Forelskelse som ikke er gjengjeldt (langt innlegg, men trenger sårt hjelp)

[AnonymBruker]

Jeg har vært god venn med en mann i mange år. Han er det mennesket jeg står nærmest. Vi har mange like personlighetstrekk og en lignende tankegang, noe som gjør at samtalen går i ett og vi blir aldri lei hverandre. Han stimulerer meg veldig intellektuelt, der jeg føler han utfordrer meg og får meg til å bli en bedre versjon av meg selv. Ettersom vi har hatt et nært forhold over flere år kjenner han meg ut og inn. Det er dette som er problemstillingen jeg kommer frem til lengre nede i teksten.

Han har ved flere anledninger uttrykt hvor attraktiv han syns jeg er - både kropp og ansikt. Jeg syns også han er både sjarmerende og attraktiv. Jeg har nok alltid hatt følelser for han som går utover det vennskapelige, men ettersom vi i store deler av vennskapet vårt har vært i hvert vårt forhold har ikke dette vært en følelse jeg har latt gå ut av kontroll. Sommeren i fjor ble vi begge single, og etter en fest der vi begge ble beruset begynte vi å kysse. I ettertid har vi holdt litt på hver gang vi møtes, (vi bor på forskjellige steder og møtes derfor ikke like ofte som før), og når vi ikke ses har vi en flørtende tone over telefon. Selv om det ikke er et forhold er det like vel ikke bare sex. Vi koser, kysser, er intime med hverandre og har dype samtaler. I julen var han hjemme og etter en tur ute var jeg så dum at jeg fortalte han at jeg er forelsket i han. Han fortalte han var forelsket i meg de første årene vi var venner, men ettersom han trodde det aldri skulle bli oss la han det vekk. Han gjengjelder ikke følelsene i dag. Like vel sier han (og viser) at han er veldig tent på meg og finner meg attraktiv. 

Jeg har ved en anledning spurt han hvorfor han tror han ikke gjengjelder følelsene. Grunnen til jeg har spurt er fordi forholdet vi har til hverandre er såpass dypt at den nærmeste sammenligningen jeg kommer på er det man kaller en "sjelsvenn", som vi begge vel og merke syns er et kleint konsept, men like vel er det den beste måten jeg kan forklare vennskapet vårt for utenforstående. Han har akkurat den samme opplevelsen som jeg har av vennskapet, både når det kommer til de dypere samtalene, hvor åpne vi er med hverandre - hvor han har påpekt ved flere anledninger at jeg er personen i livet hans han føler han kan åpne seg mest for. Eneste forskjellen er at hvor jeg har romantiske følelser har han kun vennskapelige. Etter jeg spurte han spørsmålet om "hvorfor", diskuterte vi en god stund dette. Fra mitt ståsted kan jeg ikke forstå hvordan et menneske som kan anse forholdet vårt så dypt som jeg anser det, finne personen attraktiv, tenne på personen, ikke har romantiske følelser. Jeg sa i sammenheng med dette at "da kan vi ikke ha den samme opplevelsen av kjemien mellom oss". Han er uenig med dette argumentet, og mener hans opplevelse av forholdet mellom oss er like sterkt, og man kan fint ha denne kjemien uten at det trenger å være romantiske følelser. Her kommer vi nok alltid til å kun være enige om å være uenige. (Altså mener jeg at man kan ikke oppleve en sånn kjemi med en attraktiv person uten at de romantiske følelsene oppstår).

For å gå videre til det jeg nevnte i slutten av første avsnitt. Han tror grunnen til han ikke har romantiske følelser for meg er fordi han kjenner meg for godt. For å sitere han: "Jeg vet alle grunnene til hvorfor vi passer sammen, men også grunnene til vi ikke passer sammen. Jeg tror når vi har blitt kjent med hverandre på den måten som vi har blitt kjent med hverandre har alt blitt så åpenlyst - både negative og positive sider. Hadde vi vært i et forhold fra starten hadde disse sidene kommet frem i forholdet litt etter litt, men som venner kjenner vi til de allerede og vet derfor hva man går til". 

Vel, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så forelsket i han at det gjør vondt. Virkelig vondt. Har aldri opplevd hverken så sterke følelser eller så sterk kjærlighetssorg før. Jeg spiser nesten ingenting, jeg vil bare ut å drikke og jeg er kvalmt oppslukt i han. Jeg merker jeg begynner å bli klengete, noe som er forferdelig usjarmerende fra min side og ikke slik jeg pleier å oppføre meg. Jeg er fullstendig klar over at det å være klengete er en dårlig taktikk fra min side, men jeg mistet hele kontrollen over meg selv i denne forelskelsen. Det eneste jeg vil er at vennskapet vårt enten skal gå tilbake som før - som jeg selvfølgelig finner høyst urealistisk - eller at han faller hodestups forelsket i meg og vi lever resten av våre liv med masse sex, gode samtaler og mange barn. Både første og siste scenario er nok usannsynlig.  

