Fosterbarn/tenåring

[AnonymBruker]

Ja, nå har vi bestemt oss. Etter kursing, og lang tid i tenkeboksen. Jeg ønsker å hjelpe noen som trenger det, å være familie for en tenåring som ikke kan bo hjemme. Vi skal bli fosterforeldre. Samtidig er jeg usikker på hvordan vi skal gjøre det.

Vi har plass i huset, altså nok soverom. Men i tillegg har vi en hybel på 30 kvm som har dør inn til resten av huset. Hvis vi tar i mot en 15-16åring, hva vil være best?

Å la ungdommen flytte inn i hybelen, eller å plassere hn i naborommet til stua vår? Rommet er stort nok til å ha både seng, pult, men må nok sitte i senga hvis det skal være TV der. 

Pros: Selvstendighetstrening, tillit til ungdommen, følelsen av å "bo" alene på tross av fri adkomst til resten av huset. Lettere for tenåringen å kunne få besøk. 

Cons: Mindre nærhet og færre anledninger til å vise kjærlighet og danne relasjoner. Dårligere oversikt og mulighet til å "passe på" ungdommen. En mulighet for at det blir en barriere for barnet, dette med å skulle gå ut av sin egen stue og opp i vår. 

* flere punkter på for- og bakdeler? 

Vi har barn i alderen 12, 10 og 7, men har fått beskjed av bv om at de tenker vi kan ta i mot eldre barn for det. Disse barna har en egen stue/lekerom i tillegg til soverom  Det er denne vi bruker på kveldstid hvis vi vil se på TV. 

Jeg med min pedagogiske bakgrunn burde egentlig ha svaret klart, men mannen er uenig med meg, og derfor må jeg spørre. Han har også pedagogisk bakgrunn, høyere utdannet enn meg, bare i en litt annen retning.

Anonymkode: 24d04...21d

[AnonymBruker]

Det er barnevernet, i samråd med ungdommeb, som bestemmer om ungdommen skal i hybeltrening. Det bestemmer ikke dere 

Anonymkode: 75731...603

[AnonymBruker]

Dere vil plasserer ungdom som har det vanskelig i egen hybel? 

Anonymkode: 498c1...447

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er barnevernet, i samråd med ungdommeb, som bestemmer om ungdommen skal i hybeltrening. Det bestemmer ikke dere 

Anonymkode: 75731...603

Det hadde ikke handlet om hybeltrening, men mer som et ekstra stort soverom. Som sagt, fri adgang til resten av huset, og oss til hybelen. Hybelen er ikke en leilighet, dvs ikke eget soverom.

Anonymkode: 24d04...21d

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke plassert en tenåring på egen hybel med tilgang til TV/data. Dere mister klart oversikt over hva tenåringen gjør, og jeg tenker og det kan skape en slags utenfor-følelse. Vi har tenåringer her, og TV/data er plassert i andre rom enn der de skal sove, ellers gamer de hele natta om vi ikke passer på. 

Anonymkode: 7aa52...607

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere vil plasserer ungdom som har det vanskelig i egen hybel? 

Anonymkode: 498c1...447

Nei, det ble helt feil dette.. Hybelen har egen inngang. Men også dør inn til resten av huset, på samme måte som resten av rommene vi har.

Det er en hybel, ikke en leilighet. Dvs at det jo blir mer som et ekstra stort soverom med eget bad (dessverre også med egen inngang og et lite kjøkken). 

Det handler ikke om å plassere noen noen steder, men å vurdere hva som er best for tenåringen. Hvis vi vurderer at det er en dårlig idé å tilby ungdommen hybelen som soverom, så vil vi jo heller ikke presentere det som alternativ, hverken for bv eller tenåringen. 

Anonymkode: 24d04...21d

[AnonymBruker]

Det blir uansett en barriere med dagens ungdom å i det hele tatt få dem til å sitte i stua... Men for å svare ordentlig. Ikke ta fosterbarnet i hybel. Ikke i startfasen i hvertfall. Jeg er selv fosterbarn og fikk fosterhjem da jeg var 16. Jeg ønsket nok  ubevisst å ha en ordentlig familie. Føle at jeg var en del av familien, føle at mine fosterforeldre også var glad i meg, føle at de ikke forskjellsbehandlet meg fra deres andre barn osv.

