Fortell om noe fra ditt liv som høres ut som løgn men som faktisk har skjedd deg

[Valid_]

Fortell om noe fra deres liv som høres ut som løgn men som har skjedd dere!

[AnonymBruker]

Du først!

Anonymkode: bded8...dca

[AnonymBruker]

Opplevde psykisk mishandling fra en person jeg aldri har møtt før.

Anonymkode: 0f957...1bc

[AnonymBruker]

Jeg har en gang rømt fra lukket psykiatrisk avdeling. Jeg er en oppegående, gift trebarnsmor som jobber som lege selv. Folk skulle bare visst om min mørke side..

Anonymkode: 7bcd2...7ea

[AnonymBruker]

Her inne overrasker ikke noe noen, så jeg tror alt jeg sier ikke høres ut som en løgn. Skal noe ganske «stort» til for at folk her tror man lyver

Hele livet mitt høres ut som en løgn i den virkelige verden, her inne har mange andre hatt det på samme måte.

 

Anonymkode: 2237b...fb7

[AnonymBruker]

Jeg er et mobbeoffer som er 0 % bitter og skada av opplevelsene fra skolen (som var så ille at jeg har fått kommunal erstatning). Jobber faktisk som lærer i skole selv nå. Terapi virker!

Anonymkode: 1c35b...9d2

[Hulderen]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her inne overrasker ikke noe noen, så jeg tror alt jeg sier ikke høres ut som en løgn. Skal noe ganske «stort» til for at folk her tror man lyver

Hele livet mitt høres ut som en løgn i den virkelige verden, her inne har mange andre hatt det på samme måte.

 

Anonymkode: 2237b...fb7

Jeg syns KG virker motsatt. Det skal ikke særlig spesielt til før folk roper «troll».

[Auroras]

I desember satt jeg og ventet på at flytoget skulle gå fra Oslo lufthavn, og inn kommer en kvinne som bærer på to dachs-hunder OG to wienerpølser i hånda. FIRE PØLSER. Det er det sjukeste jeg har sett. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde Ons med en norsk fyr fra Finnmark et sted, i Litauen, som jeg møtte igjen på en random campingplass I Danmark to år etter, hadde Ons med han da også, seks måneder senere skal jeg hente kusinen min i Elverum, og da står han på stasjonen og venter på toget(hadde ikke ons da) 

Anonymkode: 37a6b...434

[AnonymBruker]

Jeg satt i baksetet på en bil med 2 venner, vi skulle hente kjæresten min. Vi var alle 17-18 år. En gammel, skabbete katt kommer gående over veien, sjåfør senker farten. Katten går så sykt tregt at vi faktisk stopper helt. Vi ler av denne treige katten, sjåføren er utålmodig og trykker på fløyta. Da hopper katten BAKLENGS SALTO!!! JEG MENER DET! BAKLENGS SALTO!! Vi lo resten av de 15 minuttene til kjæresten. Og til hvem enn det ble fortalt, så lo de ikke like mye som oss, fordi du må se det selv for å skjønne hvor morsomt det var. 

Min første kjæreste gikk på karate, og sa at armene hans var registrert som dødelige våpen hos politiet, så hvis han slo noen ville han bli siktet for drapsforsøk. 🙂🙂🙂 etter det korte forholdet vårt, sa han til folk at jeg hadde stått utenfor vinduet til ei han var på besøk hos, og truet med å ta livet av meg. I realiteten så jeg bilen hans utenfor huset til denne jenta, og sa på SMS at jeg ble lei meg av at han løy om hvor han var. Så veldig grov overdrivelse.

Jeg har holdt konsert i hagen til villaen hvor Thor Heyerdahl bodde i sine siste dager. (Kanskje noen som relaterer veldig til dette og har gjort lignende pga omstendighetene som brakte meg dit, men vennligst ikke out hvorfor). Et par dager senere holdt jeg konsert for Heyerdahls enke med flere. Den mest elegante, varme, gamle damen jeg har møtt, hun var fransk skjønnhetsdronning. Dette foregikk på Tenerife.

