Vi skal pusse opp og mannen vil ikke kvitte seg med ting

[AnonymBruker]

Mannen liker å ha ting rundt seg. Masse ting. Ikke alt er til nytte, men han liker å ha tingene sine rundt seg i tilfelle han får bruk for de. Det er alt fra skolisser til gamle ledninger, en og annen sokk (kan jo brukes til å pusse sko med!), gamle julekort fra ti år siden, masse ukeblader som er 20 år gamle osv osv osv.

Nå skal vi pusse opp og har en nydelig anledning til å få orden i kaos-rotet vårt hjemme. Men han nekter å kvitte seg med NOE! Hva i all verden gjør jeg?

Jeg trenger råd og tips om å gå forsiktig frem her. Han blir så sint når jeg tar det opp, og vi ender opp med å krangle hemningsløst hver gang jeg forsiktige tar opp at "på tide å rydde i tingene våre" og "la oss få et bedre system" 

 

HJELP!

Anonymkode: dd93a...52a

[Diamant20]

Ville startet med å kaste søppelet tilfeldig uten at han merker det. Start med ting han ikke merker er bort som skolisse, enslige sokker (ikke ta alle) og fortsett. Så kan du jo passe på å gå ut med søpla når du har kastet endel ting i den. 

[OPIgirl]

Sånt er fryktelig irriterende. Men menn er samlere fra naturens side. Samler på alskens skrot og rask. Eksmannen min var også slik. Jeg har dessverre ingen råd om hva du kan foreta deg.

[AnonymBruker]

Bygg en garasje og kjøp inn bakker og kasser i ulike størrelser. Be ham om å sortere tingene sine i dem og merke hver kasse med hva de inneholder. 

Anonymkode: 5d10e...2d6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bygg en garasje og kjøp inn bakker og kasser i ulike størrelser. Be ham om å sortere tingene sine i dem og merke hver kasse med hva de inneholder. 

Anonymkode: 5d10e...2d6

Vi har en garasje som ikke brukes til bil. Der fikk vi inn hyller for å systematisere alle tingene våre. Jeg sa at nå har vi muligheten til å få orden i tingene våre, sortere slik at han kunne ha tingene sine der inne. 

Nå går det nesten ikke an å gå INN DIT Engang. Fordi han har fylt den til randen. Og det er bare der inne. I huset vårt, i skuffer og skap er det helt krise.

Har kastet masse unna når han er bortreist og han merker det jo ikke. Men skulle likt å vite hvordan vi kan kommunisere bra nå som vi skal virkelig pusse opp...

 

ts

Anonymkode: dd93a...52a

[pautina]

Jeg er litt sånn som mannen din 🙈 kjekt å ha, liker ikke å kaste ting. Det hjelper hvis det kan gis til noen som kan bruke det eller så er jo det minste du kan forlange at det oppbevares med orden, det gjør jeg som har en kaste glad mann😊 kasser og bokser med merking som nevnt over er en fin måte 😊 han blir jo litt glad han og når dressene til ungene trenger nye strikker, klær har mistet knapper, skoene trenger såler og skolisser, jeg finner fram de rette boksene og vips han slipper tidenes kjedeligste handletur og sparer de småpengene😊

Endret 11. januar 2020 av pautina

[pautina]

Så det siste innlegget ditt samtidig.... jeg er nok ikke helt der nei, han er jo på grensen til sånne hordere, du har jo godtatt garasjen så da ville jeg vært litt hard med oppussingen og sagt at greit at du har hamster garasje, men det må ryddes og sorteres så ingwnting flyter ut av den og da får ALL samlingen hans være der og ikke inn i huset etter oppussingen. Hvis han ikke klarer det trenger hn jo rett og slett profesjonell hjelp..

[Tiuren]

Jeg tror at normalt så er kvinner mer samlere en menn, men vi samler ikke på det samme. Og der starter problemene.... Det er et gammelt ordtak som er omtrent "en manns skrot er en annen manns skatt". Og man kan ikke forstå hvilken verdi "skrotet" har for den andre.

