Forskjell på universitet og høyskoleutdanning?

[Gjest Formosiss]

Studerer selv på UiO, mens min kjære studerer på HiG, og en tanke har slått meg; selv om vi har nogenlunde samme studier (jeg digitale medier, han medieteknikk), så virker høyskolestudiumet så mye.. Ikke lettere, men mer avslappende? De har utrolig mange innleveringer, det skal de ha - men de får prosenter/karakterer på disse innleveringene, som også teller til eksamen - dette er jo noe som er totalt ukjent på UiO.

Rent generelt er inntrykket jeg har fått at det er litt "slæckere" å gå på høyskole enn universitet, eller er dette helt feil?

[Gjest Formosiss]

Bomp?

[Gjest onyx, i.i.]

Har litt samme inntrykk som deg, nemlig at høyskoler virker litt mer "avslappa" i forhold til universitetene. Mitt inntrykk er at høyskolene bruker mer tid på mindre pensum enn universitetene. I tillegg synes jeg ofte at høyskolestudentene blir mer styrt og ledet gjennom studiene så selvdisiplin etc blir ikke såå viktig. Universitetsstudier er mer lagt opp til egeninnsats fra studentene der en må bruke mye tid på engehånd på å gå gjennom pensum.

En annen ting noen jeg kjenner opplevde var at grunnfag fra høyskole IKKE kvalifiserte for opptak på mellomfag på universitetet. Selv om hennes grunnfag var 20vt ble ikke pensumet godkjent på universitetet! Det var faktisk for lite og ikke utfyllende nok! Nå var dette før reformen, men mitt inntrykk er altså at ting ikke har endret seg så mye. Det er stor forskjell på innhold i pensum på høyskoler og universitetet.

[Sommerfugl]

Har det samme inntrykket selv. Universitetet er mer forskningsbasert, og stiller større krav til studenten.

[Gjest Gjesta]

En annen ting noen jeg kjenner opplevde var at grunnfag fra høyskole IKKE kvalifiserte for opptak på mellomfag på universitetet. Selv om hennes grunnfag var 20vt ble ikke pensumet godkjent på universitetet! Det var faktisk for lite og ikke utfyllende nok! Nå var dette før reformen, men mitt inntrykk er altså at ting ikke har endret seg så mye. Det er stor forskjell på innhold i pensum på høyskoler og universitetet.

Det har faktisk vært slik (vet ikke nå) at man med 20 vekttall engelsk fra lærerhøgsskole har vært kvalifisert til opptak på mellomfag, men studiene er milevidt fra hverandre. Lærerutdanninga er mer praktisk rettet, med mye fagdidaktikk, mens GF på univ. er mer teoretisk rettet. Jeg har undervist begge steder, og fikk skikkelig sjokk da det gikk opp for meg hvor stor forskjellen egentlig er.

I mine øyne er høgskolestudier mer yrkesrettede mens universitetsstudier er mer teoretiske. Det gjenspeiler vel en lang tradisjon innenfor utdanningsverket, men også bakgrunnen til foreleserne.

[Arkana]

I mine øyne er høgskolestudier mer yrkesrettede mens universitetsstudier er mer teoretiske. Det gjenspeiler vel en lang tradisjon innenfor utdanningsverket, men også bakgrunnen til foreleserne.

Det er mitt inntrykk også. Og jeg føler også at høgskoler er mer en forlenging av videregående, at man blir mer tatt vare på og styrt gjennom studiet (noe som ikke nødvendigvis trenger være negativt, jeg føler av og til at vi er litt vel overlatt til oss selv på universitetet).

[orakel]

Etter innføring av Kvalitetsreformen vil skillene mellom universitet og høgskole mer og mer forsvinne.

Nå er det klart definerete studieprogrammer begge steder og studentene blir leiet gjennom studiet begge steder.

Tradisjonelt har noen høgskoler/noen høgskolestudier vært mer yrkesrettet enn universitetet. Også her skjer det ting som minsker skillene.

[Gjest evig student]

Jeg har selv erfaring med både høyskole og universitetsstudier - før og etter "kvalitets"reformen -, og er ganske enig. Høyskolestudiene jeg har vært innom/fullført har vært vanskelige å komme inn på, men ikke så faglig krevende som man kanskje skulle anta. Det ene studiet var dog veldig tidkrevende, men det skyldtes at det var praktisk rettet - med praktiske, tidkrevende oppgaver.

På høyskolene blir man nok også ledet i den forstand at fagkretsen er forhåndsvalgt, og at skolen er "personlig engasjert" i å få deg skikkelig uteksaminert når du først har kommet inn i systemet. På universitetet har det vært lettere å dette av lasset og miste progresjonen.