Min bestevenninne fra ungdomsskolen hadde sex med eksen min i rommet ved siden av mitt rom i et kollektiv. Og det 30 minutter ETTER jeg sa "please, kle på deg og IKKE ha sex med han". Ekser er off limits. Et tips fra meg: ikke bo i kollektiv med ekser fordi "dere er så gode venner". 

Jeg har gule, ødelagte tenner, null penger, eier ingenting, dusjer hver fjerde dag, kjipe klær, en utdannelse jeg ikke bruker, ja og jeg jobber ikke, men jeg har alltid flotte, fine kjærester fra like flotte familier. Mellom hver kjæreste er det minst 3-4 beilere. Kan ikke relatere til disse singellivstemaene om ghosting, usikkerhet, fordi jeg har blitt båret på prinsessestol siden jeg var 15. 

 

Anonymkode: 138c4...72e

[AnonymBruker]

Møtte kvinnen med godis.👸

Anonymkode: 98155...450

[AnonymBruker]

Jeg var med på å starte en teknologibedrift for mange år siden og solgte nylig min andel for 14 millioner.

Anonymkode: f7ea3...e41

[AnonymBruker]

Hadde jeg fortalt det, hadde dere ikke trodd meg😄

Anonymkode: 3c126...a73

[Million]

Jeg var 11 år. En sommer skulle jeg kjøre fra Vestlandet til Østlandet sammen med min onkel og tante. Jeg skulle få lov å reise med de litt tidligere enn mamma og søsknene mine skulle reise hjem, og være hos pappa. Pappa jobbet på dagene, så jeg ville være alene på dagtid, men det var greit. Jeg var jo blitt 11 år.

Den dagen vi skulle dra, ble det bestemt å kjøre på kvelden og natten istedenfor dagen, pga varme og solstek. Den gangen hadde ikke biler like gode air condition anlegg som i dag. Vi så på en episode av serien "Roots" på tv før vi la i vei over fjellene.

Jeg var trøtt og lå og halvsov i baksetet.

Det var på Strynefjellet, tror jeg, at inne i en tunnel det ble drevet veiarbeid i taket (skifte av plater etc) så onkelen min i en kurve at det blinket utrykningslys som nærmet seg oss. Han kjørte derfor inntil kanten og stoppet, et lite stykke fra et enormt stillas som sto i tunnelen. Dette stilaset sto på hjul, og ble skjøvet bortover etterhvert som man gjorde arbeider i taket. Det rakk altså helt opp til tunneltaket, og biler kjørte da gjennom og under stillaset.

Så kommer uttrykningskjøretøyet med oransje blinklys skjenende i tunnellen i en vanvittig, slingrende fart. Noe var galt.

Et overdøvende, sanseløst brak som ga vibrasjoner i bakken vekket meg brått opp. Bilen med utrykningslyset på taket hadde kjørt inn i stillaset i voldsom fart, og hele metallstillaset braket sammen. Da jeg hørte denne voldsomme kræsjen, reiste jeg opp hodet for å se ut frontruta hva som foregikk....

I samme sekund så jeg tante og onkel der foran hive armer og hender opp mot hodet som beskyttelse og kaste seg til hver sin side mot dørene i bilen, som om de vek bort fra noe i midten. Det var nok ren refleks og instinkt som gjord at jeg i brøkdelen av et sekund, dukket ned i setet igjen fordi jeg skjønte de kastet seg bort fra noe som kom mot bilen.

I brøkdelen av et sekund senere haglet det glass inn i bilen, i det et av de enorme stålhjulene på tunnellstillaset braste gjennom frontruta, gjennom bilen og så knuste bakruta på vei ut av bilen igjen. 

Ingen ble truffet av hjulet.... vi overlevde alle tre.

Hadde jeg fått det hjulet i hodet, hadde jeg selvfølgelig blitt drept. Det var instinkt og flaks at jeg dukket ned i brøkdelen av et sekund før det braste inn ruta.

Tante og onkel fikk noen små skrubbsår i ansiktet av glass som haglet inn, men ellers var vi uskadde, alle tre.