Hva med at han kaster dine ting, så kaster du hans? Vil du la han rydde i klesskapet ditt? 

[AnonymBruker]

Det høres jo litt voldsomt ut at han har klart å fylle en hel garasje, pluss at det hoper seg opp i huset. Forstår ikke helt at skolisser, gamle sokker osv kan utgjøre slike mengder.

Men - om det er slik, ville jeg sagt at han må leie en bod til tingene sine. Da får samlemanien en kostnad, som han må betale av sin inntekt. Slike boder koster fra kr 750 i mnd og oppover hvis man skal ha rom til noe særlig. Kanskje det vil sette en stopper for det.

 

Anonymkode: 76f43...880

[Trolltunge]

Min mann er også samler, og eneste som hjelper er hardt mot hardt, gi klar beskjed om at jeg KAN IKKE bo med å drukne i ting. 

Jeg har sluttet helt med å spørre om noe kan kastes. Jeg kaster gammelt og unødvendig, ingen diskusjon. Ting som ikke kan kastes plasserer jeg konsekvent på senga hans, til han finner ok plasser å plassere det på. 

Jeg vasker hovedsakelig klær, og kaster slitt og stygt. Han savner det ikke, men hadde jeg spurt... 

Jeg tar jevlig noen turer til søppelsortering. Mitt, hans... søppel er søppel! Jeg har også alltid et par kasser der jeg legger i ting som skal til Fretex eller loppemarked. 

Det er faktisk sjelden at han etterlyser noe, og jeg passer alltid på at han er borte når jeg kjører ting bort. 

Jeg har den fordelen at min mann faktisk liker orden. Han klarer bare ikke å begrense seg, eller gi slipp. Så da gjør jeg det, med ganske hard hånd. 

Lettere å få tilgivelse enn tillatelse! Det meste savner han som nevnt ikke heller. 

[Trolltunge]

17 timer siden, Tiuren skrev:

Jeg tror at normalt så er kvinner mer samlere en menn, men vi samler ikke på det samme. Og der starter problemene.... Det er et gammelt ordtak som er omtrent "en manns skrot er en annen manns skatt". Og man kan ikke forstå hvilken verdi "skrotet" har for den andre.

Hva med at han kaster dine ting, så kaster du hans? Vil du la han rydde i klesskapet ditt? 

Dette har vi forsøkt. Han fikk kaste mitt, uten at jeg fikk se hva, eller protestere. 

Ble en full sekk, men jeg savnet egentlig ingenting jeg heller. 

Var egentlig meningen at jeg skulle få føle hvordan det er at noen kaster dine ting, men for min del ble det en bekreftelse på at det er greit. 

[Tiuren]

3 hours ago, Trolltunge said:

Dette har vi forsøkt. Han fikk kaste mitt, uten at jeg fikk se hva, eller protestere. 

Ble en full sekk, men jeg savnet egentlig ingenting jeg heller. 

Var egentlig meningen at jeg skulle få føle hvordan det er at noen kaster dine ting, men for min del ble det en bekreftelse på at det er greit. 

Ja, det blir ofte helt greit  Jeg setter ofte ting i karantene på garasjeloftet et års tid, har hun ikke spurt etter det til da så blir det ikke savnet. Det som er litt kinkig er om man kaster noe man ikke kjenner verdien av, som enten er uerstattelig eller veldig dyrt... 

[AnonymBruker]

Mamma er sånn.

Bor med ektemannen i et hus på over 200 kvm, og det er ting OVERALT. I tillegg til eget soverom, har de fire ekstra soverom og en kjellerstue, og alt bortsett fra akkurat sengene er fulle av ting. De har masse møbler de ikke har plass til (og flere kommer inn fra arv, gaver og loppemarked med ujevne mellomrom), massevis av bøker som aldri blir lest (og da snakker vi ikke akkurat om klenodier, men billigleksika fra 1995, type slitte legeromaner i paperback og gamle, utdaterte skolebøker), og flere hyllemeter med servise ingen vil ha og som de selv ikke har plass til på kjøkkenet. De har en stor vaskekjeller full av hyller, der hun har samlet opp ting hun har kjøpt på tilbud på Europris og Smart Club og slikt, type badevekter, pledd, kjøkkenappareter, håndstøvsugere og andre ting hun etter sigende har tenkt å gi bort som gaver, men de blir stort sett bare stående i hylla.

