Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er 27 år og sammen med en på 42. Han har en i ungdomsskolealder annenhver helg, og to på mellomtrinnet annenhver uke. Jeg blir dermed den 3. Kvinnen han får barn med, noe som gjør meg skeptisk. Også det at han blir over 60 år før eventuelle barn er 18. 
Ellers er jeg veldig glad i de barna han har, og usikker på om det å få mine egne vil forstyrre relasjonene. Jeg setter også pris på  de helgene det bare er oss to. 3-4 barn er passelig mente jeg før jeg møtte kjæresten
Samtidig har jeg lyst på egne barn, og føler at jeg må ha to om jeg får, og han er kanskje ivrigere på barn enn meg. Jeg føler også litt på at uten barn blir jeg aldri helt voksen...
 

Så, bør jeg si meg fornøyd med den familien jeg allerede har, eller blir det bare ennå mer kjærlighet og litt til lim om vi får barn? 

Anonymkode: 0e85e...c30

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det hadde jo være mindre komplisert om han ikke hadde barn fra før. Men synes dere bør få barn dersom du har lyst på egne. Hans barn vil aldri føles som dine. 

Anonymkode: fcacc...f75

  • Liker 1
Skrevet

Hans barn vil aldri føles som dine nei, men du er ikke redd for at han skal forlate deg etter et nytt barn da? 

Anonymkode: 8a3ed...202

Skrevet

Er i litt lignende situasjon som deg, men her er det mannen som har vært mest skeptisk da han har et ganske krevende barn fra før. Vi er også mest redd for å miste den kvalitetstiden vi har som bare oss to halvparten av tiden - men tiden er jo ikke på vår side aldersmessig, så vi kommer til å begynne å prøve nå i år. Men, kompromisset vårt er at det antagelig bare blir ett fellesbarn, det er det vi tenker vi har tid og kapasitet til så alle barna får en like god oppvekst samtidig som vi kan ta vare på forholdet.

Anonymkode: cc65d...32d

  • Liker 2
Skrevet
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 27 år og sammen med en på 42. Han har en i ungdomsskolealder annenhver helg, og to på mellomtrinnet annenhver uke. Jeg blir dermed den 3. Kvinnen han får barn med, noe som gjør meg skeptisk. Også det at han blir over 60 år før eventuelle barn er 18. 
Ellers er jeg veldig glad i de barna han har, og usikker på om det å få mine egne vil forstyrre relasjonene. Jeg setter også pris på  de helgene det bare er oss to. 3-4 barn er passelig mente jeg før jeg møtte kjæresten
Samtidig har jeg lyst på egne barn, og føler at jeg må ha to om jeg får, og han er kanskje ivrigere på barn enn meg. Jeg føler også litt på at uten barn blir jeg aldri helt voksen...
 

Så, bør jeg si meg fornøyd med den familien jeg allerede har, eller blir det bare ennå mer kjærlighet og litt til lim om vi får barn? 

Anonymkode: 0e85e...c30

Hvor lenge har forholdet vart? Dere samarbeider godt og har samme tanker om grensesetting og barneoppdragelse generelt? Sånne ting er veldig greit å avklare før man får barn sammen. Om det blir mer lim i forholdet med barn kan gå begge veier. Dere har jo fordelen med at kjæresten din har vært igjennom dette flere ganger før, han vet hva han går til! De parene jeg vet om som har gått fra hverandre har kommunisert dårlig allerede før barnet kom eller partneren tok ikke ansvar og la mye av ansvaret på mor. 

du har venner eller familie med barn du kan passe? Det blir ikke det samme som å ha eget barn men du får en smak på både hvor givende og slitsomt det er med barn. Kanskje du synes det er lettere å gjøre et valg da. 

At du aldri blir helt voksen uten barn er veldig feil, man modnes gjennom livet uansett. Har flere kolleger uten barn som er ansvarlige, modne og kloke. Men nå vet jeg ikke hva du legger i det å bli voksen. 

Alder på kjæresten din hadde jeg ikke bekymret meg for, kjenner mange som ble fedre da de var i midten av 40årene. Så lenge han tar vare på helsen går det nok veldig greit. 

Anonymkode: 49cd2...ebc

  • Liker 1
Skrevet

Min mann hadde tre barn fra før da jeg møtte ham (med samme mor, da). De var også yngre enn de din mann har, TS. 

MEN: jeg var ganske tydelig fra tidlig i forholdet at jeg ikke kunne se for meg et liv uten eget barn. Jeg elsker barna hans, men etter at jeg opplevde å bli mor selv er jeg glad for at jeg var så bastant! (Han forsto meg godt altså, det var bare at sistemann han hadde fra før var et "uhell", så han hadde allerede ett mer enn han hadde tenkt...)