Om jeg hadde fått en hybel, så ville jeg sikkert ha følt meg som verdens heldigste. Men jeg var i utgangspunktet ikke noe sosial av meg, så det ville nok i realiteten ha fjernet meg mer og mer fra det man trenger å lære av en funksjonell familie. Jeg hadde nok i etterkant blitt litt bitter på at jeg bare var en "pengemaskin som ble stuet vekk". Bare for å sette det litt på spissen. Jeg hadde også følt meg som det barnet som er annerledes , for venner også (vanskelig å forklare)

Dessuten kommer dere til å angre litt også. Slik som jeg bygde en liten hybel til min sønn, for jeg har bare ett soverom i huset. Jeg sov i stua når han var yngre. Alle vennene hans var "misunnelige" Men med en hybel blir det til slutt slik at du knapt ser barnet til middager.    Du har nesten ikke noen kontroll på når PC blir skrudd av osv. Og mister på en måte litt god nærkontakt, der dere for eksempel kan sitte og se film sammen.

Også blir du redd for hva ungdommene driver med. Om de røyker, drikker, har sex når de får seg kjærester osv. Så nei. Ikke gå for hybel før det året barnet fyller atten. Har man tatt noen inn i familien, så har man tatt noen inn i familien. 

Anonymkode: d967d...d93

[ikkevoksen]

Ikke rett på hybel. Da blir det lettere for tenåringen å føle seg utenfor. Kan du ikke bare si noe som at, «og her er det et ekstra rom som du kan bruke om du vil ha besøk og hvis soverommet blir for lite»?

[Carrot]

Problemstillingen du belyser sier meg at du kanskje ikke er helt påkoblet hva fosterrollen innebærer selv etter kursing. 

For oss har det handlet om å være en trygg voksenrelasjon i liet til et barn som ikke har det så bra, både fordi de er tatt ut av hjemmet sitt (ofte uten at barna har ønske om det) og fordi du skal skape en relasjon til barnet (ja en tenåring er fortsatt også et barn du har ansvar for) så hvorvidt du tilbyr en hybel med egen inngang eller et soverom kommer bak alt det andre i rekken av omsorg og det fosterbarnet måtte trenge av annen oppfølging.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke plassert en tenåring på egen hybel med tilgang til TV/data. Dere mister klart oversikt over hva tenåringen gjør, og jeg tenker og det kan skape en slags utenfor-følelse. Vi har tenåringer her, og TV/data er plassert i andre rom enn der de skal sove, ellers gamer de hele natta om vi ikke passer på. 

Anonymkode: 7aa52...607

Gode poeng, tusen takk. Våre sitter bare litt med nettbrett på kvelden, da i stua. Blir sannsynligvis annerledes med eldre barn. 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir uansett en barriere med dagens ungdom å i det hele tatt få dem til å sitte i stua... Men for å svare ordentlig. Ikke ta fosterbarnet i hybel. Ikke i startfasen i hvertfall. Jeg er selv fosterbarn og fikk fosterhjem da jeg var 16. Jeg ønsket nok  ubevisst å ha en ordentlig familie. Føle at jeg var en del av familien, føle at mine fosterforeldre også var glad i meg, føle at de ikke forskjellsbehandlet meg fra deres andre barn osv.

Om jeg hadde fått en hybel, så ville jeg sikkert ha følt meg som verdens heldigste. Men jeg var i utgangspunktet ikke noe sosial av meg, så det ville nok i realiteten ha fjernet meg mer og mer fra det man trenger å lære av en funksjonell familie. Jeg hadde nok i etterkant blitt litt bitter på at jeg bare var en "pengemaskin som ble stuet vekk". Bare for å sette det litt på spissen. Jeg hadde også følt meg som det barnet som er annerledes , for venner også (vanskelig å forklare)

Dessuten kommer dere til å angre litt også. Slik som jeg bygde en liten hybel til min sønn, for jeg har bare ett soverom i huset. Jeg sov i stua når han var yngre. Alle vennene hans var "misunnelige" Men med en hybel blir det til slutt slik at du knapt ser barnet til middager.    Du har nesten ikke noen kontroll på når PC blir skrudd av osv. Og mister på en måte litt god nærkontakt, der dere for eksempel kan sitte og se film sammen.

Også blir du redd for hva ungdommene driver med. Om de røyker, drikker, har sex når de får seg kjærester osv. Så nei. Ikke gå for hybel før det året barnet fyller atten. Har man tatt noen inn i familien, så har man tatt noen inn i familien. 

Anonymkode: d967d...d93

Tusen takk for et fantastisk svar ❤️

Pengemaskin er jo absolutt ikke sånn det ville vært, hybelen er utleibar den.. Høy kvalitet og relativt ny. Men ser poenget ditt! Når man ønsker noen velkomne inn i familien skal det være helhjertet. 

Du overbeviste meg med ditt svar, vi får "spare" hybeltanken til fylte 18 år. 

