18 års aldersforskjell! Ønsker å få barn snart, men...

[Maylinn0205]

Hei dere der uteee

Jeg er 22 år og har vært sammen med verdens herligste fyr i litt over ett år nå. Han er 18 år eldre enn meg, og vi har det supert! Vet at det finnes endel fordommer der ute angående aldersforskjell i seg selv, men håper folk kan holde seg for god til å slenge unødvendige kommentarer rundt akkuratt DET. Setter pris på om dere kan komme med tips og råd rundt det jeg lurer på slik at jeg får sortert tankene litt bedre  😄

Jeg studerer siste året på fysioterapi. Det vil si at jeg er ferdig i juni og deretter venter en turnusperiode på ett år. ( fom august, lønnet) Kjæresten min har gjort litt forskjellig; jobbet i bedrifter ang produksjon og salg og driver for seg selv i samme retning nå om dagen. Ved siden av tar han opp fag for å komme inn på  en skole og ta en ettårsutdanning for å skifte litt retning i arbeidslivet. Jeg har også en deltidsjobb vedsiden av studiene hvor jeg i utgangspunktet jobber 37 timer i mnd. Det er med andre ord hektiske hverdager for oss begge to. 

I det siste har vi snakket endel om barn og hvordan man skal ta for seg en slik prosess oppi det hele. Jeg har utrolig lyst på barn samtidig som jeg ser at livssituasjonen for øvrig kunne vært enda mer gunstig mtp økonomi for oss begge, samtidig er vi begge enige om at dette er noe vi ikke burde vente for lenge med ( om jeg/vi er så heldige å kunne få barn) ettersom han er såpass mye eldre enn meg. 

Jeg har endel dilemmaer og spørsmål rundt hvordan dette i alle dager kan løses sånn logistikk-messig.. Og vi prater jevnlig om det, men tenkte også å høre her siden jeg vet det er mange kloke fornuftige hoder her inne på kvinneguiden 😄

Merker det er vanskelig å organisere alt mtp hva jeg lurer på, men jeg prøver.

Jeg er veldig ydmyk overfor kvinners naturlige evne til å bli gravid, og mannens evne til å kunne gjøre dette og nettopp det, og at en prosess som det ikke er en "enkelt" for alle. Det tar jeg fullt høyde for, og derfor har eg også skjønt at man må sette av endel tid til såkalt "prøveperiode". Mtp at man aldri vet når det eventuelt klaffer så ser jeg for meg at om jeg skal bli ferdig med turnusåret mitt, så vil ikke dette kunne starte før mot slutten av 2021. Og så er det andre uforutsette ting rundt nettopp turnusen som også er vanskelig å si noe om, feks hvor det er, og  om man skulle være så heldig å fått tilbudt jobb på samme sted i etterkant, eller lignende. Derfor har jeg lurt endel på hvordan dette med å være gravid og jobbsøkende er? er det sånn at man så og si ikke søker jobb fordi man uansett må ut i permisjon senere, og at folk ikke vil ansette deg da? Denne delen av det er virkelig ikke min sterkeste side, hehe... Isåfall ville jo det beste vært å blitt ferdig med turnusen og evt starte å prøve litt før den er ferdig? jeg veeetikkeeee... Vil jo gjerne også oppfylle kravene for foreldrepenger som vel er å ha jobb de 6 av siste 12 mnd? 

Uansett så ville det å fullføre turnusåret være det mest gunstige mtp økonomien, da jeg har en god mulighet til å opptjene litt penger. Men turnusperioden kan også utsettes om man søker om det. Noen ganger føles det også som det mest ideelle sånn overall sånn rent logistikkmessig, men igjen så vet man jo ikke hvor lenge man må prøve før man eventuelt blir gravid, så synes denne situasjonen er utrolig vanskelig. Jeg vet at jeg også har krav på foreldrepenger sånn det er nå, med tanke på at jeg har deltidsjobb- men det er dog ikke så veldig mye penger det er snakk om. 

Vi bor for øvrig ikke sammen for øyeblikket. Men han eier og bor i en leilighet ca en time unna der hvor jeg bor. 

Her var det mye "surr". Haha, men fint om noen har noen gode eller konstruktive ord å dele med meg... 

[Nerine_]

Mitt eneste tips en å vente til dere kjenner hverandre bedre, og vet hvordan dere fungerer som samboere. Dere har bare vært sammen i ett år! 

[Maylinn0205]

Godt tips,takk 😄

[AnonymBruker]

Dere venter. Er litt skeptisk til hvorfor han som førtiåring ikke allerede har barn? Vær på vakt. 

Anonymkode: baf55...d7a

[Kvalitet]

Jeg er skeptisk til at en 49 åringen ikke har mer orden i forhold til arbeidsliv og økonomi

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kvalitet skrev:

Jeg er skeptisk til at en 49 åringen ikke har mer orden i forhold til arbeidsliv og økonomi

Hvilken 49-åring snakker du om?

Anonymkode: 96ca8...363

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere venter. Er litt skeptisk til hvorfor han som førtiåring ikke allerede har barn? Vær på vakt. 

Anonymkode: baf55...d7a

Hvorfor må man være skeptisk til det?

Jeg er 26 å sammen med ei på 42.

Hun har heller ikke barn da vi møttes for 6 år siden.

Ikke sikkert vi skal ha barn i det hele tatt.

Anonymkode: f04db...9e7

[AnonymBruker]

Vil ventet litt lengre enn det du planlegger, med tanke permisjon er det best om begge har arbeidet det siste året. Ein veit No aldri men meste sannsynlig er du meir enn fruktbar når du 25 år, og skulle det oppstår problemer har du forsatt enn del år på deg å finne ut av det. 

