Jeg er mye alene - singel & barnløs i 30-årene

[AnonymBruker]

Jeg er, som tittel sier, singel og barnløs og midt i 30-årene (kvinne).

Jeg bor og jobber i Oslo. 

De nærmeste vennene mine er etablerte med mann og barn og jeg ser dem av og til, men ikke så mye som jeg kunne ønske.

Jeg har heller ingen hobbyer eller fritidsinteresser som jeg kan bruke tid på. (Jeg har forsøkt flere typer fritidsinteresserer som trening, frivillig arbeid etc, men jeg finner ingen som passer for meg.) Jeg er heller ikke klar for å date akkurat nå (jobber med en form for kjærlighetssorg).

Derfor er jeg mye alene. Etter jobb blir det ikke til at jeg gjør noe annet enn å dra hjem for så å sitte i leiligheten min. Jeg går av og til turer, men det hjelper ikke på ensomhetsfølelsen akkurat. Det å se inn på barer og kafeer hvor folk hygger seg med venner og kjente er demotiverende. 

Det er ikke enkelt å skaffe seg nye venner i min alder, siden de fleste på min alder er opptatt med sine familier.

Hva burde jeg gjøre for å få et mer sosialt liv, eller for å ikke kjenne så mye på ensomheten? Tips?

Anonymkode: b0d27...e0c

[Legokloss]

Gå på gruppen Hey Girl Oslo på Facebook. Min situasjon likner din (unntatt kjærlighetssorg også jobber jeg en del og forsøker trene mer da) og har akkurat joinet der. Stadug folk som legger ut spørsmpl om sosiale ting Du kan også ta kontakt med meg her på pm om du vil bli kjent (på forhånd sorry om jeg skulle bruke litt tid på å svare).

[Hr. Aktiv]

5 minutter siden, Legokloss skrev:

Gå på gruppen Hey Girl Oslo på Facebook. Min situasjon likner din (unntatt kjærlighetssorg også jobber jeg en del og forsøker trene mer da) og har akkurat joinet der. Stadug folk som legger ut spørsmpl om sosiale ting Du kan også ta kontakt med meg her på pm om du vil bli kjent (på forhånd sorry om jeg skulle bruke litt tid på å svare).

Av erfaring kommer den kjærlighetssorgen litt i bakleksa når man treffer nye folk og impulser. Så dette tror jeg kan være en fin start.

[AnonymBruker]

30 år - det er fin alder man kan finne på masse ting. Tenk positiv !
 

 

Anonymkode: a664d...fa7

[AnonymBruker]

Skaff deg en hund 

Farg håret

Les boken til Erik Bernhard Larsen (mentaltrener)

Anonymkode: dff47...f1b

[Ann Mo]

1. Start smått. 2. Følg opp det du starter. 

☺️ Repeat. 
 

Resten går av seg selv. Så da er spørsmålet til deg Ts. Hva smått kan du starte med?

[AnonymBruker]

Vil absolutt anbefale deg en hund. Jeg har nylig flyttet for meg selv pga brudd, og vet ikke hvordan jeg sku klart meg uten hunden min. Er overraskende mye selskap i de! 

Anonymkode: 147f5...495

[AnonymBruker]

En hund er vel en hemsko i forhold til sosialt liv og reiser?

Anonymkode: 8631b...88c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En hund er vel en hemsko i forhold til sosialt liv og reiser?

Anonymkode: 8631b...88c

Hun vil ikke reise, hun vil fylle tomrommet av ensomhet. Hund er en god begynnelse. Hun kan gå på hundetreff og treffe andre med hund. 

Anonymkode: dff47...f1b

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. 27 år, barnløs og mye alene. Jeg kom i kontakt med noen jenter via appen Hey Vina! i fjor, og kan anbefale den eller Hey Girl - gruppene på Facebook. Føltes veldig skremmende i starten og møte komplett ukjente, men blir fort vant med det. Lykke til

Anonymkode: 108bb...2eb

[AnonymBruker]

På 9.1.2020 den 21.51, AnonymBruker skrev:

Jeg er, som tittel sier, singel og barnløs og midt i 30-årene (kvinne).

