En klagesang: Jeg savner så å være student!

[AnonymBruker]

Jeg er nå i fast jobb, på samme plass på tredje året. Savner SÅ å omgås med venner fra studiet (vi omgås fortsatt, men kanskje én-to gang hver tredje måned, i stedet for hver dag slik det var på studiene). Jeg tror noe som forverrer situasjonen er at halvparten av de ansatte i bedriften jeg jobber for ER venner fra ungdomsskolen/vgs/universitetet, så jeg ser/hører hver dag hvor mye intern humor og samhold de har. De finner også på masse ting på fritiden som det resterende kontoret ikke blir invitert til (men som de planlegger i arbeidstiden, slik at de andre hører det).

Ingen av de jeg gikk på universitetet med jobber i en felles bedrift, så jeg kan ikke bare skifte jobb for å "gjenskape" universitetstiden. Men jeg savner vennskapet, samholdet, og følelsen av å være en del av en "gjeng". Nå føler jeg meg bare helt alene. Har vurdert å gå videre på Phd ved universitetet, men vennene mine er jo ferdige der, så er jo samme situasjon.

Jeg tror også et langt skoleliv har gjort meg avhengig av å oppnå karakterer, så nå sitter jeg bare der og aner ikke om jobben jeg faktisk gjør er super, tilfredsstillende eller helt elendig. Før visste jeg om jeg levde opp til forventningene (dvs. Fikk jeg en A eller en E), men nå aner jeg ikke lenger. Det skader selvtillitten for min del, selv om det kanskje ikke burde det. Føler selv jeg gjør en elendig jobb (ikke fordi jeg ikke prøver, men fordi jeg føler jeg bruker altfor lang tid på å forstå "enkle"ting), men jeg har jo ikke blitt sagt opp til nå, så jeg gjør det kanskje gjennomsnittlig? Er aldri noe skryt å høste på jobben min uansett, så får vel ta til takke med mangelen på oppsigelse.

Er mye lei meg etter jobb (som i dag). Men er missunnelig på alle som fortsatt har studietiden foran seg. For min del var den fantastisk, i motsetning til arbeidslivet.

Anonymkode: ab372...7d3

[AnonymBruker]

Enig. Synes arbeidslivet er oppskrytt og føler meg veldig alene etter at jeg ble ferdig i fjor vår. Spesielt siden jeg nå bor i en by der jeg kjenner få og heller ikke trives i. Prøver å se på det som en midlertidig periode i livet, men føles også som om livet går fra meg. 

Anonymkode: 17114...de2

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Enig. Synes arbeidslivet er oppskrytt og føler meg veldig alene etter at jeg ble ferdig i fjor vår. Spesielt siden jeg nå bor i en by der jeg kjenner få og heller ikke trives i. Prøver å se på det som en midlertidig periode i livet, men føles også som om livet går fra meg. 

Anonymkode: 17114...de2

Veldig glad jeg ikke er alene ❤️ jeg vil ikke slutte i arbeid, bare synes livet var tusen ganger bedre før det startet.

Anonymkode: ab372...7d3

[AnonymBruker]

Jeg savner også studentlivet. Jeg hadde en annen frihet enn i arbeidslivet, og kunne i større grad styre dagene og livet forøvrig selv. Men jeg savner ikke eksamensperioder. Det er godt å ha førjulstid uten eksamen.

Anonymkode: 4e3d7...538

[AnonymBruker]

Jeg savner også å være student, men for motsatt grunn. I arbeidslivet blir jeg tvunget til å forholde meg til folk 40 timer i uka, minst. På studiet kunne jeg være så mye alene jeg bare ønsket. Sitte hjemme og jobbe. Nå sitter jeg i åpent landskap.

Det verste er å finne på en eller annen grunn til å droppe det sosiale. Til og med lunsjen er jeg lei av, spiser på 5 minutter og går tilbake da.

Jeg liker godt studievennene mine som venner, men jeg kunne aldri jobbet med dem. De tenker helt annerledes enn meg, og vi hadde mange faglige krangler på studiet. Hadde ikke orket det igjen. Sa faktisk nei til en jobb nylig fordi en av dem ble tilbudt samme jobben, samtidig som meg. 

Det mangler ikke på skryt her heller, men jeg tror ikke på det jeg får høre. Om jeg ikke selv er fornøyd med innsats og resultat, så er det ikke bra nok, selv om andre sier at det er det.

Rart hvor forskjellige man kan være. Kanskje du skulle hatt jobben min 

Anonymkode: bc58b...321

[AnonymBruker]

Hva jobber du som?

Anonymkode: 693ba...c20

[AnonymBruker]

Fantastisk å lese. 

Nå er dere fanget i arbeidslivet, nå er løpet kjørt for dere. Der skal dere stampe til pensjonistalder pga kapitalismen som styrer oss.

Jeg har jobbet i 20år i år, så kan alt om dette. Å ta et studie kan være ganske så interessant å spennende, man lærer noe nytt. Finner ut av ting, har det ganske fritt. Har 2 studier bak meg.

Men så fort ting blir arbeid, ja da blir det en annen verden. Alt styres av penger, alt er tvang, du må omgås mennesker du kanskje ikke passer sammen med. Velkommen til arbeidslivet!

Derfor jeg anbefaler alle som er i 20åra til å reise ut i verden å reflektere litt over livet, hva vil du egentlig? Å stå i jobb i 40år? Livet er bare en gang, tenke dere nøye om hva dere ønsker å bruke denne tiden på. Mange er altfor opptatt av å være flink og politisk korrekt. Leve et standaren, malen, konformitet. Tenk om folk klarte å ta valg livet basert på seg selv, en reise med opplevelser kan endre deg totalt som menneske. Du bør reise ut på egenhånd.

Anonymkode: 64acb...78b

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg savner også å være student, men for motsatt grunn. I arbeidslivet blir jeg tvunget til å forholde meg til folk 40 timer i uka, minst. På studiet kunne jeg være så mye alene jeg bare ønsket. Sitte hjemme og jobbe. Nå sitter jeg i åpent landskap.

Det verste er å finne på en eller annen grunn til å droppe det sosiale. Til og med lunsjen er jeg lei av, spiser på 5 minutter og går tilbake da.

Jeg liker godt studievennene mine som venner, men jeg kunne aldri jobbet med dem. De tenker helt annerledes enn meg, og vi hadde mange faglige krangler på studiet. Hadde ikke orket det igjen. Sa faktisk nei til en jobb nylig fordi en av dem ble tilbudt samme jobben, samtidig som meg. 

Det mangler ikke på skryt her heller, men jeg tror ikke på det jeg får høre. Om jeg ikke selv er fornøyd med innsats og resultat, så er det ikke bra nok, selv om andre sier at det er det.

Rart hvor forskjellige man kan være. Kanskje du skulle hatt jobben min 

Anonymkode: bc58b...321

Hva tenker du på som det sosiale? Å spise lunsj sammen?

Det er sjelden noe sosialt, samme gnålet hver dag nesten.

Anonymkode: 64acb...78b

[AnonymBruker]

Du får enten melde deg inn i gjengen på jobb eller bytte jobb til et sted hvor ikke alle er skolevenner fra før. I arbeidslivet er du bare en soldat som utfører ordre og tjener bedriften. Noen steder er det nesten nok å møte opp, så er du en E-kandidat tjener du like mye som en A-kandidat. Hos oss er den beste tilbakemeldingen du kan få ingen tilbakemelding. Da har du i det minste ikke gjort noe galt.

Anonymkode: a1e61...cb7