Anonymkode: 5c727...28d

[Kvalitet]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken 49-åring snakker du om?

Anonymkode: 96ca8...363

Feil. 40 åring skulle det stå

[Maylinn0205]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere venter. Er litt skeptisk til hvorfor han som førtiåring ikke allerede har barn? Vær på vakt. 

Anonymkode: baf55...d7a

Hei. Helt ærlig så stilte eg og litt ekstra spørsmålstegn over eldre som ikke hadde barn i den alderen før. Ikke nødvendigvis at det trengte å være negativt, men heller veldig nysgjerrig på hvorfor.  Etter erfaring med å date menn som har barn, (hvorav flere behandlet meg som dritt) har eg skjønt at man ikke nødvendigvis ikke trenger å ha barn for at en eventuell varsellampe skal dukke opp. Og at det å ikke ha barn ikke trenger å definere noe som helst utover at det ikke har passet før.

Endret 13. januar 2020 av Maylinn0205

[Maylinn0205]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må man være skeptisk til det?

Jeg er 26 å sammen med ei på 42.

Hun har heller ikke barn da vi møttes for 6 år siden.

Ikke sikkert vi skal ha barn i det hele tatt.

Anonymkode: f04db...9e7

Heier på dere, barn eller ikke! ❤️

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere venter. Er litt skeptisk til hvorfor han som førtiåring ikke allerede har barn? Vær på vakt. 

Anonymkode: baf55...d7a

Det er masse man kan være skeptisk til. At en mann på 40 er barnløs, hører ikke til i den kategorien! 

Anonymkode: 0b6f8...5b5

[Nuith]

Ikke få barn før dere har bodd sammen minst ett år samt diskutert grundig hvordan dere løser alt økonomisk rundt barn, babyutstyr, permisjon etc. 

[Whistler]

Gjør ferdig utdanning, praksis og skaff deg en fast jobb først.  Hvis ikke ender du opp med å bli ei småbarnstrophywife med en lett eldre mannn med usikker jobbsituasjon og finnesegsjælambisjon.

[AnonymBruker]

Flytt sammen først og bli ferdig med praksisen din, det er tross alt bare et år det er snakk om når du nærmer deg såpass så er det like greit å bli ferdig med utdanningen. Du har mest sannsynlig mange fruktbare år forran deg, men ønsker dere å starte raskest mulig så hva med å vurdere samboerskap allerede nå, så får dere bodd sammen et års tid mens du fullfører utdanningen og sett hvordan dere fungerer på ordentlig? 

Anonymkode: 07ae9...658

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er masse man kan være skeptisk til. At en mann på 40 er barnløs, hører ikke til i den kategorien! 

Anonymkode: 0b6f8...5b5

Nei for all del.. Derfor mange barnløse menn i den alderen ikke får dame fordi damene er trangsynte.

Ja, huff,, alle menn i 40 årene må da ha barn må du vite.. Er han barnløs er det garantert noe galt eller mystisk med han....

(Sarkastisk)... Jiises

Anonymkode: f04db...9e7

[Maylinn0205]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flytt sammen først og bli ferdig med praksisen din, det er tross alt bare et år det er snakk om når du nærmer deg såpass så er det like greit å bli ferdig med utdanningen. Du har mest sannsynlig mange fruktbare år forran deg, men ønsker dere å starte raskest mulig så hva med å vurdere samboerskap allerede nå, så får dere bodd sammen et års tid mens du fullfører utdanningen og sett hvordan dere fungerer på ordentlig? 

Anonymkode: 07ae9...658

Takk for godt tips! 😄 problemet nå er at jeg bor i en leilighet med leiekontrakt på ett år. Kunne uansett bare bodd hos han frem til mai/ juni og det hadde blitt mye pendling mtp praksis jeg har nå og bachelorskriving senere i vår. Og fra høsten er det turnus hvor jeg ikke vet hvor jeg havner ennå. Det kan være "overalt" på østlandet. Så akkuratt den bosituasjonen er litt usikker.. 

[AnonymBruker]

Du må jo tulle? Utdanning først!! Så et stabilt samliv. Så barn. 
 

Hadde forstått deg bedre om du var eldre, men altså. Du har masse tid. 

Anonymkode: 0c8ed...7ec

[Maylinn0205]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må jo tulle? Utdanning først!! Så et stabilt samliv. Så barn. 
 

Hadde forstått deg bedre om du var eldre, men altså. Du har masse tid. 

Anonymkode: 0c8ed...7ec

Ja jeg alene har en hel haug med tid.

 

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg nesten garantert snakker for døve ører, men jeg har vært/er i et forhold med nesten samme aldersforskjell som deg ts. Det er 19 år mellom min ektemann og meg. Jeg er 51, jobber, har et sosialt liv, er glad i å reise, gå på konserter mm. Han er 70, har hatt to hjerneblødning, er dement og bor på skjermet avdeling på et bo- og servicesenter. 

Jeg sier ikke at dette gjelder for alle, men sannsynligheten for at dere skal komme i en tilsvarende situasjon på et tidspunkt, er veldig stor i forhold til i et forhold med mindre aldersforskjell.

Jeg har hatt et godt liv med min mann. Vi har vært sammen i ca 20 år, men de siste 2-3 årene har jeg egentlig vært en hjemmesykepleier.

Jeg hadde tenkt meg veldig nøye om, før jeg planla barn i et forhold med så stor aldersforskjell. 

Anonymkode: f67c7...0c4