Jeg bor og jobber i Oslo. 

De nærmeste vennene mine er etablerte med mann og barn og jeg ser dem av og til, men ikke så mye som jeg kunne ønske.

Jeg har heller ingen hobbyer eller fritidsinteresser som jeg kan bruke tid på. (Jeg har forsøkt flere typer fritidsinteresserer som trening, frivillig arbeid etc, men jeg finner ingen som passer for meg.) Jeg er heller ikke klar for å date akkurat nå (jobber med en form for kjærlighetssorg).

Derfor er jeg mye alene. Etter jobb blir det ikke til at jeg gjør noe annet enn å dra hjem for så å sitte i leiligheten min. Jeg går av og til turer, men det hjelper ikke på ensomhetsfølelsen akkurat. Det å se inn på barer og kafeer hvor folk hygger seg med venner og kjente er demotiverende. 

Det er ikke enkelt å skaffe seg nye venner i min alder, siden de fleste på min alder er opptatt med sine familier.

Hva burde jeg gjøre for å få et mer sosialt liv, eller for å ikke kjenne så mye på ensomheten? Tips?

Anonymkode: b0d27...e0c

Du graver deg veldig ned her da.

Du er jo selv ansvarlig for å få det bedre.

Oslo er jo ensomhetens by, skal du bli kjent med noen så må du jobbe for det selv. Ingen kommer hjem til å banker på døra, husk at nordmenn er ekstremt vanskelig.

Få noe du liker å drive med, hva med styrketrening 2-3 dager i uken? Lover deg mye utbytte der, var det som snudde mitt liv.

Jeg blir også litt matt av de som bare ser på jobben som livet, uten jobben har de ikke noe å finne på. Trist.

Anonymkode: bfba4...df2

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen! Setter pris på alle forslag og innspill!

Hund er ikke aktuelt bl.a. fordi jeg reiser mye i jobbsammenheng. Akkurat der traff siste post meg litt, for jeg føler jeg ikke har noe liv utenom jobben. Heldigvis liker jeg jobben min, men det ER bare en jobb. 

Skulle gjerne elsket å trene, forsøker meg på det i perioder, men så kan treningsmotivasjonen gå over i enda lengre perioder.

Jeg har et inntrykk av de vennegruppene på facebook gjerne er for de som er yngre enn meg. Sikkert mye pga kvinner på min alder (35 +/-) ofte er i småbarnsfasen (som alle mine venner er). 

Jeg ser på meg litt som en "ungkar" og litt på siden av min vennegjeng/folk på min alder. 

Anonymkode: b0d27...e0c

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som er etablert med mann og barn. Jeg har alltid tenkt at mine single venninner syns det er litt kjedelig å henge med meg og familien min, at de helst vil være med bare meg (gjør jo det av og til, men blir jo såklart sjelden). Jeg elsker å ha de her på middag og rundt oss i hverdagen, være med oss på stranda osv. Kanskje jeg skal spørre de om det litt oftere? Har liksom automatisk tenkt at de syns det er kjedelig..

Anonymkode: b9a1f...527

[AnonymBruker]

Jeg er også singel og barnløs i 30-årene. Akkurat nå er det egentlig bare befriende, da jeg nettopp kom ut av et langvarig forhold som ikke var helt bra for meg. Men jeg ser jo at jeg må omstille livet mitt for å ha et rikt og fint liv i lengden. Det er gjerne sånn at man kun ser og fokuserer på at "alle vennene mine har mann og barn", men er det nå egentlig slik? Kanskje har du noen bekjente eller perifere venner som er single, som kan bli riktig så gode venner hvis du går inn for å bli bedre kjent med dem? 

