Barna snakker så mye at jeg automatisk kobler ut når de åpner munnen - hvordan fikse det?

[AnonymBruker]

Jeg har 2 jenter på 7 og 9. De begynner å bable kl 06 om morgenen og slutter jammen ikke når de legger seg en gang - begge snakker i søvne. Det er en konstant, ustoppelig ordstrøm fra de to.

I det siste har jeg merket at jeg ikke klarer å høre etter lenger. Når de snakker, kobler jeg ut. Plutselig merker jeg kanskje at de snakker om ting jeg vil vite: Hvordan de har det på skolen f.eks. Men jeg klarer nesten ikke å høre etter. Det er som om kroppen har bestemt at denne lyden skal filtreres ut.

Samboer har det akkurat likedan. Vi ler litt av det, men er klare over at det også er alvorlig. Hvordan i alle dager klarer vi å fikse dette igjen?

Anonymkode: a6d3d...d2f

[AnonymBruker]

Hva med å sette av litt tid med en og en? 10 minutter med en koselig samtale i sofakroken eller lignende? 
 

snakke om dagen, ønsker, gleder, fremtiden osv? 
 

dette har hjulpet meg, jeg har ei på

8 og en på 12. De snakker ustoppelig og i tillegg er det "kamp" om å bli hørt 😅 

blitt bedre etter at jeg begynte med dette❤️

Anonymkode: 1596c...732

[AnonymBruker]

Dette er noe de faktisk må lære seg  å begrense. Man trenger ikke å si absolutt alt som farer igjennom hodet, som jeg måtte si til min datter. Støtter å sette av tid til å snakke, hvor det blir en ordentlig samtale. Samtidig kan du jo bare tenke deg hvor slitne ANDRE blir av dem, så du må også lære dem å lytte, reflektere, lese en bok i stillhet osv. 

Anonymkode: fe056...963

[AnonymBruker]

Sette grenser, lære seg at man kan være litt stille uten å legge lokk på dem. Det er fint at barna er komfortable med å snakke fritt, men hverfall vente på tur. Ha gode samtaler ved bordet hvor de må holde seg til tema, og ha alenetid med et barn om gangen. Ta det pent og pyntelig. Synes det er godt gjort å se selv at det kan bli problematisk, og ta tak i det. Hurra for deg! Tegn på gode foreldre💜. Hvis det er vanskelig å komme opp med temaer som ikke bare angår deres største interesser osv, vil jeg anbefale fuelbox family. Da kan familien utvide horisonten, og det er øvelse på å la folk snakke uten å bli avbrutt, og lære seg å tenke før de snakker. 

Anonymkode: 4ed04...1e9

[AnonymBruker]

Jeg tenker din reaksjon er naturlig. 

OG at dere må lære barna å ikke alltid snakke. Ser det hos noen barn på besøk, de snakker non-stop. Jeg pleier å stoppe dem med å si at nå må jeg høre hva Petter sa,  eller at nå må jeg konsentrere meg om maten, eller rett og slett - oj, nå har du snakket uten pause i 15 min 

Det er en viktig del av den sosiale kompetansen å ikke plage andre med snakk

Anonymkode: a8864...2d9

[AnonymBruker]

Herlig ❤️

Jeg støtter den om å dedikere 10 min etc med hver enkelt så de føler seg hørt og sett, samt kvalitetstid ❤️ 

Kanskje veldig greit med sånn liten pratestund på sengen også ❤️ tenker på dattera mi på tre år, hun Skravler i ett sett fra morgen til kveld, høyt, om alt og ingenting. En gang snakket hun i tre kvarter om bier😍

Anonymkode: b6349...4e0

[Gjest WhisperingWind]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å sette av litt tid med en og en? 10 minutter med en koselig samtale i sofakroken eller lignende? 
 

snakke om dagen, ønsker, gleder, fremtiden osv? 
 

dette har hjulpet meg, jeg har ei på

8 og en på 12. De snakker ustoppelig og i tillegg er det "kamp" om å bli hørt 😅 

blitt bedre etter at jeg begynte med dette❤️

Anonymkode: 1596c...732

Dette synes jeg var kjempelurt.

Som andre sier så har du lov å sette grenser og si at man ikke må si alt som skjer hele tiden.
 

