Plutselig personlighetsendring i bhg

[AnonymBruker]

Lillemann har startet i sin andre barnehage i høst, etter et halvår i en annen barnehage. Vi flyttet, så hadde ikke mulighet til å bli i den første barnehagen. I første barnehage trivdes han supergodt, null stress. Oppstart i ny barnehage gikk også kjempefint, virket som han stortrivdes, selv om han var vanskelig å levere.

Så plutselig endret det seg.. Gladgutten sluttet omtrent å prate, spise, ha mimikk i ansiktet. Vanskelig å legge og masse hyling. Biting og slåing..søkte kun de voksne. Dette fikk vi først vite om etter at hadde pågått en stund, og vi har ikke merket noen endringer hjemme. Det går litt bedre nå, men fortsatt mye hyling, lite prating og tidvis lite mimikk og mat. Gutten er akkurat blitt to. 

Noen som har opplevd det samme? Tips, råd? Blir så redd for at han virkelig mistrives, eller at de ansatte ikke ser han og gir omsorg når han trenger det😥 Sitter med en klump i magen gjennom arbeidsdagen..

Anonymkode: f29a5...996

[AnonymBruker]

Hvor gammel er barnet? 

Anonymkode: fadc8...589

[AnonymBruker]

Akkurat fylt 2 år. 

Anonymkode: f29a5...996

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Akkurat fylt 2 år. 

Anonymkode: f29a5...996

Kan det være han sliter med å tilpasse seg i barnehagen? Er det noen barn som behandler han dårlig? Noen ansatte han er redd for? Som kan ha gjort han noe? 

Anonymkode: fadc8...589

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være han sliter med å tilpasse seg i barnehagen? Er det noen barn som behandler han dårlig? Noen ansatte han er redd for? Som kan ha gjort han noe? 

Anonymkode: fadc8...589

Kan være.. De ansatte gir utrolig lite informasjon og det virker igrunn som de skylder på oss. Altså at det må ha skjedd noe hjemme. De mener han søker til alle voksne, men generelt mindre til de andre barna. Han leker helst med de eldre barna på stor avdeling. Når jeg spør hvordan dagen har gått får jeg kanskje en setning, og spør jeg mer får jeg bare unnvikende svar😡

Anonymkode: f29a5...996

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan være.. De ansatte gir utrolig lite informasjon og det virker igrunn som de skylder på oss. Altså at det må ha skjedd noe hjemme. De mener han søker til alle voksne, men generelt mindre til de andre barna. Han leker helst med de eldre barna på stor avdeling. Når jeg spør hvordan dagen har gått får jeg kanskje en setning, og spør jeg mer får jeg bare unnvikende svar😡

Anonymkode: f29a5...996

Ikke lett når de ansatte gir så lite informasjon. Det kan egt være alt mulig, alt fra reaksjoner på belastning til tilknytningsvansker og separasjonsangst. Det kan også skyldes f.eks en utviklingsforstyrrelse. Det kan være så mangt og symptomene er ofte vage og generelle hos små barn. Man ser gjerne at de er utilpass men siden de ikke alltid får satt ord på det de kjenner på så er det vi som må tolke barnets signaler. Jeg ville tatt med barnet til lege elns for å utelukke at det kan ha skjedd noe eller at barnet trenger ekstra oppfølgning. 

Anonymkode: fadc8...589

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan være.. De ansatte gir utrolig lite informasjon og det virker igrunn som de skylder på oss. Altså at det må ha skjedd noe hjemme. De mener han søker til alle voksne, men generelt mindre til de andre barna. Han leker helst med de eldre barna på stor avdeling. Når jeg spør hvordan dagen har gått får jeg kanskje en setning, og spør jeg mer får jeg bare unnvikende svar😡

Anonymkode: f29a5...996

Det at de ikke svarer deg ordentlig hadde jeg tatt på alvor. Enten hadde jeg gitt klar beskjed om at dette ikke er greit og krevd at de skal skjerpe seg voldsomt. Eller så hadde jeg funnet en ny barnehage så raskt som mulig. Slik skal det ikke være. Kommunikasjon er alfa og omega! 

Anonymkode: 6f4e7...119

[AnonymBruker]

Og det brukeren over meg sier med å ta med ungen til legen, det hadde jeg gjort også. Bare for en sjekk. 

Anonymkode: 6f4e7...119

[AnonymBruker]

Takk for innspill! Vi tar en legetur til uken. Vil helst unngå å bytte barnehagen enda en gang, får prøve å snakke med de ansatte igjen. Er så kjipt når de allerede har brutt tilliten min😐

Anonymkode: f29a5...996

[AnonymBruker]

Det er veldig positivitet at han søker voksne, for da får han regulert følelsene sine. Verre med barn som lider i stillhet og ikke blir fanget opp. 

De voksne må hjelpe han inn i leken, det er deres jobb. Jobber selv i barnehage. De må sette sammen små grupper på to og tre for at han skal komme igang sammen med de andre. Hvordan var han i den andre barnehagen? 

Anonymkode: 8428f...0f1