Noen som har måttet ta barnet sitt ut av miljøet sitt for å berge økonomien?

[AnonymBruker]

Jeg og barnet bor alene i by. (Barnefar er ikke innvolvert og vi har ikke noe familie tett på oss. Det er bare oss. Sliter med å få meg jobb, stabil inntekt og det har ballet sinnsykt på seg de siste årene. Tar jeg ikke grep nå så går det økonomisk galt. Det er ingenting mer å snerve inn på nå. Holder meg til to pålegg og brød liksom. Grensen er nådd.

 Nå har jeg gått i mot den 4kanta boken og velger å flytte ut av byen, bytte skole og bo MYE billigere samtidig som jeg beholder den lille jobben og inntekten jeg har. Vil da etter budsjettberegningen innen 2 år være økonomisk i pluss igjen og stabil igjen med hard disiplin. Jeg ser ingen flere muligheter hvis jeg fortsatt skal være en god forsørger. 

Nå bare eksisterer vi, og jeg har ingen livsglede igjen. Vi kan ikke delta på noe og må bruke hver eneste krone til utgifter. Jeg har nesten ikke noe mer energi igjen å jeg sliter så med den økonomiske byrden. Og bedre blir det ikke.

Men det sårer barnet sånn, rett og slett helt hjerteknust i sorg over sitt sosiale tap av hverdagsvenner osv. Jeg har så vondt i mammahjertet mitt. Dårlig samvittighet. Jeg tar ungen som er på vei inn i tennårene bort fra tryggheten i denne sårbare oppvekstiden sin. Jeg vet det så godt. Men det er også mitt ansvar og kunne forsørge barnet med klær og mat, fritid og leve opp til dagens samfunnskrav. Det går ikke her lengre. 

Ville du gjort det samme? 

Er det noen flere der ute som har måttet gjøre drastiske endringer for å "overleve"? 

Gikk det bra med barnet å endre miljø? 

Noen råd og tips til og støtte og ivareta følelsene barnet nå må takle og erfare? 

Anonymkode: 28497...d4c

[Sunnfjording]

Skjønner godt at dette er tungt men om du har tenkt så godt gjennom dette som det virker så bør du følge instinktet ditt.

Ødelagt økonomi kan knuse et menneske så langt ned at det blir umulig å komme tilbake.

Eneste argumentet mot jeg kunne komme på er om stedet du flytter til er billig fordi det er et uholdbart oppvekstmiljø for barn.

[AnonymBruker]

Ja det er det som tynger, jeg er sliten og sterkt bekjymret for fremtiden pr. I dag. Jeg er konstant på let etter mer inntekt og mat er et evig kav. Det er ikke godt og være god forsørger som konstant blakkVed å flytte ut vil vi få mye bedre kår på mange måter. Må bare hjelpe barnet å se det også. Tror ikke oppovekstvillkårene er så ille jeg, har selv vokst opp der og jeg hadde en god barndom med mye aktivitet. Må ut av bygden for å få kort vei til vgs, men ikke umulig og ta buss. Da trenger jeg kanskje ikke bære på så ille dårlig samvittighet nei. 

Takk for svar. 

 

Anonymkode: 28497...d4c

[AnonymBruker]

Vi gjorde det.

Solgte leilighet i "byen" og flyttet ut på landet. Har mye romsligere økonomi og ikke minst mindre stresset  

Anonymkode: 60be5...637

[AnonymBruker]

De fleste barn takler miljøskifte bra, men så klart er de lei seg over å måtte flytte fra vennene, det er en helt naturlig følelse. Men derimot kan man ikke la barnet styre, du er den voksne, du skal tross alt leve en god stund til så derfor må du også ta grep som bedrer hverdagen deres. 

Anonymkode: 39934...aa9

[AnonymBruker]

Men hvordan kan du beholde jobben? Da kan du jo ikke flytte så langt tenker jeg.  Og har du tenkt over hvor mye det vil koste i drivstoffutgifter å komme til å fra arbeidet på det nye stedet?. Vi bodde på landlig, riktignok bodde vi rimeligere enn i byen, men vi brukte det vil tjente på drivstoff. Det er ikke så mange som tenker over det før det blir en realitet.

