Dere med to eller flere hunder - er dere like glad i alle hundene?

[AnonymBruker]

Vi har to hunder av samme rase. Jeg kan være ærlig å innrømme at jeg er mest knyttet til «hund1». Årsaken ligger nok i at hun er den «enkleste» og mest kosete av seg, mens «hund2» er mye mer bestemt og vanskelig å forstå seg på. I lydighet jobber hund1 for å få kos, skryt og jubel, hund2 jobber utelukkende for godbiter. Hund1 er mye mer tålmodig i forhold til barn, hund2 liker barn, men i korte sekvenser. Hund2 er derimot veldig lettlært fordi mat nærmest kan styre livet hennes, så her har jeg veldig fin kontakt med henne. 
 

Alt dette gjør nok at det er lettere å knytte bånd med hund1, selv om jeg er veldig glad i hund2.

Anonymkode: 56bc1...5e5

[AnonymBruker]

Samme her. Er veldig glad i begge to, men den ene er hjertebarnet  mitt. 

Anonymkode: b95cb...1af

[AnonymBruker]

Er like glad i alle, men på forskjellige måter. Har tre av samme rase.

Anonymkode: 59ed9...545

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i begge to, men på to helt forskjellige måter. Den første hunden er jeg knyttet til uavhengig av oppførsel og vi har et veldig tett bånd. Hund nr 2 elsker jeg fordi det er den perfekte hund i mine øyne. 

Anonymkode: ba289...6ac

[Chumi]

Har hatt flere hunder, og særlig to som har festet seg helt spessielt i hjertet mitt. De har definitivt ikke vært de enkleste, og jeg har lagt ned mye innsats... mulig det er nettopp derfor 

[AnonymBruker]

Nei, foretrekker den eldste. 

Anonymkode: 22553...0c7

[AnonymBruker]

Det tok tid for meg å bli glad i minstemann (2), mens eldste (6) elsket jeg fra første stund. De er veldig forskjellige, ulik rase. Samboer er blitt mer glad i yngste, fordi han er lettere å trene med, og hun er veldig opptatt av hundesport. Men vi er jo selvsagt veldig glad i begge. Likevel har vi hver vår favoritt.

Anonymkode: 803b8...2fd

[AnonymBruker]

Har to og de er helt forskjellige hunder, og jeg elsker dem begge like mye men på forskjellige måter.
Om jeg skal ut på besøk til venner eller familie så blir alltid hun med. Samme med hundetreff med venner, da er det hun som blir med. Fordi hun er rolig og enkel å ha med rundt, mens yngstemannen er villmann og sprellopp. Litt sta og høylytt, så han er slitsom å ta med på sosiale ting. Hun er rolig og svært lite kos, hun er liksom ingenting. Stygt å si det men hun er som en pyntegjenstand, hun gjør liksom ikke noe av seg bortsett fra å være ingenting og avvisende og veldig selvstendig dame. Mens han er villmann, et problembarn, finner på sprell hele tiden som får meg til å le og grine. Han elsker å leke og er ekstremt kosete og klengete. Så jeg er mer glad i han, enn henne, samtidig som at jeg vil bli knust når prinsessa mi dør, hun har ikke så mange år igjen da hun begynner å bli gammel. Mens sprellopp er av mye mindre rase og han vil leve ihvertfall dobbelt så lenge som henne om han ikke blir syk eller skadet før den tid. 

Hun er så enkel å ha i hus at det er ikke gøy en gang. Ingen lyd, ingen masing, ingenting. Hun bare er her. Mens han stjeler sokker daglig, fyller opp gulvet med hundeleker og er helt spillopp hele dagen. Ikke sjeldent han går løs på toalettrullen og jeg ender opp med en leilighet fult av papir. Er gøy å se på at han koser seg sånn... men ikke så morsomt å må rydde opp etterpå da. Når han har party i stua så går hun å legger seg på soverommet mitt, og der ligger hun til vi skal gå dagens tur. Derfor er jeg på en måte mer glad i han, fordi han er mer, men samtidig så elsker jeg dem begge like mye. 

Anonymkode: 9cd37...758