Utrykningskjøretøyet hørte til en brakkelandsby der arbeiderne i tunnellen bodde, et stykke utenfor tunnellen. En mann som var pære dritings hadde stjålet kjøretøyet, og kastet seg ut på en vill kjøretur i forrykende fart over fjellet. Da han kom til tunnellen og stillaset, kræsjet han med det (heldigvis ikke med bilen vår). Etter ulykken suste bilen hans mange meter bortover veibanen før den stanset, totalt most. Døra gikk opp og ut sjanglet mannen, dritings, og ga seg til å sjangle bortover mot utgangen av tunnellen. Han ble heldigvis funnet og arrestert senere.

Jeg lever i dag, men det var bare snakk om et sekund....

[AnonymBruker]

En venninne sa en gang til meg at jeg ikke burde fortelle min livshistorie til noen, for kun de som alltid har kjent meg, fulgt meg gjennom alt, og derfor vet at det er sant, vil tro på historien min. "Selv for oss som vet at det er sant er det nesten vanskelig å tro. For slikt skal ikke skje, det skal bare ikke det!" sa hun også. 

Selv anser jeg det som ble en usannsynlig historie, i sin helhet, som utløst av en eneste ting. Resten var dominoeffekt av det ene. Uten det ene hadde ingenting skjedd. Da hadde nok livet mitt blitt ganske så ordinært. 

Jeg passer meg likevel for å fortelle nye bekjente for mye av livet mitt. Er bevisst på at "historien om alt" blir for drøy til å virke troverdig. 

Det tok meg selv tid å forstå hvordan alt henger sammen, og at hvordan ting falt sammen, det ene etter det andre, alt har sitt opphav i det ene.

Mens det sto på måtte jeg bare takle, og hadde ikke kapasitet til å tenke over hvordan og hvorfor det kunne skje. Først da jeg kom meg gjennom alt, kun må forholde meg til å reparere skader, eller lære meg å leve med dem, kan jeg se dominoeffekten i alt. At det ikke er så usannsynlig at slikt kan skje, når man har en ting, ett menneske i livet, som gjør det til et mål å ødelegge deg. 

Alt falt. Min familie, min mann, mitt forhold, mitt barn, jeg, på grunn av av EN person, som utsatte oss for en så målrettet ondskap at alt og alle raste sammen i tur og orden. 

Det er egentlig ikke uforståelig, igrunnen er det ganske forståelig, for vi var ikke forberedt eller rustet for noe slikt. Det ene ble for vanskelig å takle, og alt som videre gikk galt hadde sitt opphav i det. 

Det er den ene tingen som er uforståelig. Såpass at det det ennå virker som noe usannsynlig, noe som bare ikke skal skje. 

Jeg forstår at jeg ikke bør fortelle min livshistorie i helhet, for at ett menneske kan forvolde så betydelig skade på en hel familie, det burde være usannsynlig, ikke kunne skje, være løgn. 

Dessverre finnes det slike farlige og ødeleggende mennesker, og det er enda en grunn til å ikke fortelle alt. Den ene som utløste alt vondt i mitt liv oppnådde svært godt det å gjøre store skader. La meg lide for "sviket mitt", som kun var det å forlate en jeg absolutt burde forlate, og så "toppe det sviket" med at jeg stiftet familie med annen mann.

Jeg har ikke lyst til å gi noen tilsvarende som ham oppskriften på å lykkes så godt. Jeg har heller ikke lyst til at min historie blir noe som så mange kjenner at jeg risikerer at den når frem til ham. At han skal kunne triumfere over hvor mye skade han faktisk klarte å forvolde, de årene det var det han åndet og levde for, og gjorde alt for, så jeg virkelig skulle føle på hvordan det straffet seg å "svikte" ham. 

Han klarte mer enn han vet om, og slik skal det forbli. Nå når alt er lappet sammen, så godt som mulig, ting er sortert og jeg forstår hvordan det kunne skje, forstå hele dominoeffekten av alt, og hvordan påkjenningene ble for mye for alle mine nære og kjære, så kan jeg se at han er opphavet til alt.

Det eneste jeg vil han skal skjønne og se er at jeg står. Tross alt han utsatte meg og mine nære for har vi reist oss, lappet sammen, og vi står sterkt igjen. Til og med mannen han kanskje hatet enda høyere enn meg, og spredte de aller verste løgnene om. Vi er ikke uten arr noen av oss, men det trenger ikke han å få vite om. 

