Hvor ærlig skal man være med barn som har hatt en voldelig far?

[AnonymBruker]

Da barnet mitt var to år kom vi oss endelig bort fra hennes far. Barnefar var ikke snill, det gikk værst ut over meg. Han viste lite interesse ovenfor henne, men hadde en sjelden gang en periode hvor han kunne leke litt med henne eller trille tur med henne. Han var voldelig mot henne to ganger da hun var 10-12 måneder, etter da skjedde det ikke noe mer siden jeg passet på at jeg alltid hadde henne på fanget når han var der. Har anmeldt men barnefar lever nå livet i Thailand og det er lite de kan gjøre i Norge.

Barnet er idag 8 år og hadde sin første ordentlige spørrerunde om sin far. Hun tror kun de ikke har kontakt på grunn av at han har ny kjæreste i Thailand. Noen som har tips til hvordan jeg kan formulere meg? Hvor ærlig skal jeg være? Skal jeg si hvordan han var mot henne? Skal jeg si hvordan han var mot meg? Er redd for at hun ønsker kontakt med han hvis han kommer tilbake, eller at hun tar kontakt i voksen alder. 

Anonymkode: 6ac2b...ee9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da barnet mitt var to år kom vi oss endelig bort fra hennes far. Barnefar var ikke snill, det gikk værst ut over meg. Han viste lite interesse ovenfor henne, men hadde en sjelden gang en periode hvor han kunne leke litt med henne eller trille tur med henne. Han var voldelig mot henne to ganger da hun var 10-12 måneder, etter da skjedde det ikke noe mer siden jeg passet på at jeg alltid hadde henne på fanget når han var der. Har anmeldt men barnefar lever nå livet i Thailand og det er lite de kan gjøre i Norge.

Barnet er idag 8 år og hadde sin første ordentlige spørrerunde om sin far. Hun tror kun de ikke har kontakt på grunn av at han har ny kjæreste i Thailand. Noen som har tips til hvordan jeg kan formulere meg? Hvor ærlig skal jeg være? Skal jeg si hvordan han var mot henne? Skal jeg si hvordan han var mot meg? Er redd for at hun ønsker kontakt med han hvis han kommer tilbake, eller at hun tar kontakt i voksen alder. 

Anonymkode: 6ac2b...ee9

Har du barneskole eller helsestasjon å få råd av? 

Anonymkode: bdb0a...d6a

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si at han ikke er en snill mann og at du forteller mer når hun blir voksen? 

Anonymkode: 0d57e...473

[AnonymBruker]

Nei er du gal!!! Det vil ødelegge hele henne, hennes oppvekst, syn på seg selv, livet og på menn. Vent til hun er minst 22++ år. Hilsen en med voldelig far som fikk vite det som 16 åring og mistet grepet om hvem jeg var og hvem jeg kunne stole på, assosierte meg med problembarn fra den dag og begynte med rus. Værst av alt stolte ikke på menn og er over 30 nå og gjør det knapt nå.

Har som voksen fått hjelp av profesjonelle og alle er helt klare på at et barn skal skjermes for sånn informasjon! 

Anonymkode: 302dc...f74

[Heisenberg]

Du bør spørre profesjonelle om hjelp. Jeg tror at ærlighet er det riktigste men graden av utbroderinger må tilpasses alder. 

[AnonymBruker]

Ikke fortell! Jeg gjorde det aldri. Nå er sønn over 20, og har begynt å skjønne mer og mer at far er en vanskelig mann. Sønn var aldri utsatt for vold. Bare jeg. 

Anonymkode: 1407e...494

[mammahjarte]

Eg ville sagt at han eigentlig ikkje var noko særlig grei med deg og latt resten venta til ho blir eldre. Ho veit sikkert at ikkje alle vaksne er enige om alt og at mange har skilte foreldre. Ho trenger ikkje å vita kor alvorlig det eigentlig var når ho er så ung. Be gjerne om råd frå f.eks helsestasjonen.

[Paradisio1]

Bare si at han ikke var i stand til å være pappa som mange andre pappaer i verden, mer enn det trenger du ikke å fortelle.

Endret 15. januar 2020 av Paradisio1
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke fortalt ett så  lite barn om hvordan faren er. Men når barnet blir 18 år ville jeg fortalt hvordan faren er så hun er advart før hun eventuelt kontakter far.

Anonymkode: 8b693...77c

[AnonymBruker]

Ta kontakt med helsesøster på skolen og be om hjelp. Man skal ikke lyve til barn, men man skal tilpasse infoen de får etter hva de takler. Her gjelder det å tenke smart og få hjelp til å finne ut hvordan du best mulig kan si sannheten til barnet. 

Å si rett ut at faren din er slem og voldelig er IKKE den rette fremgangsmåten.

Mine foreldre ble skilt da jeg var 1 år og jeg har aldri hatt kontakt med min far. Min mor snakket aldri negativt om han, hun sa hvor han bodde og hva han jobbet med. Grunnen til de ble skilt sa hun at de ikke passet ilag. At min mor sa dette er jeg glad for, for da slapp jeg å måtte tenke at min far er en voldelig fyllik. Isteden var han en far jeg ikke hadde kontakt med som bodde en annen plass.

Anonymkode: d3c31...868

[AnonymBruker]

Opplevd ganske likt, men barna litt større da vi kom oss vekk så de har både gode og vonde minner om faren. Jeg har vært ærlige med barna om farens problem m sinte tanker og fysisk aggresjon, de har forståelse for hva de og jeg ble utsatt for men feks på direkte spørsmål fra ene barnet om pappa hadde tatt kvelertak på meg valgte jeg å lyve og svare nei, fordi den type detaljer om vold mot meg ikke er nødvendig for de pr nå. Jeg har anerkjent det barna har satt ord på av både vonde og gode minner, tatt sviket, tapet og også sorgen på alvor (barn er veldig lojale mot sine foreldre), aldri omtalt pappaen som slem eller et monster - fått frem at han også har gode egenskaper-  men vært tydelig på at det han gjorde mot dem og meg er forbudt og skadelig og ikke forenelig m å være forelder. Sagt at han har en slags tankesykdom som gjør at han velger vold, trusler og løgn når tankesykdommen tar over. Har samtidig vært ærlig på at pappa er voksen og at voksne kan og bør ta imot hjelp for å slutte å utøve vold, men at pappa ikke er enig i at han trenger hjelp til dette og ikke vil innrømme det vonde han har gjort. Mye tårer, slit og klart fokus for meg for å «reparere» barna (og meg selv) (alle også fått profesjonell hjelp) men vi har sånn noenlunde landet på begge beina nå noen år etter volden opphørte. Jeg har innfunnet meg med at jeg nok ikke kan ha noen innvirkning om de ønsker kontakt m pappaen i tenår/ voksen alder og støtter meg til at de da er mer robuste/ mindre sårbare m alder, mer kritiske/ tøffere, samt at de har opplevd tillitsfull og nyansert informasjon om deres (og mine) opplevelser med faren. Og erfart fra meg hva en god, trygg og ikke voldelig forelder er!  Lykke til! 

Anonymkode: c1609...6cb

[AnonymBruker]

Vær ærlig, men snakk med barnet på en måte som passer for barn. Det er masse bøker, serier og filmer lett tilgjengelig som kan hjelpe deg å finne gode måter å snakke med barnet om dette. 

Anonymkode: 01e61...cb6