Treåring sint på høygravid mamma - hvordan best møte?

[AnonymBruker]

Jeg er høygravid i uke 38 og har hatt et vanskelig svangerskap med mye komplikasjoner - naturlig nok har defor far hatt en større rolle i storebror (3 år) sitt liv. Vi har alltid delt ganske 50/50 på ting tidligere men sønnen har vart skikkelig mammadalt og frem til for bare noen uker siden skulle jeg helst legge etc. Over juleferien har jeg måttet ligge mye da jeg hatt mye rier og nedpress og da har han snudd veldig, det er kun pappa som gjelder. Han oppleves ofte veldig veldig sint på meg - og deklarerer gjerne «jeg elsker ikke mamma» eller sier at han vil ha pappa, gråter og roper på pappa hvis jeg kommer på natta etc Innimellom slår eller dytter han mot mig hvis han heller vil ha far og jeg prøver å gjøre noe med han.

Jeg skjønner jo hvorfor dette skjer og jeg tenker det er fint på en måte at far nå er så trygg rett for baby kommer og jeg kanskje blir mer opptatt av den. Samtidig er det viktig for meg å møte dette på en god måte sånn at det ikke gjør skade på riktig i vår relasjon, for det gjør det vel ikke?

Jeg må innrømme at jeg blir skikkelig lei meg men viser såklart ikke det, sniker meg unna og gråter en tår her og der men foran han pleier jeg enten å late som ingenting når han ønsker far og far er tilstede (då får han bare gå til han/vi bytter om det f.eks er legging) eller svare noe som «det var trist, jeg elsker iaf deg mer enn noe annet» hvis han sier «jeg elsker ikke mamma» og slikt. Når han slår mot mig og er voldelig så sier jeg fra, det føler jeg at jeg må. Er det noe jeg kan gjøre annerledes? Noe jeg bør tenke på? Tips på hvordan hantere tiden frem til fødsel og etter fødsel for at ikke hele søskenopplevelsen skal dreie seg om at det er mamma som er dum og har sviktet meg - sånn føles det nemlig nå 😢

Anonymkode: 89355...84a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er høygravid i uke 38 og har hatt et vanskelig svangerskap med mye komplikasjoner - naturlig nok har defor far hatt en større rolle i storebror (3 år) sitt liv. Vi har alltid delt ganske 50/50 på ting tidligere men sønnen har vart skikkelig mammadalt og frem til for bare noen uker siden skulle jeg helst legge etc. Over juleferien har jeg måttet ligge mye da jeg hatt mye rier og nedpress og da har han snudd veldig, det er kun pappa som gjelder. Han oppleves ofte veldig veldig sint på meg - og deklarerer gjerne «jeg elsker ikke mamma» eller sier at han vil ha pappa, gråter og roper på pappa hvis jeg kommer på natta etc Innimellom slår eller dytter han mot mig hvis han heller vil ha far og jeg prøver å gjøre noe med han.

Jeg skjønner jo hvorfor dette skjer og jeg tenker det er fint på en måte at far nå er så trygg rett for baby kommer og jeg kanskje blir mer opptatt av den. Samtidig er det viktig for meg å møte dette på en god måte sånn at det ikke gjør skade på riktig i vår relasjon, for det gjør det vel ikke?

Jeg må innrømme at jeg blir skikkelig lei meg men viser såklart ikke det, sniker meg unna og gråter en tår her og der men foran han pleier jeg enten å late som ingenting når han ønsker far og far er tilstede (då får han bare gå til han/vi bytter om det f.eks er legging) eller svare noe som «det var trist, jeg elsker iaf deg mer enn noe annet» hvis han sier «jeg elsker ikke mamma» og slikt. Når han slår mot mig og er voldelig så sier jeg fra, det føler jeg at jeg må. Er det noe jeg kan gjøre annerledes? Noe jeg bør tenke på? Tips på hvordan hantere tiden frem til fødsel og etter fødsel for at ikke hele søskenopplevelsen skal dreie seg om at det er mamma som er dum og har sviktet meg - sånn føles det nemlig nå 😢

Anonymkode: 89355...84a

Han føler seg nok tilsidesatt. Bare prøv å inkludere han mest mulig i din hverdag nå, hvis du kan. 

Anonymkode: a92d5...771

[AnonymBruker]

Pass på å sett av koselige stunder med bare deg og han, sånn at dere får ivaretatt båndet dere har. F.eks sett dere i godstolen å lese bok og prate mens han sitter i armkroken din. Da vil han ikke føle at han mister deg så. Og du er snart ferdig. Når baby kommer, så kan far passe baby en halvtime mens du gir all oppmerksomhet til kvalitetstid med storebror.

Anonymkode: 4e27d...915

[Gjest RødeFare]

Ikke uvanlig dette, men vondt. Men dette er jo absolutt ikke en gutt som ikke er glad i mammaen sin. Tvert i mot er jo sinnet hans et tegn på at han er kjempeglad i deg, og derfor sint og forvirret fordi du ikke har kunnet være som vanlig. Hjelper det deg å tenke på sinnet hans som et uttrykk for kjærlighet til deg? Slik at du slipper å bli så lei deg?