Så mitt liv kan gjerne være en usannsynlig rekke hendelser, en historie som ikke kan fortelles i sin helhet fordi den inneholder for mye til å virke sann, bare han aldri får sjansen til å triumfere over hvor godt han klarte å "straffe" meg. Dessverre også flere enn meg, bare fordi de var glad i meg. 

De som trenger å vite vet nok. Det er faktisk ingen som vet alt, fordi jeg forsøkte å skjerme mine kjære mest mulig, når det var mulig. Jeg klarte altså ikke det bedre enn at de også bærer arr fra dette, så de vet mer enn nok. 

Andre... de har ikke behov for hele historien, og de ville neppe trodd på den. Det er bra! Slikt skal ikke skje, det bør være fullstendig usannsynlig. Burde virkelig være det. 

 

 

Anonymkode: 71840...9df

[Gjest Sweet Ingrid]

Jeg startet en tråd her en gang for 12 år siden. Samboeren min hadde vært utro med en felles venninne, men jeg tilga alt og var fullstendig gulvteppe. Det ble en føljetong som gikk over flere måneder, og det ble gradvis avslørt mer og mer, men jeg forlot han ikke....det var veldig mange som kommenterte at jeg måtte være et troll. Men neida. Var bare veldig svak. Da. 

[AnonymBruker]

Slo opp med samboeren min. Samme kveld kom han hjem med en asiatisk prostituert som ikke snakket hverken noe særlig engelsk eller noe norsk. De humpete som kaniner i senga mi hele natten og hun vandret naken rundt i stua mi mens hun pratet om money, money. 

Jeg satt meg ut på terrassen og ble der i 14 timer til ho dro. 

Anonymkode: 6262f...2f4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slo opp med samboeren min. Samme kveld kom han hjem med en asiatisk prostituert som ikke snakket hverken noe særlig engelsk eller noe norsk. De humpete som kaniner i senga mi hele natten og hun vandret naken rundt i stua mi mens hun pratet om money, money. 

Jeg satt meg ut på terrassen og ble der i 14 timer til ho dro. 

Anonymkode: 6262f...2f4

fy, dette er det verste jeg har hørt

Anonymkode: ab422...195

[AnonymBruker]

Dette er noe som i ettertid høres ut som en (dårlig) film,men som har skjedd meg:

Mann og kvinne på hotellrom,mannen klikker og skjeller ut dama,blir fysisk og skremmer henne så til den grad at hun frykter for livet sitt. Mann drar ut på joggetur. Kvinne pakker nesten alt hun har med seg og legger på flukt ut i natten. Alt er stengt,ingen andre hoteller har ledige rom. Får til slutt hevet seg i en taxi,og sier "kjør meg til flyplassen!" Akkurat som på en film. Men.. der slutter likheten med filmens verden. Flyplassen er stengt! Ingen skranke å gå til  og få en billett hjem. Vurderer å overnatte på benken ute,og får plutselig wifi. Sjekker flybilletter på nett,og finner ut at det er tre dager til det går et fly. Billetten koster mer enn halvparten av lommepengene til kvinnen,så i de tre dagene frem til flyet går,bor hun på flermannsrom på vandrehjem,spiser loff og drikker lokalt øl,som er billigere enn vann.

Kommer på flyplassen da de tre dagene har gått,og det blir nesten ny krise. Mann har vært på flyplass og kansellert flybilletten,men flaks , det var én plass igjen til hjemland. Riktignok til andre siden av landet enn der kvinnen bor,så hun må overnatte på flyplass i 12 timer før bussen går til hjembyen...

Grunnen til at dette føles som en film,er at det er så uvirkelig....jeg er den stille grå mus,trives hjemme med en god bok,i joggebukse,og er til tider redd for å gå på nærbutikken...tenk at jeg klarte å rote meg opp i en syk,voldelig mann,dra hals over hode på ferie med ham, og valse rundt alene midt på natten i et fremmed land...ville tro det var oppspinn om jeg skulle fortalt meg selv det,langt mindre fortalt om det til andre...

Anonymkode: 6fbf3...b43

[AnonymBruker]

Jeg reddet faktisk et liv i går kveld. Hadde jeg ikke ringt sykebil ville personen ha dødd i natt.

Anonymkode: 211e2...215