Dette er nok blit annerledes med reformen, selv om jeg stiller spørsmålstegn ved om årsakene til at man kommer gjennm systemet er de beste. Hvor har det feks blitt av eksterne sensorer?

Faglig/teoretisk tror jeg høyskolestudiene er mindre krevende, i hvert fall legger de mindre vekt på vitenskapelig metode og abstrakt tenkning enn universitetsstudiene gjør. Men jeg antar at høyskolestudier som veterinær, sykepleier, diverseingeniørstudier o.l holder høy faglig standard, selv om man altså ikke legger opp til særlig kunnskap om metode eller "utenomsnakk" som på universitetet regnes som et nødvendig grunnlag; feks statistikk, ex phil/ex fac o.l

[Marissa]

Syns det var veldig mye negativt om høyskolene her! Jeg har en bachelorgrad fra universitetet og en fra høyskole. Klart det er forskjell, men jeg vil ikke si det ene er dåligere eller lettere enn det andre. Det er bare ulike måter å legge det opp på.

Ang det som ble sagt om forskjeller i pensum, så har nok det med å gjøre at utdanningsstedet selv kan bestemme pensumet, og på hvilket nivå de ulike emnene skal være. For min del vil jeg si høyskolestudiet krevde mer, med oppmøteplikt, stadige innleveringer, utplassering og flere årlige eksamener. På universitetet var det kun semesteroppgave og eksamen så var man gjennom.

Dete er ingenting galt med at et studium er praktisk rettet, det betyr bare at man er mer klar til å møte arbeidslivet enn om studiet kun er tung teori. Erfaringsmessig har det i alle fall for min del vist seg å være mer relevant med noe som er "jobbrettet" og ikke bare teori.

[Gjest Formosiss]

Ang det som ble sagt om forskjeller i pensum, så har nok det med å gjøre at utdanningsstedet selv kan bestemme pensumet, og på hvilket nivå de ulike emnene skal være. For min del vil jeg si høyskolestudiet krevde mer, med oppmøteplikt, stadige innleveringer, utplassering og flere årlige eksamener. På universitetet var det kun semesteroppgave og eksamen så var man gjennom.

Var egentlig ikke ute etter annet enn å få bekreftet/avkreftet "teorien" min om at høyskole kanskje er et litt mindre voldsomt hopp enn fra VGS til universitet.

Angående quoten, så vil jeg nå si at det er akkurat det som får høyskole til å høres så mye "lettere" ut; oppmøteplikt, innleveringer og flere årlige eksamener høres for meg ut som en guidet vei gjennom studiet; heller fler årlige eksamener enn en; med fler har man en sjangs til å gjøre det godt igjen dersom man driter på leggen en gang.

Og apropos eksamen.. Studiet mitt la opp til eksamen hjemme 19. - 23. Mai, innlevering av semesterprosjekt fra 12.00 - 15.00 den 27. Mai, - samt 6 timers eksamen fa 10.00 til 16.00 den 27. Mai, mens siste er 15. Juni!

[Lillesøster]

Tenkt situasjon: Mrs. universitet og mr. høyskole skal på resturant. Mens mr. høyskole får utdelt menyen, må mrs. universitet lete etter den.

Der har du forskjellen.

[miss77]

Har også studert både på Høgskole og Universitet (NTNU), og er vel enig i noen av de foregående innleggene. Høgskolestudier er etter min oppfattning mere rettet mot en bestemt yrkeskarriere, men størrelsen på pensum var det ikke stor forskjell på. Krever kanskje hakket mere selvdisiplin på universitetet, men er ikke noe ferieliv å gå på høgskole heller.

Etter at Høgskolen i Stavanger fikk status som universitet er det jo faktisk også en del av de tidligere høgskolestudiene som har bitt innlemmet i "universitetsstrukturen" (f.eks barnevern, sosionommed flere).

[Gjest Tanga]

Tenkt situasjon: Mrs. universitet og mr. høyskole skal på resturant. Mens mr. høyskole får utdelt menyen, må mrs. universitet lete etter den.

Der har du forskjellen.

Og der Mr. Høyskole fint greier å foreta en bestilling, rådspørre og småprate med kelneren, ta imot regningen og utføre betalingen osv, sitter Mrs. Universitet og kan teorien, men vet ikke hvordan hun skal gjøre det.

[Gjest Embla s]

Tenkt situasjon: Mrs. universitet og mr. høyskole skal på resturant. Mens mr. høyskole får utdelt menyen, må mrs. universitet lete etter den.

Der har du forskjellen.

Det var en fin metafor, Lillesøster!