Jeg skal ikke male et svart bilde, og kanskje går det helt fint å flytte. Men barnet ditt er i en veldig sårbar alder, derfor reagerer barnet også så voldsomt som du sier.
Jeg ble selv flyttet i den alderen, og jeg slet lenge etterpå med tapet av skole og venner. Faktisk så mye at foreldrene mine valgte etter et par år og la meg få gå på den gamle skolen med vennene mine igjen. De kjørte meg frem og tilbake hver dag. 
Noen ganger er det lett å overbevise seg selv om at egne valg er til det beste for barna også, og man finner argumenter for at det er riktig valg.
Men selvfølgelig, er det riktig at dere bort i mot sulter og ikke har klær, så kan dere jo ikke fortsette på den måten heller. Men jeg ville ha gransket tankene og følelsene mine grundig mange ganger for å se om bildet av situasjonen var farget av ønsket om å flytte for egen del, og om jeg derfor lette etter grunner.

Anonymkode: 6ff2a...de0

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og barnet bor alene i by. (Barnefar er ikke innvolvert og vi har ikke noe familie tett på oss. Det er bare oss. Sliter med å få meg jobb, stabil inntekt og det har ballet sinnsykt på seg de siste årene. Tar jeg ikke grep nå så går det økonomisk galt. Det er ingenting mer å snerve inn på nå. Holder meg til to pålegg og brød liksom. Grensen er nådd.

 Nå har jeg gått i mot den 4kanta boken og velger å flytte ut av byen, bytte skole og bo MYE billigere samtidig som jeg beholder den lille jobben og inntekten jeg har. Vil da etter budsjettberegningen innen 2 år være økonomisk i pluss igjen og stabil igjen med hard disiplin. Jeg ser ingen flere muligheter hvis jeg fortsatt skal være en god forsørger. 

Nå bare eksisterer vi, og jeg har ingen livsglede igjen. Vi kan ikke delta på noe og må bruke hver eneste krone til utgifter. Jeg har nesten ikke noe mer energi igjen å jeg sliter så med den økonomiske byrden. Og bedre blir det ikke.

Men det sårer barnet sånn, rett og slett helt hjerteknust i sorg over sitt sosiale tap av hverdagsvenner osv. Jeg har så vondt i mammahjertet mitt. Dårlig samvittighet. Jeg tar ungen som er på vei inn i tennårene bort fra tryggheten i denne sårbare oppvekstiden sin. Jeg vet det så godt. Men det er også mitt ansvar og kunne forsørge barnet med klær og mat, fritid og leve opp til dagens samfunnskrav. Det går ikke her lengre. 

Ville du gjort det samme? 

Er det noen flere der ute som har måttet gjøre drastiske endringer for å "overleve"? 

Gikk det bra med barnet å endre miljø? 

Noen råd og tips til og støtte og ivareta følelsene barnet nå må takle og erfare? 

Anonymkode: 28497...d4c

Jeg lurer også på hvorfor du velger å flytte til et sted hvor du ikke heller får mer arbeid? Hvis du først skal flytte barnet bør du jo gi mer trygghet i form av større stilling. Jeg forstår ikke helt den biten. Du skal altså beholde en liten stilling og flytte til en bygd du heller ikke får arbeid i?
 

Anonymkode: 6ff2a...de0

[AnonymBruker]

Jobben min ligger midt mellom der jeg flytter og der jeg bor nå. Pendler i dag også. Bare fra motsatt side. Om du skjønner. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi gjorde det.

Solgte leilighet i "byen" og flyttet ut på landet. Har mye romsligere økonomi og ikke minst mindre stresset  

Anonymkode: 60be5...637

Det er det jeg tror også, dit vi flytter har vi også netverket vi bruker å dra til på fritiden, fritidsinteressene både jeg og barnet dyrker er her. Så som nå får vi ikke gjort noe pga jeg klarer ikke pendle både til jobb og mye ekstrakjøring. Føler meg helt fastlåst her, betaler for å låse meg inne liksom. Jeg ser ingen grunn for oss å bli på denne siden. Når en likevel drar på andre siden for og trices innimellom. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan kan du beholde jobben? Da kan du jo ikke flytte så langt tenker jeg.  Og har du tenkt over hvor mye det vil koste i drivstoffutgifter å komme til å fra arbeidet på det nye stedet?. Vi bodde på landlig, riktignok bodde vi rimeligere enn i byen, men vi brukte det vil tjente på drivstoff. Det er ikke så mange som tenker over det før det blir en realitet.