La dem tenke ut viktige og interessante ting de vil snakke om og så sett av tid til å lytte på hva de har å si. Veiled dem når de begynner å bable om at nå sporer vi av. La oss gå tilbake å snakke om det og det.

Endret 16. januar 2020 av WhisperingWind

[Arkana]

Hvordan de har det på skolen høres himmelsk ut. Prøv nonstop-enetaler om Minecraft og diverse fullstendig ukjente YouTubere.  Jeg pleier å lytte oppmerksomt en stund og så prøver jeg først å avlede dem diskret og fungerer ikke det sier jeg bare at "Nå må jeg få konsentrere meg om....." eller "Nå har du snakket masse om dette, kanskje vi kan fortsette litt senere?". Det er viktig at de føler seg sett og hørt, men ja, det kan bli for mye av det gode. 

Endret 16. januar 2020 av Arkana

[absinthia]

Haha.. kjent problem! Jeg jobber i tillegg i barnehage, så jeg har det igrunn slik det meste av døgnet. 
Jeg blir ikke bare akutt uoppmerksom når våre tre hjemmeboende snakker i munnen på hverandre, jeg blir faktisk akutt trøtt og begynner å gjespe også. Det har heldigvis bedret seg litt med noen enkle timeouts for meg selv. 

Mine triks er å gå en halvtimes tur, der jeg har det stillle eller hører på god musikk, samt høre på lydbok. Da den ekstremt skravlete mellomste var mindre, hadde vi « roligstund» mellom middag og Barne-TV, der man kunne ha det litt fredelig og folk kunne slappe litt av, de voksne kunne lese eller se litt på TV og barna kunne høre lydbok, tegne eller bygge med lego, eventuelt spille dataspill eller noe annet slikt. 
 

Ellers så sier en barnepsykolog jeg kjenner at dersom en gir et barn god oppmerksomhet med alle kanaler åpne i 10-15 minutter, med kvalitet og snakker om det barnet vil snakke om, så blir ofte slike behov dekket for en stund i løpet av den dagen. Da kan man be dem drive på med noe for seg selv en stund, med god samvittighet og også be dem om å snakke litt mindre med deg om ting de virkelig skravler om - bare du har snakket litt om dette i fasen med god oppmerksomhet. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Arkana skrev:

Hvordan de har det på skolen høres himmelsk ut. Prøv nonstop-enetaler om Minecraft og diverse fullstendig ukjente YouTubere.  Jeg pleier å lytte oppmerksomt en stund og så prøver jeg først å avlede dem diskret og fungerer ikke det sier jeg bare at "Nå må jeg få konsentrere meg om....." eller "Nå har du snakket masse om dette, kanskje vi kan fortsette litt senere?". Det er viktig at de føler seg sett og hørt, men ja, det kan bli for mye av det gode. 

Uff kjenner veldig igjen der,er så lei av at 8 åringen hele tiden snakker om Minecraft. Samtidig er det jo viktig å vise interesse for det han snakker om. Pleier å prøve å avlede han over på ett annet tema når jeg går lei nok

Anonymkode: 43fa6...ecf

[EvaLena]

Det der kjenner jeg igjen og trur det er veldig vanlig. OM det skulle være noe veldig viktig de sier ril deg og du ikke reagerer, så sier de nok ifra.

Jeg måtte koble ut på den måten i flere år. Det gikk i snakking, musikk og diskusjoner mellom ungene i en jevn strøm da de ofte hadde venner på besøk også.  Attpåtil var det jevn strøm av skravling på jobb også. En periode trudde jeg det var likefør jeg rabla.

Nå er de voksne og nå følger jeg med på hva de sier igjen 😊

[AnonymBruker]

Takk for mange gode råd. Her går det jo for det meste i Barbie og Minecraft, men det er de gode bitene innimellom jeg vil få med meg.

Anonymkode: a6d3d...d2f

[AnonymBruker]

Litt overhører jeg, noen ganger setter jeg grenser... Og andre ganger tar jeg meg selv i nakken og går i ordentlig, interessert dialog. Mine unger er sånn at hvis jeg bare svarer "Hmmm" og "Jaaaa" fortsetter de bare ordstrømmen, men hvis jeg virkelig signaliserer at jeg hører etter klarer de seg med langt færre omdreininger. 

Så litt av hvert her, altså.

Anonymkode: 0fc7c...a72