Er jeg overfladisk som voksen, eller kommer det fra barndommen?

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor dette skal postes, eller hvilke kategori. 

Jeg kjenner på at jeg kanskje er litt overfladisk, ikke som menneske eller medmenneske, men når det gjelder materielle ting bl a. Blir lett påvirket av interiørblader osv. Jeg liker å ha det fint rundt meg og det er noe som betyr mye for trivsel. 

Mer selv oppvokst i en trang liten leilighet og det var lite plass til å «puste» vi fikk det vi trengte, men ikke noe mer. 

I kjøleskapet hadde vi også det vi trengte, men ikke noe mer. 

Som voksen har jeg enebolig, har pusset opp og liker å ha god plass. 

Vi har alltid fullt kjøleskap og kanskje mer enn vi trenger til tider. Barna får det de trenger pluss mer. Jeg vil at våre barn skal vokse opp og få følelsen av at det er plass, tid osv. Vi bygde på huset for å lage ei ekstra TV stue som de kunne få når de nå er blitt større. Når de får besøk, når vi får besøk. 

Jeg følte ikke at jeg og oss barna var prioritert på samme måte da jeg vokste opp. Det var på 80-90 tallet. Da skulle en bare ha det man hadde og ferdig med det. 

Er det flere som er litt slik? Gir barna sine det en selv ikke fikk? Jeg pisser også opp for å gi barna et koslig hjem, en god atmosfære. I vår lille leilighet som barn var det kaos, overfylt med møbler og vanskelig å holde det ryddig. 

Som voksen må jeg ha system i skapene og på ting. 

Setter utrolig stor pris på om noen vil svare - dette har jeg tenkt på lenge men aldri snakket om 

Anonymkode: 7a6ab...631

[AnonymBruker]

Jeg har venner som deg, med samme innstilling og bakgrunn. Det er ganske interessant spørsmål. Selv vokste jeg opp i et funkis-hus, familien hadde mye penger. Jeg bor i en lite leilighet fordi det er koseligere, bryr meg ikke om materielle ting siden de alltid var selvsagte. Har alltid søkt lykken andre steder. 

Anonymkode: 80fe8...6a4

[AnonymBruker]

Jeg tenker du iallfall fikk plenty med kjærlighet da du vokste opp, for det nevner du ingenting om at du manglet. Jeg syns du virker overfladisk ja, men det betyr ikke at jeg mener du er enkel og lite dyp. Folk kan være mange ting på en gang.

Husk at det er kjærlighet, kommunikasjon, hjelp og god holdning til skole og utdanning som virkelig teller for barna, og mat selvfølgelig. Dette med hus og ting gjør du helt og holdent for din egen selvfølelse. Barna hadde forgudet deg i 55kvm hybel likt som en villa. 

Anonymkode: a1193...bd8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker du iallfall fikk plenty med kjærlighet da du vokste opp, for det nevner du ingenting om at du manglet. Jeg syns du virker overfladisk ja, men det betyr ikke at jeg mener du er enkel og lite dyp. Folk kan være mange ting på en gang.

Husk at det er kjærlighet, kommunikasjon, hjelp og god holdning til skole og utdanning som virkelig teller for barna, og mat selvfølgelig. Dette med hus og ting gjør du helt og holdent for din egen selvfølelse. Barna hadde forgudet deg i 55kvm hybel likt som en villa. 

Anonymkode: a1193...bd8

Jeg fikk kjærlighet og trygghet, så absolutt. Det er vel mer for min egen del ja. Også at jeg vil gi mine barn et større hus enn der jeg  vokste opp. 

Det er ikke enten eller.. mine barn får masse kjærlighet og blir godt fulgt opp både med lekser og aktiviteter m.m  Middag på bordet hver dag osv. 

Barn bryr seg nok ikke om vi har nytt eller gammelt kjøkken, men jeg gjør. 

Anonymkode: 7a6ab...631

[AnonymBruker]

Du er kanskje litt overfladisk når det gjelder dette, og det pga  barndommen, men det gjør ingen ting så lenge det ikke går ut over noe annet. Prioriterer du det høyere enn viktigere ting, blir det feil, hvis du verdsetter hva som står på (design-)bordet og hva som blir servert høyere enn hvem som sitter der og om samværet er hyggelig, da er du overfladisk. Hvis menneskene er viktigere enn borddekkingen, er det at du bruker litt tid og penger på borddekking og oppussing bare som en hobby å regne.
Jeg syns ikke det er mer overfladisk enn andre som er opptatt av bil, eller sport, eller egen trening og utstyr og resultater, for å ta noen eksempler. 

Folk i fine hus med fine klær er verken mer eller mindre glade i familien sin, enn de som bor trangt eller ikke bryr seg om slikt. 

Anonymkode: 905f5...17d

[AnonymBruker]

Høres ut som du vil gi barna dine det du ikke hadde, og det tenker jeg er ganske naturlig, hva enn det er for noe. Jeg vokste opp med at vi hadde dårlig råd, men min mor ville ikke det skulle se sånn ut, så spesielt huset var altid full av pynt, stylet og shinet, og det var så mye ting og tang overalt at du ikke kunne sette fra det et fat eller en kopp på bordene. Det var alltid fult overalt og måtte alltid lete etter hva enn du skulle ha, med 50/50 om du fant det eller ikke. Så jeg er jo tilnærmet minimalist, for jeg ønsker ikke å ha det så fult, og ønsker heller ikke at mine fremtidige barn skal oppleve å ha det så fult.

Prioriter det som er viktig for deg og dine.

Anonymkode: 018a5...175

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du vil gi barna dine det du ikke hadde, og det tenker jeg er ganske naturlig, hva enn det er for noe. Jeg vokste opp med at vi hadde dårlig råd, men min mor ville ikke det skulle se sånn ut, så spesielt huset var altid full av pynt, stylet og shinet, og det var så mye ting og tang overalt at du ikke kunne sette fra det et fat eller en kopp på bordene. Det var alltid fult overalt og måtte alltid lete etter hva enn du skulle ha, med 50/50 om du fant det eller ikke. Så jeg er jo tilnærmet minimalist, for jeg ønsker ikke å ha det så fult, og ønsker heller ikke at mine fremtidige barn skal oppleve å ha det så fult.

Prioriter det som er viktig for deg og dine.

Anonymkode: 018a5...175

Ja det er nettopp det. En tar med seg barndommen på godt og vondt.. videreformidler det gode og endrer det en ikke var så fornøyd med. Vi fikk masse kjærlighet og mamma er en omsorgsperson, det samme har jeg blitt 

Anonymkode: 7a6ab...631