Hvordan forholde seg til at barna mine kaller min kjæreste for pappa?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn i alder 4 år og snart 3 år. Jeg introduserte kjæresten min for barna for en mnd siden. Han er her et par ganger i uken og spiser med oss og sover med oss. Barna elsker han! Men i går fikk jeg litt panikk da hun yngste holdte rundt han å sa "pappaen min" x flere, og 4 åringen heiv seg på og kalte han "pappaen min" flere ganger. De er hos barnefar 1 natt i uken(etter hans ønske). 

Jeg tenker jo selv at dette var en tillitserklæring fra barna ovenfor kjæresten min. Men hva kan jeg si til barna? Hvordan skal man forholde seg til slikt? 

Noen som har vært i lignende situasjon?

 

Anonymkode: 1f990...c17

[AnonymBruker]

Barna tenker jo sikkert at det er en slags pappafigur. Deres referanser tilsier jo det. Det betyr ikke at ikke deres biologisk pappa er mye viktigere og mer pappa for dem enn din kjæreste.
 

Hva mener du med forholde seg til det? Trenger du å gjøre noe spesielt ut av det? Lage en sak ut av det? Du kan jo alltids tenke over hva du ville følt om dine barn kaller fars nye kjæreste for «mammaen min». Stor sjanse for at det vil skje, om de kaller din kjæreste for pappa etter en måned. 

Anonymkode: 79603...1b7

[AnonymBruker]

Jeg har blitt fortalt at jeg kallte min stefar for pappa en gang når jeg var 4-5 år. Da hadde min stefar sagt noe sånt som "Nei, jeg er ikke pappaen din. Du har en pappa." (på en varm måte såklart). 

Dette hadde jeg forstått helt fint å kallte han ikke pappa etter det. 

Jeg syns det var en veldig riktig måte å håndtere det på. 

Anonymkode: 7a9bd...d21

[Anonymusa91]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna tenker jo sikkert at det er en slags pappafigur. Deres referanser tilsier jo det. Det betyr ikke at ikke deres biologisk pappa er mye viktigere og mer pappa for dem enn din kjæreste.
 

Hva mener du med forholde seg til det? Trenger du å gjøre noe spesielt ut av det? Lage en sak ut av det? Du kan jo alltids tenke over hva du ville følt om dine barn kaller fars nye kjæreste for «mammaen min». Stor sjanse for at det vil skje, om de kaller din kjæreste for pappa etter en måned. 

Anonymkode: 79603...1b7

Nei tenker ikke å lage en sak ut av det. Men er det riktig å korrigere de om de skulle gjøre dette ofte fremover? skal man la de kalle han det? 

Og jeg er ganske sikker på at de ikke kaller kjæresten hans for mamma ettersom de kun er der 1 natt i uken. Og om de hadde gjort det kunne jeg jo forsåvidt ikke gjort noe med de. Jeg er jo evig takknemmelig for at de trives med kjæresten til pappaen. 

[Anonymusa91]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt fortalt at jeg kallte min stefar for pappa en gang når jeg var 4-5 år. Da hadde min stefar sagt noe sånt som "Nei, jeg er ikke pappaen din. Du har en pappa." (på en varm måte såklart). 

Dette hadde jeg forstått helt fint å kallte han ikke pappa etter det. 

Jeg syns det var en veldig riktig måte å håndtere det på. 

Anonymkode: 7a9bd...d21

Takk for svar! Det var akkurat det vi gjorde i går også. Kan jo hende det er en forbigående greie, eller engangs hendelse. 
Ser jo på det som en tillitserklæring såklart, og er glad for at barna trives med kjæresten min.

[kaleidoskop]

Synes ikke det er riktig for barnefar at de kaller han pappa. Men dere kan jo finne på et annet hyggelig kallenavn barna kan bruke 

[AnonymBruker]

Tenker at barn må få styre sånt selv. Jeg ville fortsatt å kalle han «Einar» og så får barna selv bestemme hva de kaller han. Syntes ikke det blir riktig å si at de ikke får kalle han pappa, det er bare en tillitserklæring. 

Anonymkode: abe86...360

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Anonymusa91 skrev:

Nei tenker ikke å lage en sak ut av det. Men er det riktig å korrigere de om de skulle gjøre dette ofte fremover? skal man la de kalle han det? 

Og jeg er ganske sikker på at de ikke kaller kjæresten hans for mamma ettersom de kun er der 1 natt i uken. Og om de hadde gjort det kunne jeg jo forsåvidt ikke gjort noe med de. Jeg er jo evig takknemmelig for at de trives med kjæresten til pappaen. 

Ja, bra du setter barnas behov først og ikke setter dine følelser først. Så om du ikke hadde gjort noe med om de kaller fars kjæreste for mamma, hvorfor skal du gjøre noe med at de kaller din kjæreste pappa? 

Anonymkode: 79603...1b7

[AnonymBruker]

Vi har 2, snart 3, barn. Eldste er i skolealder og har samvær med biologisk pappa annenhver helg og hver onsdag. Han kaller både biofar og stefar for pappa. Det er pappa, og pappa-navn. Stefar kom inn i livet hans før han ble 2, så han husker ikke noe liv uten. Vår datter, som nå er 2, kaller også pappaene for pappa og pappa-navn, bortsett fra at det er hennes biofar som er pappa og eldste sin far som er pappa-navn for henne (og motsatt for eldste). Synes det er helt greit, jeg. Vi har aldri korrigert ham, da vi tenker dette er noe han må få velge selv. 

Men det har selvsagt mye å si for oss at biologisk far ikke føler seg erstattet eller noe. Men det vet han at han aldri blir. De har et veldig spesielt bånd de to. 

Anonymkode: 26fbb...d72

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok syntes det var sårt selv om jeg som mamma opplevde at barna mine kalte en kjæreste for mamma, men på en annen side så kaller de fleste barn omsorgspersonene sine mamma og pappa på ulike tidspunkter i livet sitt, så jeg ville nok blitt pent nødt til å bite det i meg 😝

Anonymkode: f7668...e13

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt noe ala «ja, så heldig Einar er som får være bonuspappa til to så fine unger». Eller noe lignende. Korrigere uten å avvise. 

Anonymkode: f7f45...566