Til dere som slenger om dere med påstander om tilknytningsskader for alt mulig

[AnonymBruker]

Dere hadde hatt godt av å lese denne artikkelen der en psykolog tar et oppgjør med misbruken av bl. a. dette begrepet. 

"Det siste året har jeg hørt mye snakk om tilknytningsskader.

Ikke i forbindelse med min jobb som psykolog eller i forbindelse med traumatiserte barn i flyktningleirer, men i forbindelse med pappaperm og barnehageoppstart.

Jeg har hørt folk i min omgangskrets si ting som at barn blir tilknytningsskadd av å starte i barnehagen når de er ett år, eller at de tar skade av å være i barnehagen fulle dager. Videre har jeg blitt fortalt at regjeringens utvidelse av pappapermen kan skade barns tilknytning, fordi mor må «reise fra barnet» på jobb.

Dette er påstander og utsagn som jeg opplever er en del av en ny og litt skummel tendens hvor vi kaster rundt oss med svært alvorlige begreper, uten å være helt klar over hva disse innebærer."

https://www.nrk.no/ytring/nei_-du-har-ikke-angst_-du-er-bare-litt-bekymra-1.14851137 

Her er det en del medlemmer av mammapolitiet her på kg som virkelig burde skjerpe seg. Les artikkelen! 

Anonymkode: b39ff...40d

[AnonymBruker]

👏

Anonymkode: 929ab...3d0

[AnonymBruker]

Jeg utfordrer deg til å finne en eneste forskningsrapport som sier det er bra for barn under 1 år å begynne i barnehage. 

Anonymkode: 0d24c...d0c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg utfordrer deg til å finne en eneste forskningsrapport som sier det er bra for barn under 1 år å begynne i barnehage. 

Anonymkode: 0d24c...d0c

https://m.nubu.no/aktuelt/ingen-fare-med-tidlig-barnehagestart-article2446-1501.html

Artikkelen i HI handler forresten ikke om at det er bra å starte tidlig i barnehage, men heller at det er litt skummelt å gå rundt å påstå at de som starter tidlig i barnehagen får tilknytningsskader. 

Anonymkode: 929ab...3d0

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst til å si meg enig i artikkelen. Sliter selv med PTSD, og syns mange som sliter litt, men som alltid har klart utdannelse, jobb og relasjoner, men kanskje har opplevd noe mildt traumatiserende bruker uttrykket lett. Det oppleves som at jeg og andre som knapt klarer å sove eller  tør å gå ut døra og nesten aldri hatt vennskap eller forhold takler samme utfordring mye dårligere. Nei, du er ikke traumatisert bare fordi foreldrene dine var litt dårlige på emosjonstrening da du var barn, men du ellers var fysisk trygg og hadde alle praktiske og msterielle behov dekket. Nei, du er ikke traumatisert slik noen som vokser opp med daglig vold og overgrep blir. Men, sier ikke sånt. Folk kjenner sjeldent til noe vanskeligere enn det de selv har kjennskap til..

Anonymkode: 81516...e0a

[AnonymBruker]

Det er så sant som det er skrevet i kronikken!

Anonymkode: dbcd0...802

[Silva Pluvialis]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har veldig lyst til å si meg enig i artikkelen. Sliter selv med PTSD, og syns mange som sliter litt, men som alltid har klart utdannelse, jobb og relasjoner, men kanskje har opplevd noe mildt traumatiserende bruker uttrykket lett. Det oppleves som at jeg og andre som knapt klarer å sove eller  tør å gå ut døra og nesten aldri hatt vennskap eller forhold takler samme utfordring mye dårligere. Nei, du er ikke traumatisert bare fordi foreldrene dine var litt dårlige på emosjonstrening da du var barn, men du ellers var fysisk trygg og hadde alle praktiske og msterielle behov dekket. Nei, du er ikke traumatisert slik noen som vokser opp med daglig vold og overgrep blir. Men, sier ikke sånt. Folk kjenner sjeldent til noe vanskeligere enn det de selv har kjennskap til..