Du bor jo også i Oslo, der er det mange flere som er single og barnløse langt oppi 30-årene enn i mindre byer. I tillegg er det jo veldig mange muligheter for aktiviteter der, så det må jo være NOE du kunne tenke deg? Du skriver at du går litt tur, men at det også er ensomt. Det finnes nok garantert flere typer turgrupper der som du kan delta i, så blir du kjent med folk samtidig som du får vært i aktivitet i et sosialt fellesskap. Tror du må se mulighetene istedenfor begrensninger med å være singel og barnløs, du er jo fri til å gjøre hva som helst  

 

 

Anonymkode: 8812f...776

[AnonymBruker]

Hva med å melde deg frivillig i røde kors eller lignende? Får masse nye venner gjennom frivillig arbeid.  

Anonymkode: aa0c0...ed7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar alle sammen! Setter pris på alle forslag og innspill!

Hund er ikke aktuelt bl.a. fordi jeg reiser mye i jobbsammenheng. Akkurat der traff siste post meg litt, for jeg føler jeg ikke har noe liv utenom jobben. Heldigvis liker jeg jobben min, men det ER bare en jobb. 

Skulle gjerne elsket å trene, forsøker meg på det i perioder, men så kan treningsmotivasjonen gå over i enda lengre perioder.

Jeg har et inntrykk av de vennegruppene på facebook gjerne er for de som er yngre enn meg. Sikkert mye pga kvinner på min alder (35 +/-) ofte er i småbarnsfasen (som alle mine venner er). 

Jeg ser på meg litt som en "ungkar" og litt på siden av min vennegjeng/folk på min alder. 

Anonymkode: b0d27...e0c

Meg som svarte deg over ang jobb. Jeg er i 40årene og barnløs, selvvalgt.

Når jeg var på din alder levde jeg for jobben, med mye reising. Det var livet, så kjente ikke så mye tomhet på den området, for min del ble det til at jeg ble skikkelig drittlei hele jobblivet. Livet bestod av arbeid, sove og spise.

Så fikk jeg oppvåkningen, med å ha friperioder. Da forstod jeg hvor deilig friheten var, å bare være, Ikke ha så mye å finne på. Jeg startet å reise rundt i verden på egenhånd, først bare småturer for å teste. Etterhvert lengre, da endre man seg som menneske totalt. Bygger selvsikkerhet og trygghet, noe man sjelden gjør i det vanlige A4-livet. I mange andre land er det naturlig å omgås mennesker, såkalt sosial kultur. Mens i norge er det meget anstrengt, å snakke til fremmede er fy, her hjemme må vi som regel arrangere ting for at folk skal delta på noe. Gjerne tvinge folk sammen, litt pinlig spør du meg.

Noen i norge har også lager noe som kalles "skravlekoppen", en kopp som noen kafer har, når man drikker fra denne så skal man sende et signal at det er greit å ta kontakt å "skravle". Da ser du jo hvor tilbakestående norske kan være, når det må slike grep til.

 

Du bør reflektere over hva du ønsker i livet:

- Hva liker du å drive med?

- Hva gir deg glede og motivasjon?

- Trening, vurdert crossfit? Der er det et enormt samhold, kan ikke sammenlignes med å stå alene på et senter. Kan anbefale deg for eks Oslo Crossfit, mange kvinner i din alder der.

- Slutt å sammenlign deg med hvordan andre lever, det er ingen fasit på levestil. Glem A4 og normer.

- Reiser du mye så bør du kanskje ikke gå inn i noe forhold, men vil faktisk anbefale deg en mann som elsker. Har selv hatt det i lange perioder. Kan fungere utrolig bra.

Mine tanker bare 🙂 

Anonymkode: bfba4...df2

[AnonymBruker]

 Jeg har mann og er i 30-årene men barnløs. Alle mine venner er stort sett single, så her er det omvendt. Ikke enig i at alle i 30 årene er gift og har barn. 

