AnonymBruker Skrevet 14. januar 2020 #1 Skrevet 14. januar 2020 Broren min er rusavhengig, vært det i 13 år. Han er nå 30 og i tillegg til sin rusavhengighet er han tungt deprimert. Jeg er veldig redd at han ender opp med å ta livet sitt. Han sier hele tiden at han er mislykket og ikke har oppnådd noe, at han er til bry osv. En annen ting jeg er redd for er at rusen tar livet av han. Utad virker han som en ordentlig kar, han er kjekk og tar vare på seg selv de dagene han ikke er rusa. Jeg vet ikke hva slags rus han bruker, men en episode forrige uke var at han var skjelven, lagde rare lyder og nesten som han svimte av. I dette tidspunktet var jeg på besøk hos ham. Jeg mistenker at han hadde rusa seg rett før jeg kom. Samboer grep inn og ringte legevakta, men mer enn det fikk jeg ikke vite, han synes visst det er flaut å fortelle meg hva slags dop han hadde tatt og grunnen til den kroppslige reaksjonen. Han forteller ikke meg mye, men har fortalt mye til min storesøster som han har godt forhold til. Jeg er svært fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe til. Hva kan jeg gjøre? Jeg må gjøre noe. Hvilken hjelp kan man få? Vil ikke miste min bror Vi, altså famllien, har snakket med han i mange år uten hell, han slutter ikke og han blir ikke bedre. Vi har brukt masse penger, tid og krefter for å få han til å komme på rett kjøl, men det hjelper ikke. Anonymkode: 677e9...8f5
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2020 #2 Skrevet 14. januar 2020 Det er ikke mer du kan gjøre! Det er ikke i din makt å redde en voksen rusmisbruker. Noen kommer seg på beina igjen, men statistikken er desverrebikke så god. Trist, men du må ta det for det det er. Ingen kan forandre et annet menneske, og til syvende og sist må vi selv ta ansvar for egen helse og eget liv. Ikke alle klarer det desverre. Anonymkode: 61c63...c6d 4
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2020 #3 Skrevet 14. januar 2020 Hørte jeg feil eller? Din samboer er mer "åpen" med din storesøster enn med deg? Hvilket forhold har dere sammen egentlig? 😮 Rus er deilig, det synes omtrent alle som strever på en eller annen måte i livet. Sånn er det bare. Men så er det dem som ser djevelen inn i øynene, og dem som velger å bli venn med han. Tviler på at det er noe mer du kan gjøre annet enn å være et medmenneske.. Anonymkode: 2be90...7b0
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2020 #4 Skrevet 14. januar 2020 51 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hørte jeg feil eller? Din samboer er mer "åpen" med din storesøster enn med deg? Hvilket forhold har dere sammen egentlig? 😮 Rus er deilig, det synes omtrent alle som strever på en eller annen måte i livet. Sånn er det bare. Men så er det dem som ser djevelen inn i øynene, og dem som velger å bli venn med han. Tviler på at det er noe mer du kan gjøre annet enn å være et medmenneske.. Anonymkode: 2be90...7b0 Samboeren hans ringte legevakta. Min samboer har ikke noe med saken å gjøre. Og han er mer åpen med min storesøster enn meg, derfor fortalte han om episoden til storesøster og ikke meg. Anonymkode: 677e9...8f5
pessimistisk Skrevet 17. januar 2020 #5 Skrevet 17. januar 2020 Det finnes hjelp, men det kan fort bli vanskelig å hjelpe noen om han ikke er motivert til det. Det er mulig å sende bekymringsmelding til kommunen, men det er ganske strengt for at det skal fattes tvangsvedtak for behandling. Beste er nok å motivere han til å få hjelp, men samtidig passe på at hans problemer ikke ødelegger deg og resten av familien. Om han vil ha hjelp er det best å ta kontakt med fastlegen, og videre bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Der vil han kunne få avrusning, og behandlingsopphold. Har jobbet innen spesialisthelsetjenesten med rusbehandling(som miljøterapeut vel og merke), så om du lurer på noe innen det er det bare å spørre! 1