Selv om han har avvist meg så blankt har jeg enda et lite håp om at han egentlig "der inne" har sterke følelser for meg, men at han enten frykter for at forholdet mellom oss hadde blitt ødelagt på grunn av våre negative sider, som igjen hadde ført til vennskapet vårt hadde blitt ødelagt, eller han er redd for selv å bli såret. At det er lettere å avvise meg her og nå, enn at vi begge skal ende med å bli såret i fremtiden. Men jeg skjønner jo at det ikke er tilfelle. Så nå sitter jeg her. Alene. For meg selv. Griner som bare det. Hører på Min med Sichelle og andre kleine kjærlighetslåter, mens jeg spør om råd til dere kloke kvinner og menn her inne. Hva skal jeg gjøre? Noen som har erfaringer å dele? 

Beklager for et langt innlegg, men det er vanskelig å åpne hjertet sitt på få ord.

Anonymkode: d0f3e...9af

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal jeg gjøre?

Droppe sex, vel. 

Anonymkode: d28ca...8a3

[AnonymBruker]

Det er ikke noe annet å gjøre enn å akseptere at det ikke kan bli dere. Du må akseptere at følelsene du har ikke gjengjeldes, og sånn er desverre livet for de fleste av oss iblandt.  Du er ikke den eneste som har trodd noen er din sjelevenn og at connectionen er så sterk at det må være mer. Det er normalt å kose, kysse og ha lange dype samtaler som friends with benefits/følelsesløs sex også og det er greit at du er klar over så du ikke legger så mye i det i fremtiden. 

Kjærlighetssorg er det værste som finnes mens det står på, og den kan være lenge om man fortsetter  å fantasere om hva som kunne blitt eller om hvordan det var og oppfattes for deg det dere har hatt. Forhold deg til det som er nå, og det er at du må akseptere at dere ikke kan bli noe og at følelsene ikle gjengjeldes.  For å ikke fortsette å pines i mange år så kutt kontakten med han nå i minst et år selvom det virker umulig. Ta en dag av gangen. Du må bli kvitt alle følelser før du kan ha kontakt med han mere som venn, og hvem vet, sannsynligvis om et år er du ikke like blendet av forelskelse mere og merker at det også er andre ting for livet ditt som er viktigere enn han. 

Anonymkode: 2b17f...950

[AnonymBruker]

Og slutt å hør på kjærlighetssanger. Grin ut, men ikke dyrk det. Ikke oppsøk sorgen. 

Anonymkode: 2b17f...950

[AnonymBruker]

Han kjenner deg veldig godt, og vet du vil ha han. Når han da likevel sier han ikke er interessert er det nok ikke så mye håp dessverre

Anonymkode: d3017...0a9

[AnonymBruker]

For et tullprat fra hans side! Han kjenner deg for godt liksom, er det unnskyldningen! Når man må analysere saken så til de grader som dere gjør, er det ikke kjærestefølelser inn i bildet dessverre.

Anonymkode: a7df5...789

[AnonymBruker]

Sannsynligvis liker han deg veldig godt men syns du har noen irriterende trekk eller oppførsel som han føler han ikke kan tolerere som samboere. 
Jeg forstår han, jeg har en jeg er veldig betatt av og vil være hos/ha sex med og kose og ha nærhet av. Men, vil ikke være kjæresten hans fordi han har enkelte ting jeg vet med meg selv jeg ALDRI hadde orket å holde ut med over tid. Det dreier seg noe om materiell status men også om egenskaper hos han. 

Anonymkode: 0c1b4...c9b

[AnonymBruker]

Trekk til deg armene og kom deg unna ei stund, kutt ham ut og ikke bli sirklende rundt ham hekta på et håp om kjærlighet....du klarer ikke å snu ham når han ikke er interessert.

Ikke bli som hun her :

https://p3.no/dokumentar/en-ulykkelig-kjaerlighetshistorie/

Anonymkode: 9a004...469

[AnonymBruker]