Jeg skal ikke male et svart bilde, og kanskje går det helt fint å flytte. Men barnet ditt er i en veldig sårbar alder, derfor reagerer barnet også så voldsomt som du sier.
Jeg ble selv flyttet i den alderen, og jeg slet lenge etterpå med tapet av skole og venner. Faktisk så mye at foreldrene mine valgte etter et par år og la meg få gå på den gamle skolen med vennene mine igjen. De kjørte meg frem og tilbake hver dag. 
Noen ganger er det lett å overbevise seg selv om at egne valg er til det beste for barna også, og man finner argumenter for at det er riktig valg.
Men selvfølgelig, er det riktig at dere bort i mot sulter og ikke har klær, så kan dere jo ikke fortsette på den måten heller. Men jeg ville ha gransket tankene og følelsene mine grundig mange ganger for å se om bildet av situasjonen var farget av ønsket om å flytte for egen del, og om jeg derfor lette etter grunner.

Anonymkode: 6ff2a...de0

Selvfølgelig er det og av egne egoistiske grunner og ikke bare økonomi. Det er og "hjem". 

Anonymkode: 28497...d4c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer også på hvorfor du velger å flytte til et sted hvor du ikke heller får mer arbeid? Hvis du først skal flytte barnet bør du jo gi mer trygghet i form av større stilling. Jeg forstår ikke helt den biten. Du skal altså beholde en liten stilling og flytte til en bygd du heller ikke får arbeid i?
 

Anonymkode: 6ff2a...de0

Etter 5 år uten jobb, bare inn og ut noe tilkallingsjobber i b.hage. så legger jeg liten skjul på at jeg er nokså desperat etter å beholde det lille jeg har fått fast.

Anonymkode: 28497...d4c

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobben min ligger midt mellom der jeg flytter og der jeg bor nå. Pendler i dag også. Bare fra motsatt side. Om du skjønner. 

Det er det jeg tror også, dit vi flytter har vi også netverket vi bruker å dra til på fritiden, fritidsinteressene både jeg og barnet dyrker er her. Så som nå får vi ikke gjort noe pga jeg klarer ikke pendle både til jobb og mye ekstrakjøring. Føler meg helt fastlåst her, betaler for å låse meg inne liksom. Jeg ser ingen grunn for oss å bli på denne siden. Når en likevel drar på andre siden for og trices innimellom. 

 

Selvfølgelig er det og av egne egoistiske grunner og ikke bare økonomi. Det er og "hjem". 

Anonymkode: 28497...d4c

Men det er jo ikke hjem for sønnen din.  Men uansett, lykke til. 

Anonymkode: 6ff2a...de0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo ikke hjem for sønnen din.  Men uansett, lykke til. 

Anonymkode: 6ff2a...de0

Det er helt sant. Uansett takk for svar og synspunkter alle sammen. Takk trenger nok det

Anonymkode: 28497...d4c

[eller]

Velg slik at du får økonomien på fote. Det høres ut som om omsorgsevnen din er god, og da kommer det til å gå bra med sønnen din.

De fleste barn får seg raskt nytt nettverk.

[Kattugla]

Selvfølgelig synes barnet ditt det er tøft å flytte vekk fra venner, men han/hun kommer garantert til med å få nye venner på ditt hjemsted. Pluss at barnet vil også få mer sosialt samvær med familie og evt folk dere treffer gjennom hobbyen. Og det går jo an å holde kontakten med de andre vennene også.  Du flytter med barnet ditt til et trygt miljø og legger opp til en tryggere og mer lysbetont ungdomstid med mer opplevelser og muligheter etter hvert. Om barnet ikke allerede skjønner at dere har dårlig råd, vil han garantert gjøre det når han kommer i tenårene og det kan skape bekymringer og skuffelser på sikt. Det er som regel både plusser og minuser ved å flytte, men jeg tror at i ditt tilfelle veier plussene tyngre. Dette vil gå bra, ts!