Mamma er død. Nå ønsker søsteren min å møtes.

[AnonymBruker]

Huff, dette er vanskelig å skrive, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg egentlig «burde takle» dette. Oppveksten min er en lang historie, men kort fortalt ble jeg født inn i en familie som ikke likte meg. Bak meg har jeg tonnevis av psykiatrisk hjelp, og er i dag en 30år gammel, lykkelig dame, med mann og barn. Hadde egentlig lagt mye av det vonde bak meg, men nå flommer alt tilbake. 
Pappa forlot mamma da jeg var baby. Fra før av hadde de storesøsteren min på 5 år. 
Noen av mine første minner omhandler mishandling og vold. Mamma slo, og hun slo mye. Jeg husker som 5-6åring da jeg var uheldig å velte ett glass som knuste at mamma ba søsteren min straffe meg. Alltid i form av slag. Klarer ikke gå for tett innpå alt dette, men utviklingen av volden økte ganske raskt. Mamma brukte mer og mer storesøster, og jeg har minner om å både bli slått hardt med kjevle, til å bli brent med mammas sigarett. Etterhvert ble alt av straff utført av søsteren min. Jeg vet ikke, men jeg har ingen minner om at søsteren min ble slått. Hun var liksom mammas høyrehånd. 
Som tenåring kontaktet jeg og læreren min barneverntjenesten. Det ble gjort undersøkelser, og noen samtaler, men det ble med det. Når alt kom til alt turte jeg ikke fortelle alt som foregikk, og både mamma og søsteren min snakket høyt om min «livlige fantasi». 
Jeg måtte bli boende hjemme helt til jeg ble 17. Søsteren min bodde også fremdeles hjemme som 22åring. 
Når jeg først kom meg bort så forble jeg borte. Skiftet navn da jeg ble myndig. Fikk mye hjelp av kommunen, og flyttet etterhvert langt unna for å gå på folkehøyskole. Jeg hørte aldri noe fra mamma eller søsteren min. 
Av og til har det hendt seg at jeg har «stalket» de litt på facebook og instagram. Jeg har sett bilder av mamma på min søsters profil, både hvor de to smiler sammen, og hvor mamma er sammen med barnebarna som hun har fått. Virker absolutt som om at de to har hatt ett godt forhold sammen, og søsteren min har jo latt mamma være sammen med barna... 

Jeg har jobbet mye med å «drepe» tankene om «hvorfor meg». «Hva var galt med meg» osv. Var søsteren min så redd mamma at hun kun slo på kommando, eller likte hun alltid at de to var «på lag».. 

Rett før jul døde mamma. Jeg vet ikke hvordan eller hvorfor. Så dette tilfeldig inne på fb-til søsteren min. Ble egentlig bare lettet, og følte enda mer at «livet bak meg er lagt bak meg». Men så har jeg fått melding på fb fra søsteren min nå. Mulig de har visst navnet mitt hele tiden, eller så har hun lett godt. 
Meldinga handler om at det er leit at mamma er død, og hun ønsker å møtes. Kort melding. Ingen unnskyldning, forklaring eller spørsmål om hvordan jeg har det. 
 

Så nå har dette opptatt tankene mine siden jul. Hvordan takle dette? La det ligge, blokkere henne og gå videre, eller ta opp kontakten og høre hva hun har å si? 
Er jo redd for å falle tilbake i depresjon. Jeg har slitt ekstremt mye. Har blant annet gjennomgått laserbehandling for å fjerne arr etter mishandling. Hvordan kan ikke søsteren min ha hatt dårlig samvittighet for alt. Hvordan har hun kunnet latt mamma ta del i livet til barna sine? Jeg skjønner ingenting! Og sliter med å ta valget om jeg ønsker å finne ut av det. Jeg hater jo henne. Samtidig er dette den eneste «familien» jeg utenom den fine familien jeg har fått gjennom mannen min. 

Jeg ville ha snakket med psykolog, men avsluttet behandling i 2018. Jeg har absolutt følt meg «frisk», men kjenner at dette gjør det vanskelig. 

Anonymkode: cddbd...b4e

[Sjokoladefruen]

Blokker henne! Du fortjener bedre, mye bedre!❤

[Fru Uperfekt]

For å unngå å tippe opp i alt så ville jeg, personlig, ikke ha truffet henne.