Kan finne likhetstrekk med mitt eget forhold. For 20 år siden,,,jeg er nå i 40 åra,,traff jeg en mann jeg fikk et supert forhold til. Han ble forelsket i meg,dengang.  Dessverre kunne jeg ikke gjengjelde følelsene hans,da jeg var i et forhold. Men allerede dengang så jeg hvor gode vi kunne blitt sammen. Så i 20 år var vi de beste venner. Giftet oss på hver vår kant,,,og ble etterhvert skilt begge to. Så fant vi tilbake til hverandre etter noen år,   opp til da hadde vi aldri vært noe som helst fysiske sammen,,,men hadde en utrolig kjemi. Etter alle disse årene,nærmet vi oss og han ble min. Men merk : det var jeg som tok steget.. fordi han er sjenert. Men som den initiativtakende part,,,fordi jeg la til grunn følelsene han engang hadde hatt,mistet vi noe som har skapt ubalanse mellom oss. Han switcha også fra forelskelse til vennemodus da han ikke fikk meg 1.gang. Og så ble jeg " jegeren",,,I mitt nå 3 år lange forhold med ham,,har han aldri virket ordentlig forelsket i meg,,,som han dengang var...Jeg er nok heller ikke hans store kjærlighet,,,det var nok x-kona...Så jeg tror det ligger mye i at menn trenger å være jegeren som etter innsats får sin pris. Hadde jeg visst det jeg vet nå,skulle han fått jakte også 2.gang. Dropp for all del den intime kontakten,om det noen gang skal ha en sjanse . Kommer han ikke til deg da,, så la ham gå. 

Anonymkode: 65da4...178

[AnonymBruker]

Tenker at du kanskje må vise han hva han går glipp av. Distanser deg og la han få tid til faktisk å kjenne litt på følelsene sine.

Det kan også være at det en årsak til at han ikke vil gå videre med deg og det er ikke sikkert at du ønsker å vite det. Feks så hadde jeg følelser for en mann men fant at utseendemessig så manglet han kvaliteter som gjorde at jeg nok ikke hadde funnet han attraktiv etter forelskelsesfasen var over.

Lykke til, ikke vær needy!

Anonymkode: b0019...301

[eller]

Forelskelse er illusjoner. Han har vært forelsket i deg, men hans illusjoner er borte, og han sitter igjen med det som er mellom dere. Det er ikke romantisk kjærlighet, selv om han sikkert har gode følelser for deg. Du derimot, har snublet i illusjonene, og forholdet deres er blitt en big deal for deg. Forelskelser går over og illusjoner brister. Nå er det sannsynligvis han som ser dere best. Det som er best for deg, er å jobbe deg ut av forelskelsen. Er han så fantastisk, er du jo utrolig heldig som har han som venn.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trekk til deg armene og kom deg unna ei stund, kutt ham ut og ikke bli sirklende rundt ham hekta på et håp om kjærlighet....du klarer ikke å snu ham når han ikke er interessert.

Ikke bli som hun her :

https://p3.no/dokumentar/en-ulykkelig-kjaerlighetshistorie/

Anonymkode: 9a004...469

Å herregud. Takk for du delte den linken. Jeg trenger en oppvekker.

Takk for alle svar. Vi har vært bestevenner i 10 år og han er den nærmeste jeg har. Er derfor vanskelig å ta pause fra han, selv om det er kanskje det som må til. Men ettersom han seksuelt finner meg svært tiltrekkende, tror dere det kan være en sjanse han noen gang kan falle for meg?

Anonymkode: d0f3e...9af

[AnonymBruker]

Jeg ville spilt kostbar her. Trekt meg unna og drevet med mitt. Holdt meg selv opptatt. Ikke dyrket forelskelsen og sorgen. Ikke hatt sex med han. Levd livet. Kanskje vil han ha deg likevel etterhvert da, kanskje ikke, og det hele har vært bortkastet.

Anonymkode: 446d0...7a7

[AnonymBruker]

Denne mannen er ikke interessert i deg, og til tross for dine fantasier og dagdrømmer kommer han ikke til å bli det. Han vil ha sex, og så lenge du gir ham det så har han det som plommen i egget. Det er nok dessverre sånn at dere har ganske ulikt syn på hva slags "forhold" dere har, og du lever i en drømmeverden som han holder deg fanget i - fordi du lar ham.

Når en mann kan påvirke deg så enormt at det blir nesten som en avhengighet er det noe som ikke er helt som det skal. Jeg tror du legger vanvittig mye i noe som ikke betyr en dritt for ham, og at du av uante grunner har skapt deg en illusjon som han spiller på for å holde deg på gress. Hadde han hatt et ønske om å være sammen med deg hadde dere vært sammen for lenge, lenge siden.

VIl du virkelig deg selv så vondt at du vil fortsette å la deg bruke? Våkne opp..

Anonymkode: f9c0c...4ba

[AnonymBruker]

Jeg får virkelig vondt av deg og jeg skjønner hvordan du har det, for jeg har opplevd noe lignende. For din egen del bør du slutte å ha sex med han. Selv om hele kroppen skriker etter nærhet med han så må du slutte. Nærheten og følelsene vil bare pleies så lenge du ligger med han. Trekk deg unna han en periode, gjerne fortell han det hvis dere har et så åpent vennskap. Så kan du be til høyere makter om at han får en oppvåkning og ser at han egentlig vil ha deg. 

