Å gå i begravelse

[exictence]

Når venner mister sine gamle foreldre, er det viktig for dem at venner stiller opp i begravelsen?

Hadde du gjort det?

Synes det er vanskelig.

Endret 10. januar 2020 av exictence

[Kvartz]

Ja jeg hadde stilt opp. Hva skal man med venner hvis de ikke stille opp når man trenger dem.

[hanneha]

Nei. De som eventuelt ville vektlagt dette er venner du ikke ønsker å ha. 

[exictence]

3 minutter siden, Kvartz skrev:

Ja jeg hadde stilt opp. Hva skal man med venner hvis de ikke stille opp når man trenger dem.

Det er viktig å stille opp. Men vi er ulike om hva vi trenger.

Synes det er viktig å tilby trøst, være der for en, la vennen ha en skulder å gråte på, lytte. Det var sånne ting jeg selv hadde satt pris på.

Men med begravelse, og også det å få blomster, hadde ikke jeg selv brydd meg om. Men jeg tror de fleste hadde brydd seg om det. Så da stiller jeg opp med det de ønsker. 

 

[exictence]

8 minutter siden, hanneha skrev:

Nei. De som eventuelt ville vektlagt dette er venner du ikke ønsker å ha. 

Nei, jeg tror ikke akkurat det. Vi er forskjellige, med forskjellige behov. De er like gode venner for det.

Hvis det betyr noe at jeg stiller opp i begravelse, så gjør jeg det.

Endret 10. januar 2020 av exictence

[AnonymBruker]

Kommer litt an på, hvor nære venner dere er. 

Anonymkode: 7434e...b41

[exictence]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kommer litt an på, hvor nære venner dere er. 

Anonymkode: 7434e...b41

Vil det si at du ikke hadde satt pris på om en perifer venn hadde kommet?

[Sliten&kjørt52]

Spørre, -på en måte som gjør det klart att du ønsker å møte, om de ikke mener det er en belastning / stress / "feil" ?

Seff holde deg i bakerste rekke. Men og gjøre deg synlig, -og "trå til" om det er behov, -"være der" for venn. 

a.

[AnonymBruker]

Kommer an på forholdet mellom din venn og dine foreldre. Jeg hadde ikke gått i begravelse til noen jeg aldri hadde snakket med selv om det var en venn eller venninnes foreldre. Og neppe om jeg bare hadde hilset et par ganger heller.

Hvis vi hadde vært på et nivå der vi stadig snakket med hverandre hadde jeg gått.

Anonymkode: 1f374...248

[AnonymBruker]

Først og fremst kommer det vell ann på hvor nære venner dere er ? Var det noen av mine bestevenner ville jeg dratt for å støtte dem (men også fordi jeg da kjenner foreldrene). 

Anonymkode: 17ae9...6b0

[AnonymBruker]

Det spørs på hvor nære du er med vennene og om du kjenner foreldrene. Jeg heller mest mot at om man lurer skal man gå.

Anonymkode: a984a...aa6

[exictence]

1 minutt siden, Sliten&kjørt52 skrev:

Spørre, -på en måte som gjør det klart att du ønsker å møte, om de ikke mener det er en belastning / stress / "feil" ?

Seff holde deg i bakerste rekke. Men og gjøre deg synlig, -og "trå til" om det er behov, -"være der" for venn. 

a.

Fint.

Har snakket en del med vennen, og lyttet ....

Vil ikke akkurat spørre om jeg er en belastning, for det er jo litt ledende spørsmål, men forstår hva du mener. Har sagt at hun må bare kontakte meg for hjelp eller snakke, når som helst, om hva som helst.

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer an på forholdet mellom din venn og dine foreldre. Jeg hadde ikke gått i begravelse til noen jeg aldri hadde snakket med selv om det var en venn eller venninnes foreldre. Og neppe om jeg bare hadde hilset et par ganger heller.

Anonymkode: 1f374...248

Det er ikke tilfelle her, men hadde du ikke selv satt pris på om en perifer venn hadde kommet i begravelsen til din mor, eller hadde du ikke likt det?

