Bekymret for barnets framtid.

[AnonymBruker]

Barnet mitt er nå snart 14 år gammel, har Asperger og Tourettes, fungerer kun på skolen i gruppe med 1-2 andre elever. Så hen er kun på grupperom, og får undervisningen der. Er en annen elev som er der fulltid, og en deltid. Dette elever hen har vært venner med siden 1. klasse. Barnet klarer ikke mange mennesker, går ikke i bursdager eller deltar på andre ting hvor det er en del mennesker. Har noen få venner som hen har hatt siden 1. klasse, de fungerer hen ganske bra med. Vi har prøvd det meste av fritidsaktiviteter, men ingenting har gått. Hen er hjemme mest på rommet, gamer, ser på youtube og tegner. Det er en kamp hver dag og få barnet på skolen. Det har det vært siden 4. klasse. Men skole har vært vanskelig helt siden starten. 

Og jeg er så bekymret for framtiden, ser jo ikke for meg at barnet kommer til å gå på videregående. Og når barnet sliter så mye, hvordan skal barnet få seg jobb og fungere i samfunnet?

Lurer på om det er andre foreldre med lignende bekymringer? Eller foreldre som har hatt de bekymringene før, og hvordan gikk det?

Anonymkode: 62edc...fca

[AnonymBruker]

Er du med i autisme grupper på Facebook? Mye erfaring å finne der inne. 

Anonymkode: 8d661...427

[AnonymBruker]

Fullt forståelig at du er bekymra...skole og autisme kan være veldig vanskelig. 

Ungdomsskole er kanskje særlig vanskelig. Lange dager, bråk og hypersosiale ungdommer..

Finnes det vgs med tilrettelagte linjer? 

Er han skoleflink og kunne tatt noen fag som privatist? Det ville minket antallet timer han må sitte på skolen.. 

Anonymkode: bb9a5...608

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor du er fra, men i Ålesund har de ved Borgund vgs en linje for tilrettelagt opplæring. Kanskje finnes det i nærheten av der du bor, og kanskje er det noe for barnet? 

http://www.borgund.vgs.no/Borgund-VGS/Utdanningstilbud/Yrkesfag/Avdeling-for-tilpasset-opplaering

Ikke akkurat det du spør om, men tenkte det kan være relevant siden du bekymrer deg for vgs. 

Anonymkode: 41262...f68

[AnonymBruker]

Har du andre i familien som tante eller onkler eller har barnet noen søsken, kusiner eller fettere?
Hva med å fokusere på barnets interesser?
Tegning og gaming finnes det jo mange klubber til som kan være positivt og motiverende for barnet så hen får et sosialt nettverk. Lan party. Tegnekurs. Når barnet blir eldre hvis hen liker å tegne, går det an med satsing på illustrasjon. Som folkehøgskole med illustrasjon, kurs eller høgskole.

Bekymring gjør alt verre. Jeg tror ikke det er noe å bekymre seg for. Det går nok bra.

Anonymkode: 64c98...e42

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det er en linje på videregående her, men de har fokus på reparasjon av biler. Er noe min sønn overhodet ikke ønsker. Vi har prøvd tegne kurs, men det går ikke. Det er ikke noen aktiviteter som går. Da det er andre mennesker der. Nå er han kun på grupperom på skolen, han er aldri ute i friminuttet. Han kommer 15 min etter skolestart, og får gå 15 min før hjem. Dette så han skal slippe å møte på noen. På barneskolen så var han nesten ikke på skolen på 2 år, og det måtte ganske kraftig tilrettelegging til, for å få han tilbake igjen. 

Han gamer med de få vennene han har, men ikke hver dag. Så finner han vel på noe med en venn ca 2 ganger i måneden. 

Og selv med den gode tilretteleggingen han har på skolen nå, så er det fortsatt en kamp å få han på skolen. Er jo derfor jeg ikke klarer å se for meg hvordan videregående skal gå, og ikke minst jobb osv.

Anonymkode: 62edc...fca

[AnonymBruker]

Barn ned asperger/Tourette vil også modnes med alderen, men de modnes kanskje litt saktere. Ting vil mest sannsynlig bli litt enklere etter hvert, selv om han kanskje alltid vil trenge ekstra tilrettelegging.

Tilrettelegging skal vel være mulig og få på videregående også? Vær tidlig ute og snakk med dem! Få han til og sikte seg inn på ett yrke der han kan jobbe selvstendig, på eget kontor, uten mye kunde/kollega kontakt.

Som mor til ett barn med utfordringer forstår jeg bekymringen din fullt ut, men jeg tror det er viktig og tenke på at også disse barna modnes, utvikles og blir voksne. Utfordringene vil endre seg, noe lærer de seg og håndtere bedre, noe nytt kan dukke opp. Vi må bare hjelpe dem og tilrettelegge hverdagen sin best mulig her og nå.

Anonymkode: b2e83...c5f

[AnonymBruker]

Jeg gikk på skole med en gutt med samme diagnoser. Han strevde veldig på skolen, men da han begynte på videregående snekret de sammen et tilrettelagt opplegg for han som gjorde at han blomstret og fikk brukt sine talenter. I dag er han en velfungerende mann på 35 år med fast jobb, samboer og masse venner 💕

Anonymkode: 932cf...85e

[AnonymBruker]

Det gikk helt fint. Håper på det samme for dere❤

Anonymkode: 443d8...02c

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste foreldre bekymrer seg for barna. 

Jeg gjør iallefall det. Det er alltid noe å bekymre seg over. 

Snakket med en venninne som har en autistisk sønn. Hun bekymrer seg for det, men slipper mange av mine bekymringer. Noen bekymringer er like også. 

Alle ønsker at barna skal få et godt liv, slippe for mange sår og skuffelser, få lov til å blomstre opp. Det er mange fallgruver for slikt, uansett. 

Mine tre barn er så ulike at jeg bekymrer meg for ulikt angående hver av dem. Summen av bekymringer er omtrent samme for hvert barn, men altså ulike, i forhold til deres personlighet. 

Jeg er ikke mer bekymret for barnet som har noen sosiale utfordringer. På sine vilkår tror jeg at dette barnet har like store muligheter til å ha et bra liv, bare det lander riktig sted, med de rette mennesker rundt seg. 

Finne sitt sted i livet... jeg tror at det er store muligheter for det uansett utgangspunkt, og like mange farer. 

Så ja, jeg bekymrer meg, og håper, for dem alle. Jeg er akkurat like redd for at de to uten ekstra utfordringer skal bli såret og ulykkelig som jeg er for at barnet med utfordringer skal bli det. 

Anonymkode: 966b8...583