Anonymkode: 24d04...21d

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere vil plasserer ungdom som har det vanskelig i egen hybel? 

Anonymkode: 498c1...447

Jeg er forøvrig også enig i dette utsagnet her, selv om det sikkert høres hardt ut for deg. Som fosterbarn er det liksom ikke kun tak over hodet og soverommet som er viktigst, selv om fosterhjemstjenesten liker å fremstille det slik. Før jeg bodde i fosterhjem, så hadde jeg et beredeskapshjem som ubevisst aldri lot meg være på rommet annet enn når jeg skulle sove. Ellers var jeg på stua og kjøkkenet og var med på familieaktiviteter.

I fosterhjemmet, følte jeg meg litt stuet vekk. Selv om jeg hadde rom i samme hus. Så jeg var på rommet mitt nesten 24/7. Noe som har gjort at jeg ikke finnes sosial den dag i dag. Jeg savnet også beredskapshjemmet. Og de jeg har kontakt med i dag er mine beredskapsforeldre. Ikke mine fosterforeldre. For jeg følte meg også bare utbyttet når jeg flyttet ut. At jeg bare var der fordi min fostermor måtte ha en "jobb".  

Du føler deg nok stuet vekk fra før av når du er et fosterbarn.

Anonymkode: d967d...d93

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Carrot skrev:

Problemstillingen du belyser sier meg at du kanskje ikke er helt påkoblet hva fosterrollen innebærer selv etter kursing. 

For oss har det handlet om å være en trygg voksenrelasjon i liet til et barn som ikke har det så bra, både fordi de er tatt ut av hjemmet sitt (ofte uten at barna har ønske om det) og fordi du skal skape en relasjon til barnet (ja en tenåring er fortsatt også et barn du har ansvar for) så hvorvidt du tilbyr en hybel med egen inngang eller et soverom kommer bak alt det andre i rekken av omsorg og det fosterbarnet måtte trenge av annen oppfølging.

Bare for å ha sagt det, så tror jeg du tillegger innlegget mitt mye mer enn det inneholder. Jeg spurte hvilket rom som var best, og om dere kunne komme med for- og bakdeler, fordi min mann og jeg er litt uenige om vi skal tilby hybelen som et alternativ til det andre soverommet. 

Jeg HAR barn, og jeg VET at barn trenger oppfølging. Jeg er også noe bekymret for at det vil bli vanskelig å følge opp dette ansvaret om de har mulighet til å "bli på rommet sitt" hele dagen. Dette har jeg også luftet i innlegget mitt. Og jeg vet selvsagt at ungdom trenger vel så mye oppfølging som et yngre barn. Men de trenger også mer frihet. 

Du kan tro hva du vil og tro hva du vil om meg og min evne til å sette meg inn i andre menneskers behov og ønsker. Men vite kan du ikke. Feil kan du dog ta, og feil tar du. 

Anonymkode: 24d04...21d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Gode poeng, tusen takk. Våre sitter bare litt med nettbrett på kvelden, da i stua. Blir sannsynligvis annerledes med eldre barn. 

Tusen takk for et fantastisk svar ❤️

Pengemaskin er jo absolutt ikke sånn det ville vært, hybelen er utleibar den.. Høy kvalitet og relativt ny. Men ser poenget ditt! Når man ønsker noen velkomne inn i familien skal det være helhjertet. 

Du overbeviste meg med ditt svar, vi får "spare" hybeltanken til fylte 18 år. 

Anonymkode: 24d04...21d

Hyggelig å kunne være til hjelp. Jeg ønsker å være fostermamma selv. Men faktisk: På grunn av at jeg ikke har rom inni huset, så har jeg latt være. For jeg ønsker mest mulig bånd og kontakt. Erfaringsmessig vet jeg at det er barn trenger (selv om de knapt vet dette selv). Og jeg vet også hvordan det fungerer med en slags hybelløsning i praksis.

Lykke til med fosterbarnet.  Dere forandrer garantert et annet menneskes liv, bare ved å være en funksjonell familie.  

Anonymkode: d967d...d93

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er forøvrig også enig i dette utsagnet her, selv om det sikkert høres hardt ut for deg. Som fosterbarn er det liksom ikke kun tak over hodet og soverommet som er viktigst, selv om fosterhjemstjenesten liker å fremstille det slik. Før jeg bodde i fosterhjem, så hadde jeg et beredeskapshjem som ubevisst aldri lot meg være på rommet annet enn når jeg skulle sove. Ellers var jeg på stua og kjøkkenet og var med på familieaktiviteter.