Anonymkode: 81516...e0a

Nå er det grader av alt, men små barn som ikke bli speilet, får nok nærhet og som blir utsatt for omsorgssvikt eller emosjonelt neglekt, kan utvikle tilknytningstraumer jo. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Gorilla said:

Nå er det grader av alt, men små barn som ikke bli speilet, får nok nærhet og som blir utsatt for omsorgssvikt eller emosjonelt neglekt, kan utvikle tilknytningstraumer jo. 

Ja. Samme skade som eksemplene som blir brukt i artikkelen? Selvsagt er emosjonell neglisjering ille, ingen som påstår noe annet. Men det kan ikke sammenlignes med emosjonell neglekt + vold + overgrep. Sikker på at du har lest artikkelen og skjønt poenget?

Anonymkode: 81516...e0a

[Silva Pluvialis]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Samme skade som eksemplene som blir brukt i artikkelen? Selvsagt er emosjonell neglisjering ille, ingen som påstår noe annet. Men det kan ikke sammenlignes med emosjonell neglekt + vold + overgrep. Sikker på at du har lest artikkelen og skjønt poenget?

Anonymkode: 81516...e0a

Omsorgssvikt/emosjonelt neglekt kan forårsake nevrobiologisk skjevutvikling og kan gi forstyrret utvikling, forstyrret sosialt samspill, manglende evne til å regulere følelser. Barnet kan da ende opp med reaktiv tilknytningsforstyrrelse, tilstander som ligner autisme, ptsd eller f.eks emosjonelt ustabil pf. Neglisjering i spedbarnsalder forandrer hjernen, og i verstefall kan barnet dø om det ikke får nok kjærlighet eller nærhet. 

 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Samme skade som eksemplene som blir brukt i artikkelen? Selvsagt er emosjonell neglisjering ille, ingen som påstår noe annet. Men det kan ikke sammenlignes med emosjonell neglekt + vold + overgrep. Sikker på at du har lest artikkelen og skjønt poenget?

Anonymkode: 81516...e0a

Jeg er blitt utsatt for emosjonelt neglet, har disorganisert tilknytningsforstyrrelse. Jeg er ufør pga av den forstyrrelen. Konflikter i parforhold og familie har slitt meg fullstendig ut.

Og, jeg er i utgangspunktet fungerende, utdannelse, vennen, barn som er trygge (!!!) utrolig nok. De har en flott far, og vi har samarbeid siden de ble slutt da barns var små. Så jeg er utad veldig normal, men de helt nære relasjoner er så problematisk at det gjør meg syk og ikke fungerende.

Anonymkode: 648fc...43f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg er blitt utsatt for emosjonelt neglet, har disorganisert tilknytningsforstyrrelse. Jeg er ufør pga av den forstyrrelen. Konflikter i parforhold og familie har slitt meg fullstendig ut.

Og, jeg er i utgangspunktet fungerende, utdannelse, vennen, barn som er trygge (!!!) utrolig nok. De har en flott far, og vi har samarbeid siden de ble slutt da barns var små. Så jeg er utad veldig normal, men de helt nære relasjoner er så problematisk at det gjør meg syk og ikke fungerende.

Anonymkode: 648fc...43f

Men du har jo klart utdannelse og å fremstå som dannet! Det er nettopp det som er poenget mitt! 

Anonymkode: 81516...e0a

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Gorilla said:

Omsorgssvikt/emosjonelt neglekt kan forårsake nevrobiologisk skjevutvikling og kan gi forstyrret utvikling, forstyrret sosialt samspill, manglende evne til å regulere følelser. Barnet kan da ende opp med reaktiv tilknytningsforstyrrelse, tilstander som ligner autisme, ptsd eller f.eks emosjonelt ustabil pf. Neglisjering i spedbarnsalder forandrer hjernen, og i verstefall kan barnet dø om det ikke får nok kjærlighet eller nærhet. 

