spm om blodoverføring

[Gjest blodcelle]

lurer litt på når legevitenskapen oppdaget at folk hadde forskjellig typer blod og konsekvensene av å få feil type blod ved blodoverføring.

har sett en film (dracula ja ) der handlinga er satt til 1890 ca. der pumper de blod inn i stakkars lucy som er blodfattig etter besøk fra en flaggermus. å skjekke blodtypene først gidder de ikke (eller er ikke klar over det)

har hørt at får man overført gal blodtype, kan man dø.

kan noen av dere doktorspirer utdype her?

[Englepus]

Har lest litt og funnet ut følgende:

Kroppen produserer antistoffer for å beskytte seg mot infeksjoner. Dette skjer når det dukker opp fremmede partikler i blodet. Det kan være bakterier, virus eller blodlegemer med fremmede blodtyper.

Men når det gjelder blod så dannes det antistoffer mot den egenskapen man mangler allerede som spedbarn. Har man blodtypen A har man antistoff mot B og motsatt f.eks.

Så hvis man skulle fått overført en blodtype man har antistoffer mot vil kroppen se på dette som en infeksjon og da kan det oppstå livstruende komplikasjoner.

Før de fant ut dette tok de vel det første og best blodet de fant og håpet på det beste

[Gjest Virvel]

Jeg vet at man eksperimenterte med blodoverføringer i England på 1600-tallet, men i begynnelsen var det som Englepus sier. Noen ganger gikk det bra, og noen ganger ikke.

En lege ved navn Landsteiner eksperimenterte også mye med blod, jeg tror det var rundt 1900. Han gjorde såkalte forliksforsøk som gikk ut på å sette opp en persons plasma/serum mot en annen persons erytrocytter (røde blodlegemer). I noen tilfeller fikk han agglutinasjon, dvs. klumping, i andre tilfeller ikke. Ut i fra dette ble ABO-systemet definert, men det var først senere at man fant ut mekanismene bak det hele - altså antigen-antistoff-reaksjonene.

Her er litt, og her.

I ABO-systemet er det fire blodtyper; A, B, AB og O. I denne sammenheng vil antigen si spesielle strukturer på erytrocyttenes overflate. En person av blodtype A, har A-antigener osv. O er imidlertid mangel på antigen (O kommer av det tyske "ohne", som betyr "ikke"). Det er slik at alle har antistoffer mot de antigener man selv ikke har (Landsteiners lov). En person med blodtype A vil da ha anti-B, en med blodtype O vil ha anti-(A+B) osv.

Det finnes 28 andre blodtypesystemer i tillegg til ABO, bl.a. Rhesus. Disse to er de aller viktigste, og ABO-type må være forlikelig ved overføring av erytrocyttkonsentrat. (Det overføres aldri fullblod lenger, etter at blod er tappet fra giver separeres det i sine enkelte bestanddeler.)

At blodet er forlikelig vil si at pasienten får erytrocytter som vedkommende ikke har antistoffer mot. A kan derfor motta A og O, B kan motta B og O, AB kan motta alt, O kan bare motta O. For plasma er det omvendt, ettersom det er plasma som inneholder antistoffene. Der er det AB som er universalgiver, ettersom de ikke har antistoffer i det hele tatt.

Det spesielle med ABO-systemet i forhold til andre blodtypesystemer er for øvrig at antistoffene forekommer naturlig. I de andre systemene må du immuniseres før du danner antistoffer. Dvs. at hvis du er Rhesus negativ og mottar Rh+ erytrocytter, vil kroppen din oppfatte dem som noe fremmed, og danne antistoffer. I første omgang vil du ikke merke noe til dette, men hvis du senere får Rh+ erytrocytter inn i kroppen, vil antistoffene angripe disse, og da kan du få transfusjonsreaksjoner.

Bare spør hvis du lurer på noe mer, jeg sitter og leser til eksamen nå, så jeg har hodet fullt av blod.