Hvis du ikke allerede har gjort det ville jeg satt han omtrent høyest på prioriteringslisten av hva du bruker tid på. Det er viktigere å se film sammen enn å lage middag for eksempel. (Hvis du kan bestille eller far kan lage.) Siden han er tre år kan dere også snakke om følelsene hans. Låne en bok på biblioteket om følelser for eksempel? 
 

Han får ikke lov til å slå deg, så det må du fortsatt stoppe han fra. Men anerkjenn gjerne følelser samtidig. «Du har lov å være sint, men du har ikke lov å slå.» La han søke til Pappaen sin hvis han trenger, men vis at du er tilgjengelig for trøst og kos.

Ellers hadde jeg prøvd å legge til rette for babyen er mest mulig alle sin når den kommer, slik at den også er hans. Lettheten av dette kommer jo litt an på hva slags baby man får selvsagt... Men se om det finnes muligheter for at dere kan leke sammen alle fire. For eksempel at babyen er pasient mens dere er doktorer som undersøker. Eller at baby og far er publikum mens du og 3-åringen spiller dukketeater etc.

Masse lykke til TS! Og gratulerer med snart familieforøkelse. 

[Gjest Albbas]

Kan du prøve å delta litt på det som han og far gjør? Da jeg var sliten og høygravid pleide jeg å bli med når far skulle legge, slik at jeg var tilstede og halvsov. Etter babyen kom har vi fortsatt stunder der far leser for både storebror, baby og mamma. 😅 Han syns det er sååå stas (men det blir salig kaos altså, nå som baby kan krype og rope og le). 

Kan du og han fokusere på en koselig stund i sofaen? Se barne-tv sammen (legg vekk telefonen), høre på lydbok sammen, spille på nettbrett, drikke kakao, klistre klistremerker, synge? Få inn litt kvalitetstid hver dag. Når han sier han ikke er glad i deg, ikke si at det gjør deg trist, bare bekreft at du elsker han. 

Stå på. ♥️

 

[Gjest Albbas]

Og hvis han foretrekker far på legging og natt ville jeg bare akseptert det akkurat nå. La han bli helt trygg på far i de situasjonene, det kommer godt med. Fokuser heller på å tilbringe tid sammen før legging. 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, RødeFare skrev:

Ikke uvanlig dette, men vondt. Men dette er jo absolutt ikke en gutt som ikke er glad i mammaen sin. Tvert i mot er jo sinnet hans et tegn på at han er kjempeglad i deg, og derfor sint og forvirret fordi du ikke har kunnet være som vanlig. Hjelper det deg å tenke på sinnet hans som et uttrykk for kjærlighet til deg? Slik at du slipper å bli så lei deg?

Hvis du ikke allerede har gjort det ville jeg satt han omtrent høyest på prioriteringslisten av hva du bruker tid på. Det er viktigere å se film sammen enn å lage middag for eksempel. (Hvis du kan bestille eller far kan lage.) Siden han er tre år kan dere også snakke om følelsene hans. Låne en bok på biblioteket om følelser for eksempel? 
 

Han får ikke lov til å slå deg, så det må du fortsatt stoppe han fra. Men anerkjenn gjerne følelser samtidig. «Du har lov å være sint, men du har ikke lov å slå.» La han søke til Pappaen sin hvis han trenger, men vis at du er tilgjengelig for trøst og kos.

Ellers hadde jeg prøvd å legge til rette for babyen er mest mulig alle sin når den kommer, slik at den også er hans. Lettheten av dette kommer jo litt an på hva slags baby man får selvsagt... Men se om det finnes muligheter for at dere kan leke sammen alle fire. For eksempel at babyen er pasient mens dere er doktorer som undersøker. Eller at baby og far er publikum mens du og 3-åringen spiller dukketeater etc.

Masse lykke til TS! Og gratulerer med snart familieforøkelse. 

Takk for mange gode tips ❤️ 

 

Ts 

Anonymkode: 89355...84a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Albbas skrev:

Kan du prøve å delta litt på det som han og far gjør? Da jeg var sliten og høygravid pleide jeg å bli med når far skulle legge, slik at jeg var tilstede og halvsov. Etter babyen kom har vi fortsatt stunder der far leser for både storebror, baby og mamma. 😅 Han syns det er sååå stas (men det blir salig kaos altså, nå som baby kan krype og rope og le). 

Kan du og han fokusere på en koselig stund i sofaen? Se barne-tv sammen (legg vekk telefonen), høre på lydbok sammen, spille på nettbrett, drikke kakao, klistre klistremerker, synge? Få inn litt kvalitetstid hver dag. Når han sier han ikke er glad i deg, ikke si at det gjør deg trist, bare bekreft at du elsker han. 

Stå på. ♥️

 

Haha høres dejlig ut å bli lest for. Skal prøve det!

Anonymkode: 89355...84a