Psykopatisk far. Nå har det gått over grensen. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Lang historie kort. 

Jeg har nå blitt drittlei av denne idioten som er en sinnsyk psykopat på sin verste sort, og har vært det i hele sitt liv.

En helt utrolig aggressivitet som IKKE bør finne sted i det hele tatt nekter at andre får snakket for seg. Jeg bor dessverre med en helt ubrukelig bedriten familie, som er helt skada i hodet alle 3, og dette har aldri vært en familie som har klart å kommunisere med hverandre, selv om små bagateller, små enkle ting. Alt må blåses opp rett i helvete selv når det er to av dem som selv bestemmer seg helt plutselig på å gå i ´´team´´og angripe meg for absolutt ingen verdens ting. Og det finner jeg meg ikke i. Når jeg så diskuterer med dem om dette, kommer monsteret og lager det største helvete som det går an å lage. Han manglet kun å begynne å slå. Eller drepe. Istedet for å få ut aggresjonen på min yngre søsken som faen meg er 18 år, får han ut all aggresjon på meg. Jeg ville prøve å ta opp aggresjonen på tlf, men glemte det.

For dette er helt helt eksorsistisk. Jeg ble sjokkert , kvalm og oppgitt over mor og søsters heksete oppførsel som bare bestemte seg for å lage dårlig stemning på hans bursdag (Ja, kun jeg kom med gave til og med og) Og hans reaksjon på en bagatellsak som han burde holdt seg unna, er bare atter en helhetlig eksistens som jeg er så drittlei i at jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. 

Om jeg går til no form for familievern, eller sier ifra om dette her til noen, hva kan man oppnå av dette egentlig? For jeg har ingen bevis å vise til. Hva kan jeg selv gjøre for å "ta hevn" eller rett og slett ha det bedre? 

Jeg vil så så gjerne flytte ut men vi er muslimer dessverre, og om jeg da flytter ut vil jeg så og si aldri kunne bli gift da ingen mann ser etter en muslimsk jente som har flyttet ut og bor alene. (Gir dårlige ryktiger og negative spekulasjoner. Dessverre, det er dumt, men sånn er det i denne teite ukulturen..) 

Hilsen en lei ung kvinne som er disgusted av sin syke familie som er dømt for å leve ulykkelig og dermed eksplodere på hverandre ved første mulighet. Fy f as dette her fortjener jeg ikke.. trenger sårt hjelp.

Anonymkode: 1926a...405

[AnonymBruker]

Du er langt fra dømt til å leve alene. De fleste norske menn bryr seg ikke om "dårlig rykte" pga du har flyttet hjemmefra. De fleste damer i Norge flytter hjemmefra når de er mellom 18-25 år. Mer normalt enn det er å bo hjemme med mor og far. Det er meningen at voksne folk skal løsrive seg fra sine foreldre og leve sitt eget liv.

Finnes også mange muslimske norske som ikke lever slik du beskriver, men mer vestlig. 

Hvor gammel er du? Over 18? Du kan kontakte krisesenter og be om hjelp. De kan mye om forskjellige kriser og livssituasjoner og vet hvordan de best kan hjelpe deg 

Anonymkode: 168b6...de9

[AnonymBruker]

Flytt ut!! Og kontakt krisesenter i nærheten. 

Ikke tenk på at du ikke blir gift osv, det blir du nok, du blir nok lykkelig gift og slipper i tillegg å ha noe kontakt med denne familien! Tenk at de skal ha kontakt med dine fremtidige barn, vil du det? 

Anonymkode: 3d15e...415

[AnonymBruker]

Forstår det slik at du er over 18 siden du sier yngre søsken er 18 år. Du kan flytte hjemmefra når som helst. Du er myndig, de kan ikke stoppe deg.

Familievernkontoret kan gi dere samtaler, men noe mer enn det har de ikke myndighet til. Barnevernet er også kun for de under 18 år.