Anonymkode: ca692...24d

[AnonymBruker]

På 9.1.2020 den 14.34, AnonymBruker skrev:

Å herregud. Takk for du delte den linken. Jeg trenger en oppvekker.

Takk for alle svar. Vi har vært bestevenner i 10 år og han er den nærmeste jeg har. Er derfor vanskelig å ta pause fra han, selv om det er kanskje det som må til. Men ettersom han seksuelt finner meg svært tiltrekkende, tror dere det kan være en sjanse han noen gang kan falle for meg?

Anonymkode: d0f3e...9af

NEI DET ER IKKE EN SJANSE FOR AT HAN FALLER FOR DEG. Beklager at jeg skriker det ut kjære, jeg har selv vært der du er, i 10 år, det tok SÅ mye å rive meg løs. Når jeg først kom meg ut av avhengigheten, av hekten, så jeg hva for en feig og manipulerende mann han egentlig var. Min visste jeg elsket ham, han visste han hadde meg i sin hule hånd, han fikk sex, støtte, kjærlighet og oppmerksomhet når han ville ha det, og siden vi ikke var sammen, trengte han ikke å prioritere meg eller å gi meg de samme tingene når JEG hadde behov, bare hvis han hadde det. 

Sex for meg er viktig, kjærlighet for meg er viktig, jeg kan ikke bli avvist for så å leke forhold når det passet "eksen" min. Så jeg tok all styrke jeg kunne samle sammen i min verden, og jeg trakk pusten, og jrg sa "jeg elsker deg, jeg ksn ikke lenger gjøre dette her, det skader meg, det er ingen klare grenser eller skiller mellom oss, jeg kan ikke forholde meg til dette som skjer nå uten en ordentlig avklaring, jeg må trekke meg litt vekk og ha tid for meg selv". Hvor var bestevennen min da? Han var ikke der, han forstod at jeg hadde sett gjennom ham, at han var blitt altfor bortskjemt, at han fikk hva han ville fordi JEG hadde følelser. Og jeg så hvor tarvelig det er å utnytte at noen elsker deg for å få knulle godt. 

Så du.. tenk over om denne mannen virkelig ER så jævla fantastisk som du føler han er, eller om det er litt mer mellom linjene her. 

Anonymkode: 7c2dc...578

[AnonymBruker]

TS her. For alle dere kvinner som er håpløst forelsket i en venn, (og som nå leser dette innlegget og dets kommentarer), og med det får et dystert bilde av situasjonen: Her kommer en oppdatering. Han liker meg visst like vel. Woop woop!

Anonymkode: d0f3e...9af

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. For alle dere kvinner som er håpløst forelsket i en venn, (og som nå leser dette innlegget og dets kommentarer), og med det får et dystert bilde av situasjonen: Her kommer en oppdatering. Han liker meg visst like vel. Woop woop!

Anonymkode: d0f3e...9af

Jaha? Hva har skjedd ? 

Anonymkode: 4cb82...689

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. For alle dere kvinner som er håpløst forelsket i en venn, (og som nå leser dette innlegget og dets kommentarer), og med det får et dystert bilde av situasjonen: Her kommer en oppdatering. Han liker meg visst like vel. Woop woop!

Anonymkode: d0f3e...9af

Herlig!!
Jeg leste historien din, og den kjente jeg meg igjen i, skjønner du. Hadde jeg sett innlegget før, ville jeg lagt inn kommentar på at det ordnet seg for meg. Han og jeg hadde vel kanskje mer et forhold-aktig forhold enn det du skildrer, men han bedyret lenge at han ikke hadde så veldig mange romantiske følelser for meg. Likevel fortsatte vi å være sammen, og det kom for en dag frem at det hadde vokst frem ordentlige følelser fra hans side som han bare ikke helt turde kjenne på før pga bagasje og trust issues og alt mulig. Gått snart to år nå og vi har det så fint, vi, så! 
Godt å høre at det ordnet seg for deg :))

Anonymkode: 72164...435

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. For alle dere kvinner som er håpløst forelsket i en venn, (og som nå leser dette innlegget og dets kommentarer), og med det får et dystert bilde av situasjonen: Her kommer en oppdatering. Han liker meg visst like vel. Woop woop!

Anonymkode: d0f3e...9af

Dette er bare en tulletråd. Good luck next time. Ingen menn bare forandrer seg på minuttet og vil plutselig ha en dame de aldri har likt vet du. Han juger bare for å få litt nærhet, en annen kvinne han heller ville ha avviste han. Du er siste valget dessverre. Men vil du leve en løgn med en mann som tar til takke med deg og utnytter deg så vær så god ☺️ Han elsker deg i hvert fall ikke og vil heller aldri gjøre det

Anonymkode: e0ab3...bca