Om hun faktisk angret ville det nok kommet frem før.

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt å ikke møte henne tror jeg. Du kan jo skrive tilbake kanskje. 

Noe om at du vet hun er død. At din søster og din mor utøvde så mye vold mot deg at du er redd du vil knekke sammen hvis du møter henne. 

Og så si lykke til videre med ĺivet. 

Anonymkode: f3313...3ae

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at dette handler om fordeling av arv.  Du er fremdeles arving selv om du ikke har hatt kontakt.

Det er en del praktisk som må ordnes i forbindelse med dødsfall, og selv om du kanskje ikke vil ha demon del av arven,vet det formaliteter som må ordnes uansett.

Anonymkode: bb24f...3b8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vil tro at dette handler om fordeling av arv.  Du er fremdeles arving selv om du ikke har hatt kontakt.

Det er en del praktisk som må ordnes i forbindelse med dødsfall, og selv om du kanskje ikke vil ha din andel av arven,vet det formaliteter som må ordnes uansett.

Anonymkode: bb24f...3b8

* rettet autokorrekt 

Anonymkode: bb24f...3b8

[AnonymBruker]

Fortell henne at sånn som du hadde det som barn og det som de to gjorde mot deg er grunnlaget for at du ønsker null kontakt.

Anonymkode: df980...37a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vil tro at dette handler om fordeling av arv.  Du er fremdeles arving selv om du ikke har hatt kontakt.

Det er en del praktisk som må ordnes i forbindelse med dødsfall, og selv om du kanskje ikke vil ha demon del av arven,vet det formaliteter som må ordnes uansett.

Anonymkode: bb24f...3b8

Æsj ja, dette sa mannen min også. Men jeg ønsker ikke ha noe fra mamma. Jeg kan heller ikke lovverket rundt dette med arv, så vet ikke om jeg bare kan la være å svare, og dermed bare «gå glipp av det hele»? Sitter nesten å tenker på om jeg bør bytte navn igjen ettersom hun har «funnet meg»😩 

Anonymkode: cddbd...b4e

[Deseo]

Uff dette var utrolig trist å lese! Sender deg en god klem❤ 

Ingen fasit her, men med tanke på hvor mye du har slitt med det gjennom oppveksten og du har det bra med din familie nå, vil jeg anbefale deg å ikke ta kontakt. Da fortid være fortid og nyt livet du har nå. 

Du taper ikke noe på å kutte hun ut da hun mest sannsynlig ikke vil gi deg svar på det du ønsker, men ved å ta kontakt kan det som du sier, åpne gamle sår og du havner tilbake til den vonde tiden.

[Violetta]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Æsj ja, dette sa mannen min også. Men jeg ønsker ikke ha noe fra mamma. Jeg kan heller ikke lovverket rundt dette med arv, så vet ikke om jeg bare kan la være å svare, og dermed bare «gå glipp av det hele»? Sitter nesten å tenker på om jeg bør bytte navn igjen ettersom hun har «funnet meg»😩 

Anonymkode: cddbd...b4e

Jeg tror du må frasi deg arven. Men hva med å engasjere advokat og gi det som tilkommer deg til veldedighet? Hvis du tror det er noe av verdi. Du trenger ikke å ha kontakt personlig.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at søsteren din også var et barn og ungdom når dette pågikk. Om moren din forskjellsbehandlet dere så var det ikke søsteren din sin feil, selv om det kanskje føles slik. Godt mulig hun har blitt mishandlet på andre måter. 

Jeg hadde svart og hørt hva hun hadde sagt. Jeg hadde også sagt det med volden til søsteren min for å høre hva hun sier. Du kan alltids bokkere henne hvis det blir for vondt for deg. 

Anonymkode: 11edc...b05

[AnonymBruker]

Kan ikke mannen din møte henne og si til henne at du ikke ønsker arv. Og at du ikke ønsker kontakt. Vil anta at søsteren din også er « ødelagt» av din mor, om enn på en annen måte. 

Anonymkode: b6b80...820

[Gjest Dævendøtte]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet mye med å «drepe» tankene om «hvorfor meg». «Hva var galt med meg» osv. Var søsteren min så redd mamma at hun kun slo på kommando, eller likte hun alltid at de to var «på lag».. 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg takket nei til å møte henne.