I fosterhjemmet, følte jeg meg litt stuet vekk. Selv om jeg hadde rom i samme hus. Så jeg var på rommet mitt nesten 24/7. Noe som har gjort at jeg ikke finnes sosial den dag i dag. Jeg savnet også beredskapshjemmet. Og de jeg har kontakt med i dag er mine beredskapsforeldre. Ikke mine fosterforeldre. For jeg følte meg også bare utbyttet når jeg flyttet ut. At jeg bare var der fordi min fostermor måtte ha en "jobb".  

Du føler deg nok stuet vekk fra før av når du er et fosterbarn.

Anonymkode: d967d...d93

Det er vel denne pc'en som kanskje blir den største utfordringen. Jeg hadde ikke PC på rommet da jeg vokste opp, men nå er det jo både mobil og pc som kan hindre sosial omgang, gode relasjoner og god nattesøvn. Jeg ønsker virkelig at denne (hypotetiske) ungdommen skal føle seg som en del av familien så godt det lar seg gjøre. Og jeg ønsker at vi skal danne såpass gode relasjoner at vi for alltid kan være i hverandres liv. Det er drømmen, så kan realiteten være noe annet, det vet jeg også. 

Det er virkelig ikke hardt for meg å høre at du ikke syns det er en god idé å tilby et fosterbarn hybelen, det er jo hele problemstillingen i innlegget mitt ❤️

Min mann mener én ting( men ikke veldig sterkt altså), jeg mener én annen. Egentlig så syns jeg det kommer ganske klart frem av pros'n cons-listen min hvor jeg står 😅 Men tydeligvis ikke for alle. 

Anonymkode: 24d04...21d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel denne pc'en som kanskje blir den største utfordringen. Jeg hadde ikke PC på rommet da jeg vokste opp, men nå er det jo både mobil og pc som kan hindre sosial omgang, gode relasjoner og god nattesøvn.

Takk for svar. Lover deg at dette med PC er en utfordring. Også for de som ikke har hybel til barna. Var mange ganger jeg måtte sette på på natten, bare for å sjekke om barnet mitt satt ute i sin leilighet og spilte. For i en periode var han en mester i å late som at han slukket og la seg. Og når rommet er litt utenfor høremuligheter, så må man gjøre flere tiltak for å kunne sjekke. Det er lettere å lure seg unna med mye.

Og når han fikk kjæreste på besøk, så var det litt fortvilende å ikke en gang kunne ha litt hørselsmuligheter for å finne ut av om de bare satt og pratet (hvis du forstår hva jeg mener).

Ved enkelte anledninger, så  fant jeg noen ølbokser også. Og det var ofte både søppel og oppvask som lå og fløt. Så jeg angrer litt på at jeg ikke bare bygde et ekstra rom til selve huset. Alt gikk jo heldigvis bra. Nå i eldre alder har han fokus på jobb,utdannelse og friluftsliv. Det er bare det at jeg også savnet litt mer den kontakten av å se en film sammen om kveldene osv.  Og har ofte tenkt på at hvis jeg får flere barn, så vil jeg gjøre ting litt annerledes

Ser i hvertfall ut som om du tenker riktig i denne situasjonen. Og jeg forstår godt at du spør. For ingenting er "kulere" enn å ha en leilighet i den alderen. Det er bare det at det kan komme noen konsekvenser ut av det. 

Anonymkode: d967d...d93

[AnonymBruker]

Husk, dette er med stor sannsynlighet ikke en "normal" ungdom, men et barn med ekstra utfordringer. Det er en grunn til at han/hun ikke vil eller kan bo hjemme. Vær oppmerksom på at det ikke er nett/tv-tid o.l som kommer til å bli det største problemet.

Noen fosterbarn har blitt flyttet så mange ganger at de ikke stoler på noen eller klarer å føle tilhørighet. Noen har store problemer psykisk. Noen sliter veldig med venner og ellers sosialt. Og noen er godt fungerende. Felles for alle er at de ønsker å føle seg inkludert, selv om de kanskje ikke føler seg i familie med dere. 

Altså, ha barnet så nært dere som dere kan. La det være "kort vei" til kjøkken/stue/der dere er. Inviter barnet til dere hele tiden. Som du skjønner, en hybel er ikke det riktige. I alle fall i starten.

Anonymkode: 576d2...977

[AnonymBruker]

Ikke for å være negativ, men jeg ville tenkt meg om en gang til...

Grunnen til det er at dere har 3 barn som er på vei inn i ungdomstiden selv. Å være fosterforeldre for en ungdom kan være veldig krevende. Kanskje vente til egne barn er voksne?

