Hvordan reparere forhold mellom mor og barn

[AnonymBruker]

Hei du som leser, hvis du har tips og erfaringer om større barn i alderen 6-11 år og forelder med turbulent forhold og hvordan rette opp i dette for å få et bra forhold- hopp rett til svar i tråden og DEL😃

Bakgrunnen for at jeg tar opp dette er at jeg har jobbet mye de første årene av hans liv, vært mindre engasjert på hans interesser og hverdag (fotball-aktivitetene, sosialisering med venner, gjøre ting sammen, lekser og så videre). Det daglige og praktiske oppfølging har for det meste den andre forelderen kontroll på, som innkjøp av klær og utstyr, minne på ulike ting rundt skolen, tannpuss og sånt.

Nå har jeg gått ned i stilling for familielivet skyld, men min plutselige engasjement har vært mottatt variert. Jeg kan be han om å gjøre en del som ikke blir gjort, så maser jeg på at det bør bli gjort. Både lekser, rommet hans er rot, delta i huslige plikter og forventer en viss effektiv og en løsning på hvordan. Når det ikke innfrir blir jeg oppgitt. Nå skjønner jeg at han skygger banen litt og at han er litt grinete i tonefallet når jeg snakker til han. Jeg gjør en del feil åpenbart for stemningen er ikke bra.

Hva starter jeg med når jeg vil bli kjent med han? Det er viktig for ham før han blir tenåring, at han har meg også på laget og ikke kun den andre part. Jeg kjenner at han irriterer meg oftere enn normalt, så prøver jeg på å foreslå tv-spill og sånt. 
 

Anonymkode: f566f...cc0

[Forbanna]

Du kan jo ikke bare komme svansende inn og forvente at han skal respektere deg som en forelder, når du ikke har vært noe særlig tilstede tidligere.

Ting tar tid. Du må jo bygge tillit. 

[AnonymBruker]

Delta på interessene hans, spør han hver dag om hvordan dagen har vært. Si at du bryr deg og at du er glad i han. Og ikke minst, aldri gi opp! 
jeg er vokst opp med to fraværende foreldre og dette er hva min far gjorde da han prøvde å ta kontakt igjen. Han viste veldig interesse for sporten jeg holdt på med, og det har gjort at vi har fått et veldig godt forhold!

Anonymkode: 884bc...58d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hei du som leser, hvis du har tips og erfaringer om større barn i alderen 6-11 år og forelder med turbulent forhold og hvordan rette opp i dette for å få et bra forhold- hopp rett til svar i tråden og DEL😃

Bakgrunnen for at jeg tar opp dette er at jeg har jobbet mye de første årene av hans liv, vært mindre engasjert på hans interesser og hverdag (fotball-aktivitetene, sosialisering med venner, gjøre ting sammen, lekser og så videre). Det daglige og praktiske oppfølging har for det meste den andre forelderen kontroll på, som innkjøp av klær og utstyr, minne på ulike ting rundt skolen, tannpuss og sånt.

Nå har jeg gått ned i stilling for familielivet skyld, men min plutselige engasjement har vært mottatt variert. Jeg kan be han om å gjøre en del som ikke blir gjort, så maser jeg på at det bør bli gjort. Både lekser, rommet hans er rot, delta i huslige plikter og forventer en viss effektiv og en løsning på hvordan. Når det ikke innfrir blir jeg oppgitt. Nå skjønner jeg at han skygger banen litt og at han er litt grinete i tonefallet når jeg snakker til han. Jeg gjør en del feil åpenbart for stemningen er ikke bra.

Hva starter jeg med når jeg vil bli kjent med han? Det er viktig for ham før han blir tenåring, at han har meg også på laget og ikke kun den andre part. Jeg kjenner at han irriterer meg oftere enn normalt, så prøver jeg på å foreslå tv-spill og sånt. 
 

Anonymkode: f566f...cc0

Kanskje han holder deg på avstand fordi at han er usikker på at du virkelig er der for han. Har opplevd det med mine egne barn at etter ei helg borte så kan de bli avvisende for de er usikkre på hvor de har meg. Beskytter sine egne følelser ved å vente å se om du virkelig mener det. Kanskje fokusere på å bygge opp forholdet, før man begynner å irettesette så mye? Dra i trampolinepark, basseng, bestem og lag en ekstra god middag sammen, kjøp et stort puslespill dere kan legge over flere kvelder, brettspill eller dra på tur! Tenker at du ikke kan bli oppgidd for at han ikke lytter til deg, da det ikke høres ut som om du har vært tilstede å lyttet til han heller.

Anonymkode: bd8b7...9d0

[AnonymBruker]

Starte i det små. Først. Må du du unskylde og vise at du selv innser at ditt fravær og stadige jag om plikter. Ta en prvat samtale der barnet skjønner at du mener det. Så må du begynne å støtte, heie på barnet og delta i livet. On barnet spiller, bare vær tilstede, du trenger ikke å skjønne alt, men vær nysgjerrig. Gå ut og gå turer sammen feks.. altså.. og lytt. Ikke mas konstant med spørsmål.. 

Anonymkode: 66945...e4e