Ikke utsett deg for dette! Du har vært så flink, å drepe tanker er veldig slitsomt, men det er også en fin måte å bli bedre i hodet på. Har selv drept tanker i  mange år. Nå har du klart deg så bra, ikke la noen trigge eller ødelegge dette. 

Ser nedover i tråden at det kan handle om arv, og det gjør det nok. Du trenger ikke møte søsteren din for dette, send noen med fullmakt. Synes også du skal ta i mot en eventuell arv, men fordeling av ting og eiendeler, det hadde jeg droppet. Har hun et hus eller penger på bok, så kan du heller få det. Dette er også noe en advokat kan fikse. 

Endret 13. januar 2020 av Dævendøtte

[spinner]

Send mannen din eller en advokat. Sørg for å få ut din del av arven. Den kan gis bort eller gå til barna dine om du har. Det blir feil å belønne søsteren din ved å avstå. Du burde jo hatt voldsoffererstatning 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, spinner skrev:

Send mannen din eller en advokat. Sørg for å få ut din del av arven. Den kan gis bort eller gå til barna dine om du har. Det blir feil å belønne søsteren din ved å avstå. Du burde jo hatt voldsoffererstatning 

Helt enig. Hadde sørget for at søsteren ikke hadde fått sin del av arven. 

Anonymkode: 97d9f...ac1

[emrik]

Ville nok spurt hvorfor hun vil møte deg, handler det om arv kan vel dette gå gjennom tredjepart, altså via advokat? Mulig dere må møte opp begge to uansett, men kanskje litt enklere for din del om det skjer under slike forhold 😊

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Helt enig. Hadde sørget for at søsteren ikke hadde fått sin del av arven. 

Anonymkode: 97d9f...ac1

Din del av arven, skulle det stå

Anonymkode: 97d9f...ac1

[Lacy]

Tenker du kan be søsteren din sende deg et brev dersom hun har noe hun trenger å si til deg. Kontakt vedrørende din mors bo kan foregå via en advokat.

Det kan høres ut som om det lureste for deg er å avvise kontakt med henne.. Dersom et eventuelt brev gir svar du ikke har fra før er jo det fint... Men ja, i blant ble ikke livet som det skulle... Du er bare ansvarlig for deg selv ❤️ og den eneste som har kompetansen til å ta det ansvaret ❤️

God klem 

[AnonymBruker]

Jeg støtter forslag om å la din mann eller en advokat stå for kommunikasjon og jeg synes også at du bør vurdere å bruke eventuell arv til veldedighet etc, slik at det ikke gagner din søster som har påført deg så mye smerte. Jeg er enig i dem som sier at hun også har lidd under deres mors kontroll, men jeg tror hun ville kontaktet deg tidligere dersom hun virkelig angret seg. Jeg synes ikke du skal snakke med henne i det hele tatt, en tredjeperson er absolutt lurt. 

Anonymkode: 2a4d4...743

[draug 75]

11 minutter siden, Violetta skrev:

Jeg tror du må frasi deg arven. Men hva med å engasjere advokat og gi det som tilkommer deg til veldedighet? Hvis du tror det er noe av verdi. Du trenger ikke å ha kontakt personlig.

Ja, man må gi avkall. Det er vel mest aktuelt i tilfeller der det er (mye) gjeld i boet at arvingene gir avkall. Da går hele boet i offentlig skifte og det som blir igjen etter kostnadene går til kreditorene - så da er det best (for arvingene) at aktiva ikke er større enn passiva. Jeg er ganske sikker på at avkall ikke kan gis av bare en arving.

TS, i og med at søsteren din var tett på mor, så er det sannsynlig at hun holder på med privat skifte og at hun ikke blir ferdig uten deg. Pliktdelsarven skal du ha (hvis du gir avkall, må hun også gi avkall), og hvis det er dette med ting du frykter: selg, og ta pengene og kjøp om så brennevin for dem. 

Det kan jo hende søsteren din vil møtes for forsoning.  Jeg skal ikke si hva du skal, det er imidlertid ikke du som skal være forståelsesfull.