Sliten&kjørt52 Skrevet 17. januar 2020 #6 Skrevet 17. januar 2020 (endret) På 14.1.2020 den 18.32, AnonymBruker skrev: Broren min er rusavhengig, vært det i 13 år. Han er nå 30 og i tillegg til sin rusavhengighet er han tungt deprimert. Jeg er veldig redd at han ender opp med å ta livet sitt. Han sier hele tiden at han er mislykket og ikke har oppnådd noe, at han er til bry osv. En annen ting jeg er redd for er at rusen tar livet av han. Utad virker han som en ordentlig kar, han er kjekk og tar vare på seg selv de dagene han ikke er rusa. Jeg vet ikke hva slags rus han bruker, men en episode forrige uke var at han var skjelven, lagde rare lyder og nesten som han svimte av. ... Jeg "kikka" litt, -da det sto i noen papirer att jeg hadde hatt 32 år med aktivt rusmisbruk... Faens papirer... "Husmorgreier" -i hue mitt :-) Hasj, -og øl. For det meste. Alltid jobba, -mye. Styrt unna H. Amf. -ting å bry seg om... ... Kjenner ikke spes. til symptomene du nevner vdr. "skjelven, lagde rare lyder og nesten som han svimte av." Kan jo være mye rart. ... -Er han "Hyper", eller "sløv". Les: Amfetamin, Cokain, annet sentralstimulerende- -Eller "Sløvende" som Heroin, Morfin/Morfinlignende som Oxykodin, Div. sløvende piller. Annet som er "sløvende" ..? EVT. Helt "sprø", som man blir av f.eks. LSD..? -Symptomene får meg til å tenke på Eèr, MDMA etc... Vanker han i "House\Dance" miljø..? Mye tørst på vann, som i MYE TØRST PÅ VANN, -Og MYE Ute på By`n..? Vanskelig å vite ut i fra det du skriver. ... ... Vit en ting: Er håp :-) Kjenner flere som har vært S k i k k e l i g ute å kjøre, -som er stålnyktre nå, -har flotte jobber. Ikke gi han opp, er mitt beste råd. -Seff. går det en grense for alt, -dere må seff passe på dere, -for å kunne passe på noen andre... -Men håper du/dere ikke gir han opp i 1., - eller 4. runde. ... Er han ikke hypp på å nyktre seg enda, -er det ca. umulig, er min erfaring. -Bare la han vite att du/dere er der, -når han trenger/ønsker det. Ufff. -Ikke mye "smart" jeg kan si. ... Ønsker dere alle Vel. a. Endret 17. januar 2020 av Sliten&kjørt52 ... a.
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2020 #7 Skrevet 17. januar 2020 Men vil han slutte da? Jeg har også en bror som er rusavhengig. Jeg tror ikke han ønsker å slutte, ihvertfall ikke for å leve slik mine foreldre ser for seg. Min bror er 10 år eldre enn din, og foreldrene mine har holdt på å "hjelpe" ham i 20 år, til ingen nytte. Min bror er en grei fyr, har masse kunnskap og ressurser, men han ønsker å ruse seg. Familien aksepterer ikke dette, og siden han ikke vil miste familien (og familien ikke vil miste ham) så gjør han det eneste han kan gjøre (tror han) lyver og forsøker å skjule rusbruken sin. Noe som skaper en hel haug med konflikter. Familien vår er brutt fullstendig sammen. De eneste som har kontakt er søsknene. Mor og far er uenige om hvilken "hjelp" som skal gis, og det er eskaleret så de nærmest hater hverandre. Jeg orker u kontakt med noen av foreldrene mine fordi de behandler broren min helt forferdelig,. Siden de har brukt enorme menneskelige og økonomiske ressurser på (uønsket) "hjelp" er de så utslitt, sinte og skuffet at de ikke greier å håndtere egen følelser. De forsøker det de kan å kontrollere rusbruken ( i realiteten han selv), han får deres følelsesmessige utbrudd rett i fleisen, han har ødelagt livet deres, ifølge dem er nå ALT som er galei familien hans feil. Og det nytter overhodet ikke å si noe til dem. Selv om jeg sier klart og tydelig at det er DERES håndtering av situasjonen, og ikke det at min bror ruser seg som plager meg, gir de ham skylden. Det er et resultat av all "hjelpen" deres. Så SLUTT å "hjelp", vær en søster, en fortrolig, gjør tjenester dersom han spør og det er noe du synes er greit å gjøre. Anonymkode: f1fa4...6c4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå