AnonymBruker Skrevet 8. januar 2020 #1 Skrevet 8. januar 2020 Og hvordan håndterer du det i voksen alder? Anonymkode: 4f911...5dd
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2020 #2 Skrevet 8. januar 2020 Ja. Jeg kuttet kontakten med dem. Anonymkode: cc3e7...f3d 1
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2020 #3 Skrevet 8. januar 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja. Jeg kuttet kontakten med dem. Anonymkode: cc3e7...f3d Hvor gammel var du da du kuttet de ut? Og hvor lenge hadde du vurdert å gjøre det? Anonymkode: 4f911...5dd 1
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2020 #4 Skrevet 9. januar 2020 Ja og det varierer på hvordan jeg håndterer det. Noen ganger hånteres det ikke i det heletatt. For det beste er å ignorere dem. Men det funker ikke bestandig man får jo så dårlig samvittighet. Nei d er vondt å skille det fra godhet og manip.. man vet aldri. Man er aldri trygg. Anonymkode: 44429...c7d 1
Aragorn ll Elessar Skrevet 9. januar 2020 #5 Skrevet 9. januar 2020 Jeg har en manipulerende far, jeg kuttet all kontakt med han. 1
mammahjarte Skrevet 9. januar 2020 #6 Skrevet 9. januar 2020 Nei det har eg ikkje. Har du prøvd speiling? Å gjera det som dei gjør mot deg tilbake?
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2020 #7 Skrevet 9. januar 2020 Nei og ja. Jeg vil si ja, men tror ikke vedkommende er 100% klar over det selv. Mer sånn forsvarsmekanisme som blir til hersketeknikk og følelsesmessig utpressing. Jeg har distansert meg, men føler ikke jeg har «rett» til å bryte kontakten helt selv om jeg ikke føler noen tilknytning til personen. De få gangen vi sees spiller jeg høflighetsspillet, også er jeg overfladisk koselig på tlf. Tar ingen kamper og sier meg sjelden uenig eller går inn på vanskelige tema. Begrenser også antall timer sammen for å unngå dårlig stemning. Anonymkode: 51d78...995 1
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2020 #8 Skrevet 9. januar 2020 22 timer siden, AnonymBruker skrev: Nei og ja. Jeg vil si ja, men tror ikke vedkommende er 100% klar over det selv. Mer sånn forsvarsmekanisme som blir til hersketeknikk og følelsesmessig utpressing. Jeg har distansert meg, men føler ikke jeg har «rett» til å bryte kontakten helt selv om jeg ikke føler noen tilknytning til personen. De få gangen vi sees spiller jeg høflighetsspillet, også er jeg overfladisk koselig på tlf. Tar ingen kamper og sier meg sjelden uenig eller går inn på vanskelige tema. Begrenser også antall timer sammen for å unngå dårlig stemning. Anonymkode: 51d78...995 Føler på det samme. At vedkommende behandler meg som han ble behandlet av sin far. Etc. Men jeg blir så nedbrutt og får dårlig selvbilde. Jeg når ikke frem når jeg sier ifra om dette heller. Så etter å ha bitt det i meg meg i mange år må jeg nesten distansere meg. Jeg orker ikke mer unødvendig kritikk... Anonymkode: 4f911...5dd 1
Missbehave Skrevet 9. januar 2020 #9 Skrevet 9. januar 2020 Min mamma. Kuttet henne ut av livet mitt flere ganger (første gang da jeg var 12, så 16, 18. Og flere ganger etter det), men nå har hun alltid funnet en måte å igle seg inn på meg igjen. Kuttet henne ut i fjor (var 27) og har ingen planer om å la henne komme inn i livet mitt igjen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå