrolig at sakkyndig hadde en så sterk forutinntatt holdning. Barnets beste forsvant fullstendig i holdningen hun hadde, som jo dessverre er svært vanskelig å dokumentere. Og dermed stiller en svakt om en velger å klage på sakkyndig.

Anonymkode: 4da92...384

Huff, frykter hvem jeg kan få som sakkyndig. Sakkyndig i saken snakket ikke en gang med barnehagen, der barnet går, allikevel så mente han at barnet har det bra, fordi barnefar som knapt er alene med barnet, sa det, og bare avfeide barnets sterke reaksjoner etter samvær. 

Det er fryktelig mye dårlig sakkyndigarbeid. 

Hun du hadde, holder hun til i Oslo-området? Livredd for å få enda en dårlig sakkyndig. Mulig å skrive første bokstav på hennes fornavn og etternavn. 

Jeg skulle ha byttet sakkyndig i første runde. Han har ødelagt veldig mye og er en ordentlig farsvennelig slabbadask.

Anonymkode: ff89b...60d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, frykter hvem jeg kan få som sakkyndig. Sakkyndig i saken snakket ikke en gang med barnehagen, der barnet går, allikevel så mente han at barnet har det bra, fordi barnefar som knapt er alene med barnet, sa det, og bare avfeide barnets sterke reaksjoner etter samvær. 

Det er fryktelig mye dårlig sakkyndigarbeid. 

Hun du hadde, holder hun til i Oslo-området? Livredd for å få enda en dårlig sakkyndig. Mulig å skrive første bokstav på hennes fornavn og etternavn. 

Jeg skulle ha byttet sakkyndig i første runde. Han har ødelagt veldig mye og er en ordentlig farsvennelig slabbadask.

Anonymkode: ff89b...60d

Skjønner godt du er engstelig. I ettertid innser jeg at jeg skulle insistert på hvem sakkyndig skulle snakke med. Hun fortalte meg nemlig at faren hadde insistert, og på meg hørtes det negativt ut og jeg ville ikke blande meg borti måten hun jobbet på så jeg turte ikke gjøre det samme.. Men det er jo det jeg skulle ha gjort. 

Dessverre er det også vanskelig å få vitner som er objektive, jeg skulle hatt en psykolog som kunne sagt noe om hvordan alt dette kunne påvirket barnet som eldre.

Jeg sa ikke noe stygt som sådan om far, jeg var svært opptatt av å forklare hvordan jeg opplevde barnet hadde det. Dommeren måtte også starte runden i retten med å sette faren på plass. Fordi barnet led av samværsvegring og samvær ikke ble gjennomført hadde han sendt krav til dommeren om at jeg skulle betale mulkt for ikke å forholde meg til samværsavtale etc. Han fremsto som en konfliktskaper og kranglefant, men han hevdet jo at det var jeg som var det...

Vi bor ikke i Oslo, tviler på at du får noen av de to sakkyndige vi var borti. Men middelmådigheten blant sakkyndige er gjengs, uavhengig av fylke.

Tvi tvi!

Anonymkode: 4da92...384

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner godt du er engstelig. I ettertid innser jeg at jeg skulle insistert på hvem sakkyndig skulle snakke med. Hun fortalte meg nemlig at faren hadde insistert, og på meg hørtes det negativt ut og jeg ville ikke blande meg borti måten hun jobbet på så jeg turte ikke gjøre det samme.. Men det er jo det jeg skulle ha gjort. 

Dessverre er det også vanskelig å få vitner som er objektive, jeg skulle hatt en psykolog som kunne sagt noe om hvordan alt dette kunne påvirket barnet som eldre.

Jeg sa ikke noe stygt som sådan om far, jeg var svært opptatt av å forklare hvordan jeg opplevde barnet hadde det. Dommeren måtte også starte runden i retten med å sette faren på plass. Fordi barnet led av samværsvegring og samvær ikke ble gjennomført hadde han sendt krav til dommeren om at jeg skulle betale mulkt for ikke å forholde meg til samværsavtale etc. Han fremsto som en konfliktskaper og kranglefant, men han hevdet jo at det var jeg som var det...

Vi bor ikke i Oslo, tviler på at du får noen av de to sakkyndige vi var borti. Men middelmådigheten blant sakkyndige er gjengs, uavhengig av fylke.

Tvi tvi!

Anonymkode: 4da92...384

At hun så og si bare bruker vitner som far har kommet med og utelater dine er jo veldig rart. Da ber en om å få et skjevt bilde. Er flere sakkyndig i Oslo-området som fungerer som sakkyndig langt utenfor Oslos grenser, så ikke utenkelig at du har hatt en jeg har hatt. 

Barnefordelingssaker har snudd seg til å bli utrolig farsvennelige fordi en del sakkyndige synes «synd» på far. Men dette her gjelder først og fremst barnet. Sakkyndig her mente at når et barn har det fint, så er det greit for barnet å få det en del dårligere og derfor «forsvarte» det med en løsning som innebar at far får nærmest 50% samvær. 

Flere sakkyndige skulle aldri vært sakkyndig og skandalen er at det de kommer med har alt å si. Heldigvis er det noen dommere, ofte de da med erfaring, som kan gå imot sakkyndig, men det er sjeldent. Er dommerne og rettsapparatet klar over hvor ille det faktisk er?

hører det overalt: fvk, erfarne barnerettsadvokater mm. at det er fryktelig mye rart og mye dårlig sakkyndigarbeid som er uheldig for barna. Allikevel så løftes det ikke en finger for rettsløse barn.

Anonymkode: ff89b...60d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

At hun så og si bare bruker vitner som far har kommet med og utelater dine er jo veldig rart. Da ber en om å få et skjevt bilde. Er flere sakkyndig i Oslo-området som fungerer som sakkyndig langt utenfor Oslos grenser, så ikke utenkelig at du har hatt en jeg har hatt. 

Barnefordelingssaker har snudd seg til å bli utrolig farsvennelige fordi en del sakkyndige synes «synd» på far. Men dette her gjelder først og fremst barnet. Sakkyndig her mente at når et barn har det fint, så er det greit for barnet å få det en del dårligere og derfor «forsvarte» det med en løsning som innebar at far får nærmest 50% samvær. 

Flere sakkyndige skulle aldri vært sakkyndig og skandalen er at det de kommer med har alt å si. Heldigvis er det noen dommere, ofte de da med erfaring, som kan gå imot sakkyndig, men det er sjeldent. Er dommerne og rettsapparatet klar over hvor ille det faktisk er?

hører det overalt: fvk, erfarne barnerettsadvokater mm. at det er fryktelig mye rart og mye dårlig sakkyndigarbeid som er uheldig for barna. Allikevel så løftes det ikke en finger for rettsløse barn.

Anonymkode: ff89b...60d

Sakkyndig her bodde i vår kommune, og ja - jeg ble forskrekket over at hun kun hadde snakket med  dem faren hadde ført opp. Snakket med farmor, ikke mormor (så banalt som det) enda farmor ikke var delaktig i barnets liv i det hele tatt.

Jeg er så enig i det du skriver, takk og lov møtte vi en erfaren dommer siste gang. De to foregående var svært unge og uerfarne dommerfullmektige, helt forferdelig å forholde seg til (pushovere ift sakkyndige).

Aldri har jeg følt mer at det handlet hovedsakelig om fars rettigheter og ikke barnets. Dessverre har vi en vridning i samfunnet der foreldre skal være så likestilte, men jeg tror det er gått altfor langt og skjønner ikke hvorfor foreldre som aldri har vært opptatt av at de skulle ta "halvparten" med barna plutselig skal ha barna deltid m.m. 🤔

Anonymkode: 4da92...384

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sakkyndig her bodde i vår kommune, og ja - jeg ble forskrekket over at hun kun hadde snakket med  dem faren hadde ført opp. Snakket med farmor, ikke mormor (så banalt som det) enda farmor ikke var delaktig i barnets liv i det hele tatt.

Jeg er så enig i det du skriver, takk og lov møtte vi en erfaren dommer siste gang. De to foregående var svært unge og uerfarne dommerfullmektige, helt forferdelig å forholde seg til (pushovere ift sakkyndige).

Aldri har jeg følt mer at det handlet hovedsakelig om fars rettigheter og ikke barnets. Dessverre har vi en vridning i samfunnet der foreldre skal være så likestilte, men jeg tror det er gått altfor langt og skjønner ikke hvorfor foreldre som aldri har vært opptatt av at de skulle ta "halvparten" med barna plutselig skal ha barna deltid m.m. 🤔

Anonymkode: 4da92...384

Ja, og de det går mest ut over er barna. Det er forferdelig at det ikke legges større vekt på barnas behov i forhold til trygghet og stabilitet. Mest mulig samvær for far har blitt normen, uansett hvor lite han har deltatt. Dette gjør situasjonen mer fastlåst da far i større grad legger premissene for samarbeid og hverdagene blir lite fleksible for hva som egentlig passer barnet. Med vanlig samvær så kan samværet i større grad tilpasses barnet, at barnet kan være der oftere når det passer barnet, i stedet for at barnet må på samvær uansett om barnet vil eller ikke. 

Høyt konfliktnivå med nærmest ingen kontakt mellom foreldre, og en tilhører ikke en gang samme skolekrets, og allikevel skal sakkyndig presse på for 50 % samvær. Forferdelig med sakkyndig som ikke tar først og fremst hensyn til barnet. Virker som hele systemet, først og fremst en del sakkyndige og mange på fvk lukker øyene, og bare vil ha en løsning, for å få saken ute av verden. Og de bryr seg ikke om et barn som får et urolig liv der de til stadig må tilpasse seg foreldrenes liv, og ikke omvendt. 

Men del barnefordelingssaker, og spesielt den lave kvaliteten på sakkyndige - de trenger bare noen «kurs» og hvem som helst kan «kalle» seg «sakkyndig», så bare velger retten en som tilfeldigvis er ledig ved behov. Her burde man hatt de dyktigste av de dyktigste og eksperter på barn gjennom hele systemet. Det har en ikke, og dette er skammelig.

 

Anonymkode: ff89b...60d

[AnonymBruker]

Uff ja, jeg er så enig med deg! 

Anonymkode: 4da92...384

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Men del barnefordelingssaker, og spesielt den lave kvaliteten på sakkyndige - de trenger bare noen «kurs» og hvem som helst kan «kalle» seg «sakkyndig», så bare velger retten en som tilfeldigvis er ledig ved behov. Her burde man hatt de dyktigste av de dyktigste og eksperter på barn gjennom hele systemet. Det har en ikke, og dette er skammelig.

 

Anonymkode: ff89b...60d

Tuller du? Jeg trodde de minimum måtte være psykologer?

Anonymkode: 6f302...0c7