 

Ja. Vi har alle lest om rumenske barnehhemsbarn. Usikker på om du misforstår poenget mitt, poenget og eksemplene i artikkelen eller bare kverulerer. Melder meg ut av diskusjonen.

Anonymkode: 81516...e0a

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja. Vi har alle lest om rumenske barnehhemsbarn. Usikker på om du misforstår poenget mitt, poenget og eksemplene i artikkelen eller bare kverulerer. Melder meg ut av diskusjonen.

Anonymkode: 81516...e0a

Jeg forstår poenget i artikkelen. Poenget er at folk overforbruker ord som ‘tilknytningsskade’ i hverdagslige situasjoner som når barnet blir levert i barnehagen. Jeg er helt enig i at man ikke skal strø rundt seg med diagnostiske begreper i helt normale situasjoner, og mener selv at det kan utvanne begrepene. Tror vi begge er enige i akkurat det. 
 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at man utelukker betydningen av tilknytning. Såvidt jeg vet så er det økt forekomst av psykiske vansker de siste tiårene.

Anonymkode: 648fc...43f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er rart at man utelukker betydningen av tilknytning. Såvidt jeg vet så er det økt forekomst av psykiske vansker de siste tiårene.

Anonymkode: 648fc...43f

Noen forskere mener det kommer av at barn blir overbeskyttet av foreldre i dagens samfunn. At foreldrene er så opptatt av at barna aldri skal føle på negative følelser at de aldri lærer barna sine å meste disse følelsene og at det skaper blant annet angst. 

Anonymkode: 35df0...ccf

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Samme skade som eksemplene som blir brukt i artikkelen? Selvsagt er emosjonell neglisjering ille, ingen som påstår noe annet. Men det kan ikke sammenlignes med emosjonell neglekt + vold + overgrep. Sikker på at du har lest artikkelen og skjønt poenget?

Anonymkode: 81516...e0a

Jeg ble utsatt for emosjonell omsorgssvikt og vold gjennom barndommen. Volden var dog ikke veldig brutal, relativt mild og ikke så ofte,. For meg var den emosjonelle omsorgssvikten verst og det er den jeg har tatt størst skade av.

Jeg er i dag relativt frisk, men har tilknytningsskader og hadde tidligere diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Psykologer har sagt at jeg har klart meg enormt bra i forhold til utgangspunktet mitt og det jeg har opplevd i barndommen.

Var en kamp å klare å fullføre en utdanning. Kom meg ikke gjennom videregående før jeg var i begynnelsen av 20-årene. I løpet av denne tiden drev jeg med mye selvskading og ruset meg mye for å dempe det kaotiske følelseslivet. Opplevde voldtekt og voldelige forhold. Kom meg ikke i høyere utdanning før jeg var rundt 30. Og det er først de senere årene hvor jeg har klart å stå i en jobb.

Relasjoner har alltid vært drit vanskelig for meg, men jeg har heldigvis hele veien hatt noen få gode venner, og fant for noen år siden en veldig god mann. Men jeg er ikke alltid lett å leve med, hverken for mannen min eller for vennene mine. Men heldigvis ser de hvem jeg er innerst inne. Men mine tilknytningsproblemer kommer veldig tydelig fram i forhold til mannen min, da det til tider er veldig vanskelig å tro at han virkelig er glad i meg. I tillegg har jeg angst for at han skal forlate meg. Denne angsten har blitt mye bedre, men inntil for et par år siden var denne angsten helt ekstrem.