Ikke-muslimske norske bryr seg ikke om din familiesituasjon, det er kanskjer bedre om du ikke bor hjemme. Det kan jo være en mer liberal muslimsk mann heller ikke bryr seg at du har flytta hjemmefra. Uansett, å bruke en framtidig mann som unnskylding for å bli et sted du tydeligvis ikke har det bra i, har ikke noe for seg. Du kan fint klare å stå på egne ben, være uavhengig av en mann. SKaff deg utdannelse og jobb, det kan være godt for deg.

Anonymkode: 2f0db...ff4

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar, dere. Jeg er godt over 18 år, og har fullført bachelor og har en midlertidig fast jobb inntil jeg finner noe annet jeg trives mer i. 

Jeg er bare drittlei av denne familien, de er rett og slett usunne å bo sammen med, eneste fordelen er at jeg slipper å betale regninger. 

Jeg er veldig bekymret for min fremtid da jeg så sårt vil gifte meg med en som er riktig mann for meg, og jeg vil så gjerne starte et nytt liv som alle andre, få egne barn osv.. og nå som dette allerede går dårlig da alle de jeg har snakket med og møtt er helt feil type, begynner jeg å bli bekymret.. moren har ingen venninner som virkelig vil henne vel, jeg personlig har ikke de riktige personene i min omgangskrets som kan tipse om riktig mann og vice versa , og jeg jobber i en feminin bransje.. 

Jeg er muslim og vil gjerne møte på en som har samme religion og kultur som meg.. 

Men jeg orker ikke denne møkkafamilien. Dette er ikke en familie. Dette er en ren tragedie. Energivampyrer. Psykopater. Hele gjengen. Søstra som da vil være advokat utvikler seg til å bli en totalt psykopat. Kald og ondskapsfull. Overengasjerer seg i uskyldige små diskusjoner med mor som ikke har noe med henne selv å gjøre. Dette er en helt annen sak. Jeg har gitt opp henne for lenge siden, ser på henne som hun ikke eksisterer. død i mine øyne. Trist enda vi bare er 4 i familien. 

Så jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, virkelig. Hva jeg virkelig kan vinne på. Jeg har ingen erfaring med det å bo alene, og hvordan man kan ta lønnsomme beslutninger når det gjelder valg av bolig, og alt som følger med av dokumenter.. jeg kan ikke gjøre dette da ingen muslimsk mann vil se etter en som meg om jeg bor alene.. for ikke å snakke om alder.. 

 

Anonymkode: 1926a...405

[AnonymBruker]

dytter opp

Anonymkode: 1926a...405

[Joppeline]

Stå opp for deg selv da, menneske. 
Enten overdramatiserer du noe voldsomt, ellers så er det ikke så grusomt som du skal ha det til. 

Hvordan tror du andre folk klarer seg i livet? Man googler, leser artikler med tips og info, tar kontakt med banker, går på visning og følger med i markedet. Du kan jo også leie noe, det er jo enda lettere! Ta kontakt med nav, krisesenter eller hva som helst. Om det er feil sted å henvende seg kan de guide deg videre. 
 

Og om du møter en fyr som ikke stoler på at du er moralsk nok, fordi du ikke bodde med foreldrene dine til du var 35 er han ikke store tapet.
 

For en utrolig trangsynt holdning ang bosted. Både at det skal være «nødvendig» å bo hjemme for å være en moralsk person, men også utrolig naivt at det liksom skulle stoppet deg fra å gjøre «syndige» ting om du faktisk ville det. 

[AnonymBruker]

Siden du ikke kan flytte ut, så foreslår jeg at du prøver å legge følelsene til side og fokusere på deg selv.

Hvis de angriper deg så bare sier du "sorry" og fokuserer på andre ting. Hvis du ikke diskuterer så vil de tilslutt gi opp skrike mot deg. Behandle dem som om det var en sint nabo som skrek til deg hver dag.

Anonymkode: d5de4...73c