 

Anonymkode: c8ac6...aa2

[AnonymBruker]

Av erfaring:

Fosterbarn, tenåringer har behov for å føle et A4 liv med alt det tilhører. Selv om det er vanskelig for de og de viser tegn til å ønske å være selvstendige og bo alene. Så trenger de dette stabile familielivet. Altså ikke en hybel med dør inn til resten av familien. 

Anonymkode: 320c5...696

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Husk, dette er med stor sannsynlighet ikke en "normal" ungdom, men et barn med ekstra utfordringer. Det er en grunn til at han/hun ikke vil eller kan bo hjemme. Vær oppmerksom på at det ikke er nett/tv-tid o.l som kommer til å bli det største problemet.

Noen fosterbarn har blitt flyttet så mange ganger at de ikke stoler på noen eller klarer å føle tilhørighet. Noen har store problemer psykisk. Noen sliter veldig med venner og ellers sosialt. Og noen er godt fungerende. Felles for alle er at de ønsker å føle seg inkludert, selv om de kanskje ikke føler seg i familie med dere. 

Altså, ha barnet så nært dere som dere kan. La det være "kort vei" til kjøkken/stue/der dere er. Inviter barnet til dere hele tiden. Som du skjønner, en hybel er ikke det riktige. I alle fall i starten.

Anonymkode: 576d2...977

Neinei,  jeg gjør meg dårlig forstått altså. Jeg tenker ikke at skjermtid blir den største utfordringen av alt 🙈🙈 Men at det kanskje hadde blitt den største utfordringen ved å tilby hybelen som soverom. Og den utfordringen utløser jo selvsagt en haug av andre utfordringer. 

Jeg har tenkt gjennom, snakket med fagfolk,  gått kurs og ønsker virkelig å gjøre en forskjell for noen som trenger det. Min største drøm er å danne sterke bånd med denne ungdommen, men er veldig forberedt på at det ikke går den veien. Og gjør det ikke det, vil jeg likevel gjøre mitt beste, og håpe at det gjør en forskjell, der og da.. Eller senere. 

Anonymkode: 24d04...21d

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir uansett en barriere med dagens ungdom å i det hele tatt få dem til å sitte i stua... Men for å svare ordentlig. Ikke ta fosterbarnet i hybel. Ikke i startfasen i hvertfall. Jeg er selv fosterbarn og fikk fosterhjem da jeg var 16. Jeg ønsket nok  ubevisst å ha en ordentlig familie. Føle at jeg var en del av familien, føle at mine fosterforeldre også var glad i meg, føle at de ikke forskjellsbehandlet meg fra deres andre barn osv.

Om jeg hadde fått en hybel, så ville jeg sikkert ha følt meg som verdens heldigste. Men jeg var i utgangspunktet ikke noe sosial av meg, så det ville nok i realiteten ha fjernet meg mer og mer fra det man trenger å lære av en funksjonell familie. Jeg hadde nok i etterkant blitt litt bitter på at jeg bare var en "pengemaskin som ble stuet vekk". Bare for å sette det litt på spissen. Jeg hadde også følt meg som det barnet som er annerledes , for venner også (vanskelig å forklare)

Dessuten kommer dere til å angre litt også. Slik som jeg bygde en liten hybel til min sønn, for jeg har bare ett soverom i huset. Jeg sov i stua når han var yngre. Alle vennene hans var "misunnelige" Men med en hybel blir det til slutt slik at du knapt ser barnet til middager.    Du har nesten ikke noen kontroll på når PC blir skrudd av osv. Og mister på en måte litt god nærkontakt, der dere for eksempel kan sitte og se film sammen.

Også blir du redd for hva ungdommene driver med. Om de røyker, drikker, har sex når de får seg kjærester osv. Så nei. Ikke gå for hybel før det året barnet fyller atten. Har man tatt noen inn i familien, så har man tatt noen inn i familien. 

Anonymkode: d967d...d93

100% enig. Jeg hadde følt meg utenfor fra første øyeblikk. Nå er jeg sjenert av natur og knytter meg ikke lett til andre. Det siste der er noe mange fosterbarn sliter med. Men jeg hadde nølt med å gå inn fellesområdene, om jeg ikke hadde blitt invitert inn. Og selv da hadde jeg vel følt at det på en måte var jeg som var gjest... Jeg håper dere er klar over at dette krever mye av dere og at de 3 andre barna deres er veldig lette å ha med å gjøre. Ikke glem de 3 barna du har fordi fosterbarnet tar mye oppmerksomhet, og ikke glem å behandle alle likt. Et fosterbarn skal føle seg som en del av familien, ikke som en gjest. 

 

Anonymkode: 501c0...d0e