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først og fremst kommer det vell ann på hvor nære venner dere er ? Var det noen av mine bestevenner ville jeg dratt for å støtte dem (men også fordi jeg da kjenner foreldrene). 

Anonymkode: 17ae9...6b0

Spør det samme til deg; ville du satt pris på at en ikke så nær venn hadde kommet i din mors begravelse?

[Sliten&kjørt52]

8 minutter siden, exictence skrev:

Fint.

Har snakket en del med vennen, og lyttet ....

Vil ikke akkurat spørre om jeg er en belastning, for det er jo litt ledende spørsmål, men forstår hva du mener. Har sagt at hun må bare kontakte meg for hjelp eller snakke, når som helst, om hva som helst.

Jeg er ubrukelig med ord...

Men om du stiller i "bakerste rekke" og "ligger lavt", bare så hun ser att du er der, og tar det derifra, vil jeg jo tro att det er en støtte for hun, -bare å se att du møtte, -om du skjønner... Kan ikke være noe gæli i det, mener jeg. 

a.

[Angelheart2]

Da en kollega mistet sin far i kreft for en tid tilbake var det 4 av oss fra jobb som stilte i begravelsen. Ingen av oss hadde noen gang møtt denne faren, men vi hadde et veldig godt forhold til kollegaen. 
Hun har sagt flere ganger etterpå at det betydde så mye for henne at vi hadde møtt opp. 
Jeg tenker selv også at når mine foreldre går bort håper jeg det er folk der som støtter meg, ikke bare fordi de viser respekt for de døde, men også fordi det vil være godt å se kjente ansikt i kirken. Viser at de bryr seg, tenker jeg. 

[Måbarefåsiat...]

Jeg går alltid i begravelse der venner har mistet noen. Det er helt naturlig for meg. Ikke alltid jeg går på "etterfesten", men det er noe annet. 

[Brunhilde]

Jeg syns at det å gå i begravelse når noen man står nær mister noen er en fin gest. Jeg tenker at det er en måte å vise omsorg på, du er villig til å bruke av tiden din på å være til stede.

Så ja, jeg går i begravelsen til venners foreldre, og jeg satte pris på at de av vennene mine som kunne deltok da jeg mistet moren min for mange år siden.

[AnonymBruker]

Jeg syns at man bør det hvis det er en nær venn. Om det er en du har kjent fra barndommen, så har man kanskje løpt inn og ut hos hverandre, og kjent foreldrene. Men jeg mener ikke at man må hvis man bor veldig langt unna der begravelsen er. Ville ikke akkurat tatt fly/kjørt 5 timer osv. 

Anonymkode: 225d1...b4f

[AnonymBruker]

Ikke så lett å få fri på jobben bestandig, en har jo ikke krav på fri til annet enn nær families bortgang. Jeg gikk/går alltid så sant det er i hjembyen og får fri den timen det tar.

Anonymkode: 1fa4e...8ae

[Kvartz]

Da min mor døde for 2 år siden satte jeg pris på at noen av vennene min kom, men jeg hadde også forståelse for at noen ikke hadde mulighet for å komme. Til og med noen venner av min datter kom for å vise sin støtte og at de var der for henne, de var 10-13 år. Det betydde utrolig mye for henne.

[exictence]

5 timer siden, Sliten&kjørt52 skrev:

Jeg er ubrukelig med ord...

Men om du stiller i "bakerste rekke" og "ligger lavt", bare så hun ser att du er der, og tar det derifra, vil jeg jo tro att det er en støtte for hun, -bare å se att du møtte, -om du skjønner... Kan ikke være noe gæli i det, mener jeg. 

a.

Nei, du er absolutt ikke ubrukelig med ord. Man skjønner så godt hva du mener, og at du vil det beste for andre. 

Det er så riktig det du sier.

Man kan faktisk ikke si noe galt ved å vise at man vil være der for andre.

Takk.