Du skriver du har prøvd trening, men ikke hva du har prøvd. Trening hjelper veldig på det mentale og du blir mer positiv. Jeg selv har hatt mye tendenser til depresjon gjennom årene men trening er som en lykkepille. Dersom egentrening ikke funker for deg prøv gruppetimer eller crossfit som ble nevnt her. Det finnes også mye aktivitetsreiser man kan melde seg på sammen med andre. Eller du kan dra på dansekurs eller andre typer kurs. 

Dersom du sjeldent reiser eller har penger til å ha dyr på pensjonat når du ev. reiser skaff deg en katt eller hund. Utrolig mye selskap i et annet levende vesen. 

Og du kan jo forsøke å dra på date, bare for å sosialisere litt selv om det ikke blir noe mer. Dersom du har noen bekjentskaper spør om de ville finne på noe. Eller meld deg som frivillig for å hjelpe andre ensomme.

Oslo er ikke det verste stedet å være singel på.

Anonymkode: 660cb...de9

[AnonymBruker]

Jeg har det ganske likt, bare at jeg har et barn på 8 år. Føler jeg nesten har mer til felles med de som er barnløs og singel, men samtidig er jeg jo ikke lik de siden jeg har et barn. Men har veldig lite til felles med de som har mann og to eller tre barn. Av ene eller annen grunn ser jeg omtrent aldri de som er singel med et barn. Da har de to eller flere, eller de har mann og et barn. Så jeg faller mellom to stoler på en måte. Mye alene jeg og, og har prøvd både HeyVina og HeyGirl. Men når man er 35 er ikke det så enkelt. Eller så har jeg bare truffet feil folk. 

Anonymkode: 5de69...d23

[Sensi]

Rart at de som er ensomme ikke finner hverandre 🙃. Litt sleivete sagt, men hvorfor er det sånn? 
 

Kjære TS. Jeg skjønner deg veldig godt. Tipper livet mitt hadde vært akkurat som ditt var jeg barnløs og singel. 
 

Tenker du må fortsette å finne noe som passer for deg.
 

Hva med å invitere vennene med barn til klubb? Det blir kanskje ikke så ofte, men så utrolig kjekt når en først møtes. 
 

Kan du starte klubb men noen på jobb? 
 

Men ville holdt kontakten med venner med barn. Snart vil disse få mer tid til overs. Da er det fint at du ikke har brent noen broer. 
 
 

[AnonymBruker]

På 9.1.2020 den 21.51, AnonymBruker skrev:

Jeg er, som tittel sier, singel og barnløs og midt i 30-årene (kvinne).

Jeg bor og jobber i Oslo. 

De nærmeste vennene mine er etablerte med mann og barn og jeg ser dem av og til, men ikke så mye som jeg kunne ønske.

Jeg har heller ingen hobbyer eller fritidsinteresser som jeg kan bruke tid på. (Jeg har forsøkt flere typer fritidsinteresserer som trening, frivillig arbeid etc, men jeg finner ingen som passer for meg.) Jeg er heller ikke klar for å date akkurat nå (jobber med en form for kjærlighetssorg).

Derfor er jeg mye alene. Etter jobb blir det ikke til at jeg gjør noe annet enn å dra hjem for så å sitte i leiligheten min. Jeg går av og til turer, men det hjelper ikke på ensomhetsfølelsen akkurat. Det å se inn på barer og kafeer hvor folk hygger seg med venner og kjente er demotiverende. 

Det er ikke enkelt å skaffe seg nye venner i min alder, siden de fleste på min alder er opptatt med sine familier.

Hva burde jeg gjøre for å få et mer sosialt liv, eller for å ikke kjenne så mye på ensomheten? Tips?

Anonymkode: b0d27...e0c

Du skriver at du ikke vil date, men er du en sånn som ønsker deg barn? Hvis ja, så bør du bare være oppmerksom på at den biologiske klokken daler fra det året du fyller 35 år.

Anonymkode: 6d7fa...595