(har også inntrykk av at det er lettere å få gode karakterer på høyskole, mulig dette er avhengig av studiefag? Men husker en venninne som gikk på høyskole: Der var det vanlig at "de fleste" fikk 1.5 på de fleste inleveringer og eksamener... Det skal legges til at hun ikke studerte humanistiske fag, så forskjellen kan jo ha med det å gjøre og..?)

[Lillesøster]

Og der Mr. Høyskole fint greier å foreta en bestilling, rådspørre og småprate med kelneren, ta imot regningen og utføre betalingen osv, sitter Mrs. Universitet og kan teorien, men vet ikke hvordan hun skal gjøre det.

Nå bevegere du deg over på en generalisering hva som kjennetegner høyskolestudenten og univsersitetsstudenten. Personlighetene som kommer inn, uavhening systemet finner du begge plasser, det er systemet som er konstant. Man må da ikke forutsette at personligheten blir dannet i utdanningsstemet, den er der fra før, men den utvikles underveis.

[Gjest Embla s]

Nå bevegere du deg over på en generalisering hva som kjennetegner høyskolestudenten og univsersitetsstudenten. Personlighetene som kommer inn, uavhening systemet finner du begge plasser, det er systemet som er konstant. Man må da ikke forutsette at personligheten blir dannet i utdanningsstemet, den er der fra før, men den utvikles underveis.

Det hun mener er vel at de får praktisk know-how på høyskolen, mens universitetsutdannede blir skrivebordsteoretikere som ikke er i stand til å omsette teori til praksis? Det er uansett en tåpelig påstand som ikke stemmer med virkeligheten!

[Gjest Melk]

Jeg har tatt et langt veldig selvstendig studium på universitet, og deretter et grunnfag på høyskole. Det var som å begynne på barneskolen med alle regler og krav.

Studentene søyt over at det var for mye pensum, de klaget over at de ikke fikk tips om hva som ble temaer på eksamen, og vi ble geleidet pent gjennom hele året.

Så godt som alle fikk laud, selv de som etter mitt syn ikke hadde skjønt stort. ingen strøk, ingen fikk dårligere karakter enn 2,9.

[Lillesøster]

Det hun mener er vel at de får praktisk know-how på høyskolen, mens universitetsutdannede blir skrivebordsteoretikere som ikke er i stand til å omsette teori til praksis? Det er uansett en tåpelig påstand som ikke stemmer med virkeligheten!

Forstod det til en viss grad, men som du sier, det stemmer ikke med virkeligheten. Dessuten var det ikke et angrep på høyskolestudenten, bare en morsom betraktning om hvordan systemet oppleves.

[Felicia]

Som høyskoleutdannet må jeg si at jeg kjenner ikke igjen den beskrivelsen av høyskole som generellt enkelt, lite krevende og lett å få gode karakterer. Jeg har også fartstid på universitetet, og jeg er enig i at det er lagt opp til en mye større frihet for egen læring der, men jeg vil bare "forsvare" høgskolene litt, for er det noe det ikke er, så er det VGS 2.0.

Det er mulig det avhenger like mye av hvilket fag man studerer som *hvor* man studerer. Selv har jeg studert datatekniske ingeniørfag og der ble vi *ikke* "geleidet" gjennom studiet.

Ja, vi hadde innleveringer, men disse telte ikke på eksamen, kun som obligatoriske for å få ta eksamen. (Ingen innleveringer, ingen eksamen). Oppmøteplikt visste jeg ikke at noen høyskoler hadde en gang... vi hadde det ikke. Flere årlige eksamener... heller ikke. Vi hadde én eksamen for hvert fag det ble forelest i og det var hele karakteren. Eksamen var streng og det var vanskelig å få gode karakterer.

Nå skal det sies at det er 6 år siden jeg gikk ut. Høgskolene har kansje nærmet seg VGS mer de siste årene... hva vet jeg?

Og så vil jeg bare flisespikke litt:

Men jeg antar at høyskolestudier som veterinær' date=' sykepleier, diverseingeniørstudier o.l holder høy faglig standard, selv om man altså ikke legger opp til særlig kunnskap om metode eller "utenomsnakk" som på universitetet regnes som et nødvendig grunnlag; feks statistikk, ex phil/ex fac o.l[/quote']

Kan ikke snakke for andre studier enn det jeg har tatt, men ingeniørstudiet er fyllt av "utenomsnakk" som metoder, statistikk og abstrakt kunnskap. Jeg bare måtte si det...

[Gjest Embla s]

Mitt inntrykk, på generelt grunnlag - er at universitetsutdannede lærer mer kritisk kilde/metodebruk og hypotesetenkning, mens høyskoleutdannede lærer "sannheter".