Og ja, jeg er fullstendig klar over at det er mange som har hatt det langt være enn meg, og at det er mange som har langt verre senskader enn det jeg har. Hele poenget mitt er at det er grader av alt, og det vil alltid noen som har det verre enn en selv. Men det vil ikke si at ens egne utfordringer eller smerte ikke er reell. Jeg tok stor skade av den emosjonelle omsorgssvikten jeg ble utsatt for, og ja, jeg fikk definitivt tilknytningstraumer pga oppveksten min. Men det er veldig mange som har hatt det langt verre enn meg, og som ikke har klart seg like godt som meg. Men jeg skal allikevel få «lov» til å eie mine problemer. Selv om du har hatt det verre, kan du ikke fortelle meg at jeg ikke har traumer fra barndommen.

Anonymkode: 7d50c...135

[Nerine_]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg utfordrer deg til å finne en eneste forskningsrapport som sier det er bra for barn under 1 år å begynne i barnehage. 

Anonymkode: 0d24c...d0c

Du har misforstått poenget her. Ingen har påstått at det er bedre for en baby å være i barnehagen, enn hjemme med mor/far/annen omsorgsperson. Hele poenget er jo at folk bruker uttrykket tilknytningsskadet over en lav sko. 

[AnonymBruker]

Jeg er enig i artikkelen. Ett av mine barn hadde utfordrende atferd som eskalerte, og vi leste bok på bok om barneoppdragelse og søkte hjelp der vi kunne: fastlege, barnepsykolog,  helsesøster. Ble anbefalt spesifikke bøker om trygghetssirkelen og relasjonosykologi, og ble veldig redd for at vi/jeg hadde en utrygg tilknytning til akkurat dette barnet. For hadde ikke han hatt mer barnevakt litt tidligere enn sine eldre søsken? Han begynte litt tidligere i barnehagen (for de andre begynte sent, han var nesten to, men allikevel, de andre hadde ikke problemer?) Jeg reiste jo vekk en helg da han bare var 6 måneder...(han var hjemme med far og søsken), jeg hadde nok ikke vært god nok til å regulere følelsene hans som baby, jeg var mer opptatt pga trassalder og barnehagestress med de eldre, det var mer støy og et høyere tempo i familien osv. Jeg ble veldig bekymret og oppsatt på hvordan «reparere» denne «skadede» tilknytningen. Så viste det seg at han hadde en fysisk sykdom. En sykdom der symptomene bl.a. var irritabilitet, sinne og diffuse smerter. 
Han ble etterhvert frisk med riktig behandling. 
Nå vet jeg at vi, og legen som kjenner oss litt, burde stolt på at vanlig, god omsorg med masse kjærlighet og mor og far mye tilstede (mer enn mange andre) ikke gjør et barn sykt, det skal nok mye mer til. Vi burde lett etter helt andre årsaker enn at jeg sluttet å amme ved nimåneders alder, så hadde vi kunnet hjulpet han før med det som faktisk var problemet. 

Anonymkode: 7ff5c...7a4

[Helgeline]

Jeg er enig i hovedbudskapet. Tilknytningsforstyrrelser er et relativt nytt begrep etter hva jeg forstår. Det er uenighet i fagmiljøet også. 
Når man leser at en stor prosent av nornalbefolkningen (30-40 ifølge artikkel i Aftenposten 2013 som jeg fortsatt ikke klarer å lenke til) har tilknytningsskader av varierende grad, er det klart at folk begynner å lure på dette.

Artikkelen heter «Disse foreldretypene skaper utrygge barn».

[EvaLena]

Jeg er så enig med ts 👋👋👋

Jeg ble bestemor for få uker siden og allerede nå har jeg hatt barnebarnet mitt hos meg alene i ca 18 timer i strekk, 2 ganger. Heldigvis er foreldrene til barnet ivrige på at barnet skal vennes til å kunne forholde seg til andre også. Det er jeg som har spurt om å få passe babyen og foreldrene er evig glad for å få sove en hel natt igjen. Det er en enorm stor glede både for meg og babyen. Vi koser oss veldig.

Jeg større tru på at barn kan få tilknytningsvansker om foreldrene IKKE ønsker å la barnet få ha kontakt med andre uten foreldrene til stede.