Hun abonnerer på 2-3 aviser og blader, pluss det ektemannen tar inn, og nekter å henge en sånn "nei takk til uaddressert reklame"-lapp på postkassa, for da kan hun jo gå glipp av tilbud. Hun inisterer på å lese alt før det kastes, og resultatet er jo at flere rom har høye stabler med gammelt papir. Hun vil ikke kaste gamle KK, Hjemmet, etc., sier hun tar det med på ferie og leser det der, før hun kaster det, men siden det kommer inn mer enn det går ut, blir jo aldri papirmengden mindre. Ikke organiseres det heller; jeg kunne respektert noen hyller med årganger av KK, men her er det altså snakk om stabler her og der, gjerne på gulvet med tilfeldige numre.

Jeg klarte i høst å overtale henne til å kvitte seg med noen av VHS-kassettene (som de ikke kan se, siden de ikke har en fungerende spiller), men det som røk ut var typisk opptatt fra TV på nittitallet, som hun altså hadde flyttet med, og så lagret i stua. Det kunne jo være noen ville se det, må vite. I løpet av denne prosessen kom mannen hennes ned med en stabel DVDer som har stått i årevis på en benk i gangen, og hun ble helt vill, fordi hun ikke kunne være med å sortere dem, siden hun var på vei ut.

Hun vil veldig gjerne at barna skal være der (hun har som sagt to, og mannen har tre), men ingen av oss orker det spesielt lenge. Det er som å sove på et lager, og det eneste levelige rommet er stua, siden kjellerstua og soverommene er så fulle av ting at de i praksis ikke er brukbare som oppholdsrom. Det hender jeg rydder kjellerstua om jeg skal være der en stund, men neste gang jeg kommer dit er alltid gulvet fullt av loppemarkedmøbler, nytt arvegods og 20 kg mel som var på tilbud.

Jeg tror, jevnt over, at sånne mennesker ikke kan reddes. Har prøvd å angripe det sympatisk ("jeg kan hjelpe deg å rydde, tenk så fint det blir med mer plass og oversikt, disse tingene er bare en byrde for deg uansett"), og mer fra mitt og andres perspektiv ("vi ville trivdes mye bedre her hvis det var, vel, plass til oss"), men ingenting har lykkes.

Anonymkode: a6ee1...318

[AnonymBruker]

Ikke prøv å endre på han. Passer dere ikke i lag, fins det én naturlig løsning. 

Anonymkode: 20af2...c3f

[Trolltunge]

1 time siden, Tiuren skrev:

Ja, det blir ofte helt greit  Jeg setter ofte ting i karantene på garasjeloftet et års tid, har hun ikke spurt etter det til da så blir det ikke savnet. Det som er litt kinkig er om man kaster noe man ikke kjenner verdien av, som enten er uerstattelig eller veldig dyrt... 

Er jeg i det minste tvil om det kaster jeg selvfølgelig ikke. Jeg kaster slitt og unødvendig, og gir bort brukbart og unødvendig. 

Det er nødvendig!

Det beste hadde selvfølgelig vært at han klarte å begrense seg, men der har jeg nok gitt litt opp. 

[Tiuren]

22 minutter siden, Trolltunge said:

Er jeg i det minste tvil om det kaster jeg selvfølgelig ikke. Jeg kaster slitt og unødvendig, og gir bort brukbart og unødvendig. 

Det er nødvendig!

Det beste hadde selvfølgelig vært at han klarte å begrense seg, men der har jeg nok gitt litt opp. 

Ting blir faktisk mye enklere når man har klart å gi akkurat passe opp....   

[Trolltunge]

1 time siden, Tiuren skrev:

Ting blir faktisk mye enklere når man har klart å gi akkurat passe opp....   

Det tror jeg at du har helt rett i.