Hvordan snakke til en deprimert?

[AnonymBruker]

Denne personen har sagt flere ganger igjennom de siste årene at h*n er lei av livet og har det jævlig tungt. H*n sliter med unnvikende personlighetsforstyrrelse (sterk sosial angst). 

Jeg har sagt at jeg er her, bryr meg og gjerne vil hjelpe om h*n trenger noe. Har også spurt om h*n har bedt om psykologhjelp, men da sier h*n at alt h*n trenger er en kule i panna osv. 

Jeg vet jeg ikke kan "fikse" noen som ikke selv søker hjelp, men er det noen annen måte jeg kan støtte på? Det mest vanlige svaret jeg får er nei hvis jeg tilbyr noe. 

 

Anonymkode: 7f799...31e

[AnonymBruker]

Dette er så forferdelig, at de truer når byrden blir så skjevfordeldt. Pass på deg selv. 

Kanskje du bør ta en telefon til mental helse og høre hva de foreslår? Evt gi de nummeret hans og høre om de kan ta en telefon til han.

Du er satt i en nesten håpløs situasjon. Altså.. forstår han er nede, men slik "kule-snakk", skal man ikke finne seg i.  Klem!❤️

Anonymkode: 8a608...2e6

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Dette er så forferdelig, at de truer når byrden blir så skjevfordeldt. Pass på deg selv. 

Kanskje du bør ta en telefon til mental helse og høre hva de foreslår? Evt gi de nummeret hans og høre om de kan ta en telefon til han.

Du er satt i en nesten håpløs situasjon. Altså.. forstår han er nede, men slik "kule-snakk", skal man ikke finne seg i.  Klem!❤️

Anonymkode: 8a608...2e6

H*n 

Anonymkode: 8a608...2e6

[AnonymBruker]

Snakker dere om dette hver gang dere treffes? Det kan kanskje være litt slitsomt for begge. Bare heng sammen uten å snakke om depresjonen noen ganger. Personen vil ikke være til bry, men trenger sosial kontakt. Prøv å gjøre som i gamle dager. Altså.. lat som alt er normalt i noen øyeblikk. 

Jeg og ei jeg kjenner har utviklet litt humor rundt negativ selvfølelse og selvmordstanker/-forsøk, men det kan fort slå galt om du prøver å tvinge det frem. Snakk gjerne om det andre ganger dere møtes. Jeg foreslår at du holder en lettere tone, eller at du sier du gjerne vil forstå. Unngå å si ting som «kutt ut det der», «ikke vær sånn da», «skjerp deg» eller «du må begynne å trene, da blir du så glad så». Lytt til problemene, uten å nødvendigvis tenke ut løsninger.

Anonymkode: b16af...50b

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Snakker dere om dette hver gang dere treffes? Det kan kanskje være litt slitsomt for begge. Bare heng sammen uten å snakke om depresjonen noen ganger. Personen vil ikke være til bry, men trenger sosial kontakt. Prøv å gjøre som i gamle dager. Altså.. lat som alt er normalt i noen øyeblikk. 

Jeg og ei jeg kjenner har utviklet litt humor rundt negativ selvfølelse og selvmordstanker/-forsøk, men det kan fort slå galt om du prøver å tvinge det frem. Snakk gjerne om det andre ganger dere møtes. Jeg foreslår at du holder en lettere tone, eller at du sier du gjerne vil forstå. Unngå å si ting som «kutt ut det der», «ikke vær sånn da», «skjerp deg» eller «du må begynne å trene, da blir du så glad så». Lytt til problemene, uten å nødvendigvis tenke ut løsninger.

Anonymkode: b16af...50b

Nei, det nevnes ikke ofte. H*n orker ikke treffes så ofte heller, men jeg prøver alltid å holde en normal og lett tone når vi møtes. Nevner han på at han har det vanskelig så er jeg så er jeg forståelsesfull og respektfull. Er bare redd for at jeg ikke går frem på "riktig" måte og at jeg kunne gjort mer. 

Anonymkode: 7f799...31e

[AnonymBruker]

Hvis det passer seg, (nær nok venn, du har anledning osv, du skjønnner) så spør om de vil bli med på for eks kino, eller om dere skal handle sammen (hvis hen ikke har bil for eks og du har mulighet til å kjøre de til en matbutikk osv), eller kanskje det er et et galleri/kunstutstilling. Kanskje noe standup en kveld?

Noen ganger er det ikke alt som må snakkes ihjel, men det kan være like greit å hjelpe med noe eller ta de med et sted hvor man kan ha det gøy uten at det blir for høyt trykk.

Kanskje dere har en tv serie dere kan bingewatche en helg? 

Når man ikke er psykologen deres er det lite du kan gjøre for å "snakke de friskere", så heller prøv å bare vær en venn.

Anonymkode: efc1e...32a

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som er ufør på grunn av kronisk depresjon. 

Det absolutt værste noen kan gjøre mot meg er å være overdrevent positiv. 

Da er de mye bedre å snakke med noen som har det like ille. Kanske kommer galgenhumoren fram. 😂 

Anonymkode: b8af5...19f

[Snop]

Noe av det viktigste du kan gjøre er å la være å bagatellisere eller avskrive følelsene til en deprimert person. La h*n heller forstå at du skjønner at det er skikkelig tungt akkurat nå og at det er greit. 

Ellers var det veldig lett å gjennomskue når jeg var innlagt at terapeutene sånn i det daglige var veldig opptatte av å snakke om dagligdagse, enkle ting mesteparten av dagen, og det var nok ikke tilfeldig, men for å avlede og minne oss på at det finnes andre ting i livet enn den ellers altoppslukende depresjonen.