Jeg fikk bare ett barn, men det er helt greit. Hun har søsken, og jo eldre de blir jo mindre relevant kommer aldersforskjellen til å bli.

Jeg har vokst opp som enebarn selv, og det er ingen katastrofe. Men dersom du tror du ønsker deg barn bør du ikke droppe det, tenker jeg. Ingen vet noe om framtiden, hva om forholdet ryker når du er 45, og da er det for sent...

  • Liker 2
Skrevet
21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hans barn vil aldri føles som dine nei, men du er ikke redd for at han skal forlate deg etter et nytt barn da? 

Anonymkode: 8a3ed...202

vi vet jo ikke grunnene til at det ble slutt med de to han hadde barn med da. 

Anonymkode: 49cd2...ebc

  • Liker 2
Skrevet

Hvor lenge har du vært sammen med han? Jeg hadde vært skeptisk til å satse på en mann som har to samlivsbrudd med barn bak seg. Er han en stayer?

Anonymkode: 1de89...bb2

  • Liker 1
Skrevet
På 10.1.2020 den 17.42, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har forholdet vart? Dere samarbeider godt og har samme tanker om grensesetting og barneoppdragelse generelt? Sånne ting er veldig greit å avklare før man får barn sammen. Om det blir mer lim i forholdet med barn kan gå begge veier. Dere har jo fordelen med at kjæresten din har vært igjennom dette flere ganger før, han vet hva han går til! De parene jeg vet om som har gått fra hverandre har kommunisert dårlig allerede før barnet kom eller partneren tok ikke ansvar og la mye av ansvaret på mor. 

du har venner eller familie med barn du kan passe? Det blir ikke det samme som å ha eget barn men du får en smak på både hvor givende og slitsomt det er med barn. Kanskje du synes det er lettere å gjøre et valg da. 

At du aldri blir helt voksen uten barn er veldig feil, man modnes gjennom livet uansett. Har flere kolleger uten barn som er ansvarlige, modne og kloke. Men nå vet jeg ikke hva du legger i det å bli voksen. 

Alder på kjæresten din hadde jeg ikke bekymret meg for, kjenner mange som ble fedre da de var i midten av 40årene. Så lenge han tar vare på helsen går det nok veldig greit. 

Anonymkode: 49cd2...ebc

Vi er veldig enige der, jeg ser hvordan han oppdrar sine barn og tenker at det er veldig likt måten jeg vil oppdra mine på. Han er en fantastisk far, og det er noe av grunnen til at jeg har lyst på barn med han. Vi er begge lærere og diskuterer mye både barn og dårlige foreldre hjemme...

Vi har vært sammen i ca 2 år, bodd sammen siden august. Jeg låner allerede mye mine kusiner (4-6 år) og andre barn i barnehagealder av venner. 

Jeg er litt usikker på hva jeg selv legger i å bli voksen, men handler litt om å gå over i neste fase... Men føler at det at jeg nøler kanskje er ett tegn på at jeg ikke bør få?

TS

Anonymkode: 0e85e...c30

Skrevet
23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har du vært sammen med han? Jeg hadde vært skeptisk til å satse på en mann som har to samlivsbrudd med barn bak seg. Er han en stayer?

Anonymkode: 1de89...bb2

Tja. Det første var ett typisk ungdomsforhold som var dårlig i utganspunktet og som røk ganske fort når det kom en uplanlagt unge. Han rotet seg fort inn i nytt forhold, og også der kom det fort en uplanlagt unge men de sto sammen om det, tilpasset fremtiden og fikk etterhvert en planlagt unge sammen. (Mye mindre aldersforskjell på 1 og 2 enn 2 og 3). Men tror hverdagen tok dem og han sier at de har vokst fra hverandre og fikk ulike verdier. Hun er mye mer opptatt av karriere mens han setter familien først. Han mener forholdet røk fordi de var for dårlig på å pleie det. Men de var sammen i nesten 15 år. 

Jeg har vært skeptisk pga 2 havarerte forhold, uplanlagte unger og generelt det at han har 3 unger. Men samtidig så tror jeg på han når han sier han har lært, og jeg ser vi har veldig like verdier og mål i livet. Akkurat nå har vi det perfekt og jeg ser ikke for meg at han forlater meg om det blir en unge, heller at han vil arbeide ennå hardere for å holde på meg 

 

ts

Anonymkode: 0e85e...c30

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...